Sport

Roger Gjelsvik måtte gi opp munn-til-munn og slippe vennen sin fra seg i havet

– Det var det verste som kunne ha skjedd. Det har preget meg hver dag siden, forteller Roger Gjelsvik.

MANGE MINNER: Roger Gjelsvik har levd et rikt liv i idretten. Det som skjedde da Christian Gundersen døde for 21 år siden har preget ham siden.
  • Øystein Vik

Det var mars 1997 og hele landslaget i kappgang var på treningsleir i Portugal. Sjøen så fristende ut og utøvere og støtteapparat skulle bare ta en spontan badetur. Men under det blå Atlanterhavet var det livsfarlige understrømmer. Flere fikk store problemer. Kappgjengeren Christian Gundersen bidro til å redde en treningsvenninne, men klarte ikke å komme inn igjen selv.

En uke seinere ble Gundersen funnet død i en alder av 23 år av en portugisisk fisker.

SAVNET: Da Christian Gundersen ble minnet i Biskopshavn kirke ble det trukket frem at han var blant Norges fremste idrettsutøvere. Men også en sønn, bror, kjæreste og venn som alltid tenkte mer på andre enn seg selv.

– Jeg lå alene med Christian i vannet og tok munn til munn mens jeg var der ute. Men til slutt måtte jeg bare slippe ham, forteller Roger Gjelsvik.

Den tragiske hendelsen fikk stor oppmerksomhet da det skjedde for drøyt 21 år siden. Nå er Roger Gjelsvik – trener og leder i bergensklubben TIF Viking – blitt 50 år. I anledning dagen intervjuer BT Gjelsvik for å se tilbake på en lang karriere i idretten og for å løfte frem noen av utfordringene han ser fremover (mer om det seinere).

Gjelsvik har jobbet med store utøvere som Trond Nymark, Eirik Verås Larsen, Kristian Blummenfelt og Håvard Holmefjord Lorentzen. Men tapet av Gundersen er det som står tydeligst igjen når han ser tilbake.

– Det var et kjempetap, og det verste som gikk an å oppleve. Det har preget meg siden og formet meg som menneske, sier Gjelsvik.

YNGRE GJELSVIK: Roger Gjelsvik møtte leder i gangforbundet Dag Gaassand etter den tragiske ulykken i Portugal.

– Vanlig må være greit nok

Som trener for blant andre tidligere verdensmester Nymark, som hovedcoach i Olympiatoppen og som leder i bergensklubben TIF Viking er Gjelsvik ofte i mediene. Men det er breddeidretten og hvordan ungene våre skal vokse opp som kanskje engasjerer ham aller mest.

På en kafé i Skostredet, et lite stykke unna der han vokste opp i Sandviken, snakker han seg varm om dette favorittemaet: At barn må få være barn, og at barn må få være helt vanlige. Da Gjelsvik vokste opp på 1970-tallet var det helt greit å være vanlig. Slik er det ikke lenger, mener han.

– Foreldre er ekstremt opptatt av at barn skal skille seg ut. Vi legger et vanvittig prestasjons- og karakterpress på barna våre. Og lykkes vi ikke, så er det lærerens eller trenerens feil. Hvorfor skal vi rushe dette så mye? spør Gjelsvik.

Kravet om at barn skal skille seg ut, er en trussel mot fellesskapet, mener Gjelsvik. Innvandringen fra land med et annet kvinnesyn enn det norske har også gjort det vanskeligere for alle barn å gå gjennom den samme møllen, mener idrettslederen.

Dusjing er et symptom på at fellesskapet er truet. Gjelsviks egen opplevelse er at dusjingen i Vikinghallen etter trening er redusert til en femtedel av hva det var for et par tiår siden.

– Du kan ligge med fem damer på Ex on the Beach – og folk ser på det – men så kan du ikke dusje sammen med lagkameratene dine etter trening. Da er det noe alvorlig galt, sier Gjelsvik. Han mener det har skjedd noe med hvordan barn har det, og synet på kroppen deres, når de ikke tør å dusje sammen.

SAMARBEIDET: Roger Gjelsvik (til v.) var Trond Nymarks trener i mange år. – Jeg hadde ikke en ferie med familien mellom 1994 og 2009 der Trond ikke var med. Treningen måtte opprettholdes.

Frykter at kvinnekampen blir satt 100 år tilbake

Gjelsvik reagerer på at flere unge jenter ikke får være fysisk aktive. I hvert fall ikke sammen med andre gutter.

– Jenter kan ikke dusje sammen, de står der i bikini hvis de skal gjøre det. Og nå kommer det båser. Det er helt feil vei å gå.

I Bergen arrangeres det blant annet kjønnssegregert svømmeundervisning i regi av kommunen.

– Skal vi tilbake til separat gym eller svømming for gutter og jenter? Vi kan ikke akseptere det. I mine øyne er kvinnekampen satt 100 år tilbake dersom gutter og jenter ikke kan ha gym og svømming sammen.

At unge jenter driver idrett med hijab truer også verdien med at barn får være barn, og at de får være like andre barn, mener Gjelsvik.

– Jeg tror ikke det er mange idrettslag i Bergen som ikke har håndballtreninger med hijab nå. Skal vi være ettergivende på dette punktet? Vi hadde jo aldri akseptert det om en gutt ville spille i caps. Dette handler ikke om religion, men at vi må stå opp for at vi er likeverdige.

SAMARBEIDER MED OL-VINNERE: Roger Gjelsvik har arbeidet tett med skøyteløperne som tok gull i OL tidligere i år. Han er også tett samarbeidspartner med en annen idrett der Bergen er i førersetet – triatlonlandslaget.

– En myte at alle kan bli det de vil

Gjelsvik nevnte Ex on the Beach. Han er sterkt kritisk til hvilke personer unge i dag ser opp til og hvilke verdier de drives av.

– Der må idretten være en motvekt som står for hardt arbeid – i motsetning til alle de kjappe løsningene ungdom i dag blir presentert for.

Gjelsvik er tydelig. Ikke redd for å si det han mener. Klare beskjeder er noe han tror på. Han har fått noen selv. Først da han som ungdom trodde han skulle bli baker som sin far.

Men faren sa «glem det». Han mente sønnen ikke passet til å stå opp grytidlig hver dag for å bake og ikke arbeide med mennesker. Gjelsvik innså seinere at faren hadde rett.

Så da Gjelsvik var 19–20 år og ikke kom med på det nye kappganglandslaget fikk han enda en tydelig beskjed. Selv om han ifølge seg selv var bedre enn flere enn dem som ble tatt ut på det tidspunktet, ble han droppet.

– Treneren min kalte meg inn på teppet og sa: «Du må slutte med kappgang. Du kan ikke bli god i kappgang. Ha det bra!»

Gjelsvik ble sur, men skjønte at treneren hadde rett. Gjelsvik hadde rett og slett ikke talent til å bli en kondisjonsutøver i verdensklasse. All tenkelig trening hadde bare gjort at han ble en middelmådighet. Nå tenker han at flere barn burde få en slik beskjed.

– Det er en myte at alle barn kan bli det de vil bare de jobber hardt nok for det. Sannheten er at man bare kan bli skikkelig god i noen veldig få ting. Det burde flere tatt konsekvensen av.

Hva som er det viktigste med idretten, er Gjelsvik ikke i tvil om.

– Det at barn lærer gleden ved å være fysisk aktive, noe de kan ta med seg resten av livet.

Les mer om

  1. Toppidrett
  2. Eirik Verås Larsen
  3. Sverre Lunde Pedersen
  4. Hijab
  5. Likestilling
  6. Innvandring
  7. Idrett