Utskjelt vinner

Mandag fikk han huden full fordi han ikke fulgte lagets taktikk. I går var Thomas Lövkvist tilgitt etter at han overtok den rosa ledertrøya.

En lettet Thomas Lövkvist drar på deg den rosa ledertrøya og kan glemme utskjellingen han fikk dagen før.

Sykling på aller øverste nivå er lagsport, og det aksepteres ikke at noen setter seg selv foran laget. Svenske Thomas Lövkvist fikk en ordentlig overhøvling mandag etter at han ikke hadde sluppet seg ned sammen med Edvald Boasson Hagen for å dra opp Mark Cavendish etter at en velt delte feltet.

–Akkurat nå er han tilgitt, men han må aldri mer glemme at laget alltid kommer først, sa Team Columbia Highroads sterke mann og eier Bob Stapleton like før Lövkvist fikk overlevert ledertrøya i går.

Kanskje var det akkurat det at han ikke hjalp Cavendish som ga ham de ekstra kreftene i går. For det var overveldende å se hvor lett svensken satt med helt i teten opp det siste fjellet. Han ble nr. syv, og det holdt akkurat til ledelse to sekunder foran etappevinner Danilo Di Luca.

Måtte slippe.

Boasson Hagen var imponerende lenge med opp fjellet, men måtte gi nesten to minutter mot slutten.

Likevel var nok stemningen hos de to romkameratene god i går kveld. Lövkvist og Boasson Hagen er like som typer: De trives best på sykkelen og ikke foran kamera og mikrofonene.

Mens sykkelsporten har fått et voldsomt oppsving i Norge de siste årene, sliter de svenske rytterne med å få den oppmerksomheten de mener de fortjener. Da Lövkvist i fjor kjørte fem etapper av Tour de France i den hvite ungdomstrøya, ble det knapt lagt merke i de største avisene. Lövkvist har resultater og utseende til å bli en profil.

–Men da må man trives i media. Det gjør jeg ikke – akkurat som Edvald, sa svensken til Aftenposten tidligere i år.

Vant Giro’en.

Men stiller man klokken tre-fire tiår tilbake, var det annerledes i vårt naboland. Svenske sykkelryttere hadde da et godt forhold både til folket, pressen og ikke minst Italia Rundt. Aller størst var det da Gösta «Fåglum» Pettersson dundret over mål på velodromen i Milano i 1971 og sikret seg sammenlagtseieren. Pettersson, som ikke vant noen etapper det året, hadde en stil og taktikk som minner noe om Lövkvists. Litt defensiv, men ekstremt flink til å være med i de riktige bruddene.

Tommy Prim ble nr. to sammenlagt både i 1981 og 1982, nr. fire i 1980 og 1985, og hadde den rosa ledetrøya på én etappe. I tillegg til de to har Bernt Johansson (nr. tre totalt i 1979), Alf Segersäll og Glenn Magnusson vunnet etapper i Giro d’Italia.

Lance Armstrong holdt overraskende godt følge i går og var bare 15 sekunder bak vinneren i mål.

–Bena var bra og jeg holdt nesten helt inn. Ikke verst for å være den første klatringen, var meldingen fra amerikaneren til sine Twitter-lesere.