Verdenscuptabellen i hopp er nærmest snudd på hodet i løpet av ett år. Noe av forklaringen ligger i en liten skumgummibit.

Kun tre av utøverne som endte på topp ti i verdenscupen sist sesong, er det i årets sesong. Små utstyrsendringer har gitt et stort fall for noen av hoppsportens største stjerner.

29. desember 2019: Ryoyu Kobayashi setter nedslag på 134 meter og kan strekke armene i været. I Hoppukas første renn har den unge japaneren tatt sin 12. verdenscupseier innenfor ett kalenderår. Sammen med østerrikske Stefan Kraft er han blitt hoppsportens største stjerne og har blant annet blitt Red Bull-utøver.

29. desember 2020: Kobayashi lander på beskjedne 128 meter i finaleomgangen i Oberstdorf. Det er gått et helt år siden sist han tok en verdenscupseier i denne bakken. Men nå er han ikke i nærheten av toppen. Til slutt holder det kun til en beskjeden 14. plass.

Kobayashi er en av flere utøvere som de siste årene har preget hoppsporten, som denne sesongen ikke har fått det til å stemme. Navn som Peter Prevc, Daniel-André Tande og til dels Stefan Kraft er langt unna det de viste bare for en vinter siden.

Nå er det Halvor Egner Granerud og Markus Eisenbichler som ruver på sammenlagtlistene. Sist sesong endte de på henholdsvis 61. og 23. plass i verdenscupen.

Hva har skjedd?

Utstyrsendringer til besvær

– Det har vært en del utstyrsendringer som kan passe enkelte hoppere bedre enn andre. Noen, sånn som meg, hopper rett og slett på et lavere nivå, sier Daniel-André Tande før det klassiske nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen.

Sist sesong tok han 9. plass i verdenscupen. Nå ligger han helt nede på en 24. plass. Etter åpningsrennet på Hoppuka i Oberstdorf var han alt annet enn fornøyd med en 22. plass.

– Det er frustrerende å klamre seg til å få bli med i finaleomganger med livet som innsats, sier han.

Hva gjør han galt? Tande vet ikke selv. Inn mot verdenscupstarten hadde han en god følelse. Men resultatene har uteblitt. Han har gjort stadige endringer, men uten hell.

Kan feilen rett og slett ligge i at Det internasjonale skiforbundet (FIS) satte nye regler før sesongen, som ikke passer Tandes hopping? «Kanskje», mener NRK-ekspert og tidligere Hoppuka-vinner Anders Jacobsen.

Små endringer har gitt store utslag

Kort fortalt handler det i stor grad om to endringer denne sesongen.

1. Endringer i «pads»: «Pads» er små kiler av skumgummi hopperne putter nedi skoen. Den vil stive av leggen og ankelleddet. En «pad» bak i skoen vil gjøre at skiene fortere spretter opp i flyvestilling når man tar sats fra hoppkanten. En «pad» foran i skoen gjør at skiene vil stoppe bevegelsen oppover og man slipper å «holde igjen». Kort sagt: Det blir enklere å kontrollere skiene.

Sist sesong kunne man lage dem akkurat som man ville. Nå må de være myke, mindre og det er ikke lov å ha en slik foran i skoen. Dette har blant annet hindret Kobayashi, forklarer Jacobsen.

– Han hadde tidligere store «pads» både bak, på siden og foran.

2. Dressen er blitt mindre: De nye FIS-reglene sier at «skrittet» til hoppdressen denne sesongen skal være mindre. Det gir utøverne mindre flate å få luftmotstand på, som gir dem evnen til å bæres nedover bakken.

– For eksempel Daniel føler nok at han ikke blir tatt imot på samme måte, og da trekker du deg. Du stopper bevegelsen, taper hastighet og detter ned, forklarer Jacobsen.

Hvorfor påvirkes ikke alle?

Jacobsen mener flere av dem som har preget hoppsporten de siste årene ser ut til å ha hatt problemer med de små endringene. Men legger til at også koronasituasjonen med ulike muligheter til å trene, spiller inn på totalbildet.

Samtidig er Jacobsen, Tande og landslagssjef Alexander Stöckl klare på at utstyr absolutt har noe å si for at Eisenbichler og Granerud plutselig er i toppen.

– Noen utøvere har en teknikk eller kropp som blir påvirket positivt eller negativt om det kommer utstyrsendringer, slår Stöckl fast.

Utstyrsgeneral i det norske laget, Magnus Brevig forklarer det slik:

– Hvis du ser en hopper over tid, vil du alltid se at det er ham. Endringer i utstyr vil endre resultatet på det faste mønsteret en hopper har.

Derfor gjør de det

Så hvis utstyrsendringer kan ødelegge for dem som er blitt best. Hvorfor gjør de det da?

Alexander Stöckl lister opp tre grunner:

1. Sikkerhet: For eksempel håper man at å minske bruken av «pads» skal få ned andel kneskader. Det fordi «padsen» også vil føre til mindre bevegelighet i leddene ved landing.

2. Ombygging av bakker: Uten endringer i utstyr vil til slutt hopperne fly for langt. Ved å endre utstyret, vil man slippe å måtte bruke enorme summer på å bygge om bakkene.

3. Utligning av feltet: Ser man at noen drar en stor fordel av utstyret vil man forsøke å minske den fordelen.

– Vil det bety at FIS kanskje vil gjøre endringer for å stagge Granerud neste sesong?

– Jeg opplever ikke at Halvor har noen veldig stor fordel. Han har hoppet bra i flere renn på rad, men sånne grep tar man om noen vinner helt overlegent. Man vil heller ikke gjøre store grep inn mot en OL-sesong, sier Stöckl.

Dermed kan man med rette håpe på mye norsk jubel i hoppbakken i tiden fremover. Første mulighet er i nyttårshopprennet fredag.