Sport

- Historien om tyskertøsene er feid under teppet

Norsk toppsvømmer har en fascinasjon for jentene som ble sett på som landssvikere. Nå er historien deres blitt bok.

Monica Waage Johannessen viser frem boken hun har skrevet. Privat

  • Mette Bugge
    Aftenposten

Samtidig med full satsing på svømmingen, har Monica Waage Johannessen (26) maktet å skrive bok.

«Tyskertøsene» er tittelen på boka som nettopp er kommet ut. Den handler om myndighetenes behandling og befolkningens reaksjoner på at det under 2. verdenskrig var mange norske kvinner som innledet et forhold og fikk barn med tyske soldater.

De ble sett på som landssvikere, til tross for at de ifølge norsk lov ikke gjorde noe galt med sitt tyske kjærestevalg.

Les også

I fjor skapte det mye hodebry for hopperne - nå har FIS tatt grep

Søster har vært sparringpartner

Monica Waage Johannessen fra Karmøy, bosatt i Bergen, har vært på landslaget i svømming i mange år. Stafettbronse fra EM er noe av det hun setter høyest. Tvillingsøsteren Cecilie har også vært dedikert til svømmingen, og de to har hatt mye glede av hverandre som treningspartnere.

I Bergen Svømme Club (BSC) er de så desidert to av profilene.

Stolt av EM-innsats

For flere år siden dro søstrene til Bergen, utelukkende på grunn av idretten. Monica har fått med seg mye, blant annet norsk rekord på 50 meter fri, mange finaler i World Cup, og på 50 og 100 meter butterfly har hun flere ganger kvalifisertseg til semifinale i EM,samt vært med på VM flere ganger, i en idrett som er blant de store i verden.

Søsteren Cecilie, som også har vært en viktig sparringpartner i bokskrivingen, har bronse fra World Cup på 800 fri, og var på samme lag som søsteren da Norge kom på pallen under 4x50 medley mix under kortbane-EM i Chartres, Frankrike i november 2012.

Les også

For familien Bustos ble idretten i Norge en helt ny og annerledes verden

To tanker i hodet samtidig

— Hele tiden, samtidig med toppidrettssatsing, har jeg vært student på heltid, blant annet med fagene historie og psykologi, sier Johannessen. Hun fikk også med seg et par års studier/svømming i USA for noen år siden.

Interessen for krigen har alltid vært der. Oldefar satt i konsentrasjonsleiren i Sachenshausen, og har fortalt mye.

Og da hun leste mer om de såkalte tyskertøsene, eller tyskerhorene som de også ble kalt, ble hun nysgjerrig på hvordan dette kunne skje, og hva som skjedde med dem.

— Jeg tok masteroppgave på dette, og da kom bokprosjektet opp. Jeg ble oppfordret til å publisere funnene i masteroppgaven, og fikk den siste dytten som jeg trengte.

Fordi svømmingen også har betydd så mye, har Johannessen hatt fullt program over lang tid.

— Jeg har vært i bassenget hver dag klokken 06.15 for den første økten, etterfulgt av styrketrening tre ganger i uken. Fra 10 til to har jeg jobbet med boken før ny svømmeøkt og deretter basistrening. På kvelden er det blitt studier eller å være sammen med venner.

NM i mars blir neste utfordring, men nå er hun spent på mottagelsen av boken.

Sakene ble henlagt

Johannessen har funnet frem til flere opplysninger som gir et nytt innblikk i denne historien:

— Kvinner som anmeldte menn for å ha klippet og slått dem fordi de var ansett som tyskerjenter, opplevde at sakene ble henlagt, til tross for klare bevis. Det kunne ligge tilståelser og vitneutsagn til grunn, uten at det ble gjort noe med.

— Myndighetenes rolle gikk fra å være svært vilkårlig i den første frigjøringsperioden til å bli mer systematisk. Dette gjenspeiler seg i mindre handlingsrom for lokale myndigheter. Det ble etter hvert klare regler for hva lokale myndigheter kunne og ikke kunne gjøre. Dette var ikke på plass før høsten 1945, som vil si at perioden mai til august var preget av lokalt skjønn og vilkårlig behandling.

— Ulike myndighetsnivå samarbeidet om å løse «tyskerjenteproblemet». Det gjaldt blant annet politi og hjemmestyrker, helseråd, helsedirektoratet, ulike stortingsutvalg, og utstedelser av anordninger og lover. Ordbruken i anordningene signaliserer at myndighetene ønsket å straffe tyskerjentene.

— Kvinner som giftet seg med tyske soldater opplevde å bli fratatt sitt norske statsborgerskap. Anordningen, som ble til lov, hadde tilbakevirkende kraft, og var derfor grunnlovsstridig. Kvinnene ble deportert til et krigsherjet Tyskland.

Er historiker, vil bli lektor

Målet med studiene er å bli lektor, og 26-åringen gleder seg til å undervise.

— Jeg synes akkurat det feltet jeg har konsentrert meg om i boken gir mye innsikt. Mye av historien om tyskerjentene er feid under teppet. Det er viktig å få frem flere siderom denne saken.

Karmøyjenta har vært aktiv svømmer siden hun var ti år gammel. Hun er usikker på hva det blir til fremover.

— Jeg begynner å kjenne at jeg er ferdig med svømming på internasjonalt nivå, men skal ikke gi meg helt nasjonalt. Idretten er en viktig del av livet mitt, sier forfatteren.

Les mer om

  1. Svømming

Relevante artikler

  1. NORGE

    De ble satt i leirer, fratatt statsborgerskap og sendt ut av landet. Nå gir Erna Solberg tyskerjentene en unnskyldning.

  2. A-MAGASINET

    Tyskerjentene har noe til felles med kvinner i krig i dag: Nasjoner, soldater og krigsherrer mener de eier kroppene deres.

  3. A-MAGASINET

    Det var krig. Det ble kjærlighet. Else Gabler ble kalt «tyskertøs», men angrer ingenting.

  4. A-MAGASINET

    – Hun ville rømme fra fordømmelsen mot «tyskertøsene», og fikk det bare til på denne måten

  5. NORGE

    Statsminister Solberg: Tyskerjentene behandlet i strid med Grunnloven

  6. SPORT

    Stortalentet (17) knuser rekorder: – Hun er allerede en av de beste i Norge