Sport

«Symbolet på at dette er olympiske leker uten like for Norge»

KOMMENTAR: Norsk idrett må ikke ta suksessen for gitt, skriver Ola Bernhus.

Håvard Holmefjord Lorentzen brøt en ny barriere da han vant norsk OL-gull på 500 meter. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

  • Ola Bernhus
    Ola Bernhus
    Kommentator, Aftenposten

Håvard Holmefjord Lorentzen vant med én hundredel, hopperne var overlegne i laghoppingen. Selvfølgelig, holdt vi på å skrive, dette er Norges leker.

Men så høye på pæren bør vi ikke være.

Når det blir gull på 500 meter skøyter etter 70 års forgjeves slit, kan det stå som symbolet på at dette er olympiske leker uten like for Norge. I løyper og bakker, på is og snø. Utlendingene gir seg over. Vi også.

Lorentzens medalje var Norges 27. i disse lekene, én mer enn Lillehammer og Sotsji. Nå er vi på 28 etter hoppernes oppvisning. Vi kommer til å passere målsettingen om 30 medaljer og blir sikkert beste nasjon, for det er mange norske medaljeøvelser igjen.

Slik er det mulig

Olympiatoppens sjef, Tore Øvrebø, rennes ned av skryt fra utenlandske ledere. Hvordan får Norge det til, en nasjon med bare 5 millioner mennesker?

Men svaret bør ikke ha med antall innbyggere å gjøre. Svaret bør ha ord som profesjonalitet, holdninger og ressursbruk.

Det er ikke 80 millioner tyskere som driver med de vinteridrettene Norge elsker høyest. Det er derimot slik at Norge har høyere kvalitet i en rekke idretter enn tyskerne og andre som deltar i OL.

For å dra en sammenligning: De norske håndballjentene på 80-tallet ble regnet som sjanseløse mot Sovjetunionen og DDR, de andre var jo så mye større.

Spiller ingen rolle, sa trener Sven Tore Jacobsen. De har ikke flere spillere på banen enn oss. Kvalitet i idrett har lite med kvantitet å gjøre.

Les også

NRK-profil mener Lorentzen-gullet overgikk Lillehammer-bragden. Her er det freidige svaret fra Johann Olav Koss.

Håvard Holmefjord Lorentzen vant OL-gull med én hundredels margin. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Målet: Mest mulig gull

Da Olympiatoppen ble opprettet, var målsettingen klar og enkel: Skaff flest mulig medaljer til Norge. Prioritet ble lagt på de idrettene der Norge kunne vinne mest, nå toppen og holde seg der.

Den første lederen, Bjørge Stensbøl, stilte bestemte krav. Den som vil bli best, må trene best, ha det beste utstyret, ha det beste støtteapparatet. Resultatene var overveldende, og de kom fort.

Og siden har vi stort sett vært der oppe. Men dette er idrett, det går i bølger.

Spesielt etter sommer-OL i London 2012 var skepsisen stor. Og da Tore Øvrebø tok over etter Jarle Aambø som medaljesjef i 2013, fulgte diskusjonen om norsk målsetting.

Er ikke også Øvrebø for slapp i klypen?

Han likte ikke å stille klare medaljekrav. Det er så mye som kan skje i et OL, å tenke på tall er ganske urimelig, mente han.

Les også

På denne isen startet Lorentzens reise: – Det var ikke noe spesielt med ham

Håvard Lorentzen med det norske flagget etter OL-gullet. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Han flesket til

Men foran dette OL i Sør-Korea gikk han likevel ut i god tid. Vi skal ta 30 medaljer, sa han, fire mer enn vi tok i 1994 og 2014. Kravene må være deretter.

Og nå er vi snart der, med nesten en uke igjen av lekene.

Stort. Men vi vet hva som kommer.

Vi skal ikke spå at det går dårligere i Beijing om fire år. Men idretten, så lite forutsigbar som den ellers er, er ganske klar på én ting. Etter full klaff må pilen snu, før eller senere.

Det er idrettens naturlov, slik det også ligger motgang og slit bak hver gullmedalje. Ingen av de norske triumfatorene i Pyeongchang har hatt et idrettsliv uten motgang, ikke andre idrettsutøvere heller. Skuffende resultater, skader, uflaks, formsvikt – det er et like godt grunnlag for fremtidig suksess som treningsslit og vinnervilje.

Slik er idretten som livet ellers – man må gjøre seg fortjent til gode dager.

En gang kommer svenskene til å le av oss igjen, slik som i langrenn på 80-tallet. Imens får de fortsette å påpeke at det er ishockey som teller, ikke det nordmennene driver med.

Men de misunner oss, det kan vi være sikre på.

Les mer om

  1. OL