Sport

Et minne dukket opp på Facebook. Det forteller alt om gullvinnerens urokkelige tro.

TOKYO (Aftenposten): Kristian Blummenfelt (27) er olympisk mester i triatlon. For ti år siden var Norge en D-nasjon. Treneren røper hemmelighet bak suksessen.

Kristian Blummenfelt tok gull i triatlon natt til mandag – Norges første gull i Tokyo-OL.
  • Nicholas Bergh
    Journalist

Kristian Blummenfelt brølte av glede med målbanneret løftet opp mellom hendene. Han kunne kjenne OL-triumfen mellom fingrene.

Bergenseren er Norges første olympiske mester i triatlon. Et rykk på siste løpsrunde – etter snaue to timer med blodslit – sikret seieren.

– Det er en ekstrem lettelse, sier Kristian Blummenfelt om at alle treningstimene endte i jubelbrøl i OL.

Etterpå lå han og vred seg på det blå underlaget. Tokyo-solen brant mot huden hans. Bronsevinner Hayden Wilde måtte hjelpe Blummenfelt ut av målområdet. Gullvinneren spydde. Men gullgliset var der likevel.

– Det er sånne reaksjoner når du virkelig har gravd helt ned i kjelleren og har ingenting igjen. Da kommer alt opp, sier Blummenfelt.

– Men det er verdt det, legger han til og smiler.

Han ser på OL-gull som noe å ta med seg hele karrieren. Noe som ikke forsvinner, som han uttrykker det selv.

Kristian Blummenfelt passerer målstreken etter 1,5 kilometer svømming, 40 kilometer sykling og 10 kilometer løping.

Satte usannsynlig mål

Da Kristian Blummenfelt sjekket Facebook dagen før, dukket det opp et minne. Det var en artikkel i Bergens Tidende, der han snakket om drømmen om OL-gull.

Det var for ni år siden.

Da var Blummenfelt en totalt ukjent bergenser i slutten av tenårene, som satset på en idrett der Norge var en C-nasjon. Om ikke en D-nasjon.

Men han hadde troen på OL-gull.

De rundt ham visste ikke hva de skulle tro.

Måtte starte på nytt

Overbevisningen må ha krevd mye. Men den var der. Og den har vært sterk som stål hele veien.

Da er det kanskje ikke rart at ingenting kunne knekke Kristian Blummenfelt i Tokyo mandag.

Starten var kaotisk:

  • Blummenfelt og mange andre hoppet for tidlig ut i vannet og svømte 100 meter før de måtte tilbake og starte på nytt.
  • Blummenfelt lå et stykke bak på sykkeldelen og måtte streve for å hente inn teten.
  • Så begynte solen å steke for fullt på løpsdelen. Det gikk knapt et minutt mellom hver gang løperne helte kaldt vann over sine glovarme kropper.

Men Blummenfelt tvilte aldri.

Det var kun én ting som sto i tankene hans de siste kilometerne. Han bare måtte få en luke. Han bestemte seg for å legge alt i ett helhjertet rykk.

Alex Yee fra Storbritannia (foran) tok sølv, mens Hayden Wilde fra New Zealand (bak) tok bronse. De to var i en gruppe sammen med Blummenfelt før nordmannen rykket.

Han hadde svømt 1,5 kilometer. Han hadde syklet 40 kilometer. Han hadde løpt i over åtte kilometer. Så mobiliserte han alt av krefter. Han skar grimaser. Smerten lyste fra ansiktet hans. Men briten Alex Yee og Hayden Wilde fra New Zealand klarte ikke å holde følge.

– Hadde de klart å holde ryggen min, og vi kom samlet inn på oppløpet, tror jeg ikke jeg har farten til å vinne, sier Blummenfelt til Aftenposten.

Han ble Norges første gullvinner i Tokyo-OL.

Kunne knapt tro det

På vei inn på oppløpet hadde Blummenfelt flakkende blikk. Han kikket over én skulder. Kikket seg over den andre.

Han løp mot OL-gull. Han klarte bare ikke å ta det innover seg.

Kristian Blummenfelt kunne knapt tro at han hadde smadret hele OL-feltet.

For det er lett å glemme at en norsk triumf i triatlon har vært usannsynlig. Jo da, Blummenfelt var blant favorittene før øvelsen. Men for ti år siden var Norge en miniputt i dette sirkuset.

Oktober 2010 arrangerte forbundet en treningsleir for unge utøvere som var nysgjerrig på triatlon. 20–25 utøvere var med. Flere av dem visste knapt hva idretten var. Men tre av løperne som var i Oslo den dagen, er i OL nå. Én av dem er Kristian Blummenfelt.

Han skilte seg ut allerede da med en enorm treningsdisiplin. Målet har vært å bli best i verden. Alt annet har vært meningsløst. Og innsatsen i det daglige har vært deretter.

Slik har Blummenfelt satt standarden og inspirert de rundt seg. Mandag kom lagkameratene Gustav Iden på 8.-plass og Casper Stornes på 11.-plass.

Det kom noen følelser under premieseremonien også.
Les også

Les kommentaren: Ett av de råeste norske idrettsøyeblikkene

Dette er hemmeligheten

Sportssjef Arild Tveiten har vært med på hele reisen – fra triatlonidrettens avgrunn til verdenstoppen.

– Et lag som ikke har tradisjoner, og prøver å komme seg opp, må gjøre noe bedre enn det konkurrentene gjør, sier Tveiten.

Det norske laget har hatt et ekstremt utstyrsfokus. I tillegg er de opptatt av intensitetskontroll. En rolig sykkeltur er ikke bare en rolig sykkeltur. Støtteapparat er ekstremt nøye på akkurat hvor stor belastningen skal være på hver økt, slik at utøverne tåler treningen over tid. For å sjekke hvordan aktiviteten påvirker utøverne, måler de hele tiden laktatverdiene. Denne avanserte intensitetskontrollen er hemmeligheten bak suksessen, ifølge Tveiten.

I dag hadde Norge tre utøvere blant de 11 beste – som eneste nasjon.

– Det er helt sykt. At vi tar OL-gull nå, det er bare helt fantastisk, sier Casper Stornes om lagets lange reise.

– Det er en ekstrem lettelse, sier Kristian Blummenfelt om at alle treningstimene endte i OL-gull.

Et innblikk i den rå vinnerskallen

Stornes beskriver lagkamerat Blummenfelt som «helt rå mentalt». Det fikk konkurrentene merke på siste runden.

Og på pressekonferansen etterpå fikk også alle andre et innblikk.

En utenlandsk journalist spurte om varmen. Solen stekte utover i løpet. Tok man på en PC på pressetribunen, var det nesten så man brant seg. Luftfuktigheten og temperaturen gjorde øvelsen ekstra brutal. Skulle ikke det være et problem for ham, som er fra kalde Norge?

– Det var ikke like varmt som vi håpet det skulle være, svarte Blummenfelt.

For nordmannen strebet jo ikke etter komfort.

Han skulle ha OL-gull.

Les også

  1. TV-guiden for hele OL

Les mer om

  1. OL 2021
  2. Triatlon
  3. Kristian Blummenfelt