Landslagskontrakter i spill: – Belastningen er ekstrem. De ser knapt nok familien
Punktum skulle settes etter OL. Nå må landslagstrenere og sportssjefer finne ut om de kan ta enda et år.
– Det er mange som teller på knappene. De bruker like mye tid som utøverne. Belastningen er ekstrem. De ser knapt nok familien. Mange har sagt hjemme at det snart er over, sier Roger Gjelsvik i Olympiatoppen.
Han er coach for flere idretter, følger opp trenere og samarbeider med særforbundene.
Gjelsvik kjenner til flere som «definitivt må gå noen runder til» med hensyn til hva de skal gjøre fremover. Det samme gjør kollega Michael Jørgensen, som etter påske vet at flere særforbund må legge en ny strategi for å takle enda et år før OL skal avvikles i Tokyo.
– Dette er en komplisert sak. Det er noen trenere som har tenkt seg videre i karrieren. Vi står overfor noen interessante situasjoner som må løses, sier Gjelsvik.
Det er mange kontrakter i spill, og mange kabaler som må legges. Hvem skal forlenge, hvem skal ta ett eller flere år til?
– Mange særforbund må starte om igjen med sine trenere og sportssjefer, sier Michael Jørgensen, som blant annet har ansvaret for kampsport og bryting.
Det er opp til hvert enkelt særforbund hvordan de skal håndtere denne situasjonen, men Olympiatoppen bistår som diskusjons- og sparringpartner.
Langrennsstjernen hyller dem som står i førstelinjen: – Helt avgjørende for å håndtere krisen vi er oppe i
Får personlige konsekvenser
– Nå er det viktig å puste med magen, sier sommeridrettssjef Marit Breivik i Olympiatoppen.
Hun har godt overblikk over alle sommeridretter og trenere som er der.
– Trenerne har nære relasjoner til sine utøvere. Hovedinntrykket er at mange vil fortsette, men det er viktig å finne ut hva konsekvensene blir med ett års utsettelse. Forlengelse av kontrakter har åpenbare personlige og familiemessige konsekvenser.
Trønderen opplyser at det normale er å jobbe i fireårssykluser.
– Kontrakter må reforhandles, og det skjer mellom trenere og særforbund. Olympiatoppen går ikke inn med mindre de trenger hjelp fra oss.
Hun opplever trenerne som konstruktive og løsningsorienterte, også når det gjelder å få til samspill med utøverne i koronatiden.
Kontraktene går ut
Sportssjef Eirik Verås Larsen i padling er én av dem som har en kontrakt som går ut dette året. Han har med seg de tre landslagstrenerne Tom Selvik, Jacob Norenberg og Morten Ivarsen, som er i samme situasjon.
– Kontraktene deres går ut til høsten. Vi har hatt en runde på det allerede. Vi må vite hvem som er med videre. Så blir det opp til styret og generalsekretær og si at de vil betale for det samme, sier den dobbelte OL-mesteren Verås-Larsen.
Han har også en utløpende kontrakt og har forholdt seg til det, men:
– Jeg har lyst til å ta et år til, for å fullføre det prosjektet vi har startet nå. I bakhodet er det slik at jeg ikke kommer til å ha denne jobben for alltid. Men om det hadde vært slutt nå eller etter OL, tør jeg ikke svare på, sier Verås Larsen.
Han vet i alle fall at ordningen padling gikk inn for i høst med å fordele reisebelastningen på flere trenere, har vært lurt.
– Mange trenere i idretten har kanskje vært i systemet i fire-fem år. De er utbrent og ønsker ikke å fortsette. I padling mener vi at vi ikke sliter ut trenerne, samtidig som vi sprer kunnskapen på flere. Da er vi mindre sårbare, systemet mer bærekraftig. Vi står ikke i et tomrom etter fire år.
Langrennsstjernen hyller dem som står i førstelinjen: – Helt avgjørende for å håndtere krisen vi er oppe i
Har begynt i ny jobb
Landslagstrener Sebastian Kartjord i BMX har også en kontrakt som går ut etter OL. Han har allerede begynt i ny jobb, der han har leid seg ut til syklingen.
– 1. august skulle vært avslutning, forteller 32-åringen fra Sandnes.
Han har blant annet ansvaret for Tore Navrestad, som kan bli en outsider i Tokyo. Treneren ønsker ikke å la ham i stikken.
Kartjord er driftssjef for et interkommunalt selskap som samarbeider med fire kommuner som står bak den nye velodromen som bygges i Sola. Han har vært landslagstrener i fem år allerede.
– Klart det er en belastning for familien. Å ta ett år til er ikke bare, bare, sier Kartjord, som har kone og to barn.
Han tror likevel det skal bli mulig å fortsette i dobbeltrolle ett år til, for en periode fremover blir det mer stille siden det ikke er konkurranser. I fjor hadde han drøye hundre reisedøgn i året, som ikke er veldig mye sammenlignet med en del andre trenere. Men likevel nok.
– Når du er borte fra familien fem helger på rad i forskjellige verdensdeler, merkes det.
Han ønsker ikke å komme dit han vet noen kolleger er:
– I årenes løp har jeg opplevd flere kolleger som er blitt alene på grunn av belastning og fravær.
Turorientering – idretten som eksploderte
Sjefen skulle videre
Landslagstrener Johan Flodin i roing gledet seg veldig til OL og Paralympics. Fire båter er kvalifisert, og flere kan bli det. Han skulle til høsten avslutte åtte suksessrike år som landslagstrener.
– Det var planen Jeg hadde imidlertid ikke klart å se meg selv i speilet hvis jeg hoppet av nå.
Han har foreløpig ikke forhandlet med roforbundet, men regner med at det går i orden.
Noen forbund har vært tidlig ute, før krisen, med å forlenge trenernes kontrakter. Det gjelder blant andre Svømmeforbundet. I romjulen skrev landslagstrener Petter Løvberg under på kontrakt til OL i Paris 2024. Han har vært landslagssjef i 18 år allerede.
– Man må ha energien og lysten som trengs for å gå på fire nye år, og det har jeg, sier han.
