Johansson om den historiske seieren: – Jeg skal sove godt i natt

Robert Johansson, Andreas Stjernen og Daniel-André Tande. Verdenscupen i skiflyvning ble til NM.

VIKERSUND: Skyflyvning i Raw Air er noe av det ypperste som er mulig å vinne i løpet av en sesong. Kamil Stoch gjorde det i 2018-utgaven, som han gjorde det året før.

Men det var spesielt at Norge for andre gang i verdenscupen fikk alle sine hoppere på pallen. Første gang var i 1982. Det er 36 år siden.

Robert Johansson tok sin aller første verdenscupseier, og det på hjemmebane.

– Dette var kjempegøy, en nydelig avslutning og kanonhelg. Jeg bestemte meg for at jeg nå bare skulle få med meg farten ut av bakken. Jeg hadde masse energi i kroppen, sa han til NRK etter finalehoppet og før han skulle på pallen og få premien.

På pressekonferansen en drøy time senere fortalte han om ti tøffe dager.

– Men vi har fått skihopping på et nivå som aldri er blitt sett før.

Han var imponert over totalvinner Kamil Stochs nivå. Samtidig ga han mye ros til sin egen gjeng.

– Jeg har hatt det så gøy med alle lagkamerater, men også konkurrenter. Jeg er takknemlig og skal sove godt i natt.

Trio med trøkk

Med tre norske på pallen, var det ikke rart at landslagstrener Alexander Stöckl ble rørt.

Det var 17. gang at Tande, individuell verdensmester i skiflyvning denne sesongen, kom på pallen i verdenscupen. Og det med et sistehopp på 243 meter. Han var lengst til da. Men Johansson la på ytterligere tre meter til 246. Det var enormt.

Det er ikke noe tvil om at Norge aldri har vært bedre i denne idretten.

Og Johann Remen Evensen, som er ekspertkommentator for NRK, fikk endelig avløsning. For han var den siste norske som vant et skiflyvningsrenn i Vikersund. Det var i 2011.

Det var bare fjerde gang at en nordmann vant i denne monsterbakken, som også har verdensrekorden på 253, 5 meter. Stefan Kraft fikk beholde den.

Hopperne dro seg nær 250, men ikke helt frem.

Det gjorde ikke noe, fordi stemningen var så god, og publikum virket fornøyd.

– Det var spesielt å se hvordan hopperne våre var tøffe og offensive ut fra hoppkanten og over kulen. Jeg er full av beundring og blir både rørt og stolt da jeg så hvor de landet på resultatlisten. Jeg hadde ikke turt å drømme om en slik pall. Det blir ikke bedre for en enkel kar fra Buskerud, sier sportssjef Clas Brede Bråthen.

Hva nå, Stjernen?

Andreas Stjernen kunne også smile. Hopp på 239 og 235 meter ga 3. plass i rennet.

Trønderen, som vurderer om han skal gi seg etter denne sesongen, får virkelig hodebry nå. Samboeren i Trondheim jobber turnus, og med en liten datter er det ikke alltid lett å få alt til å gå i hop.

– Jeg tar den avgjørelsen i april, sier han.

Men enn så lenge kan Stjernen nyte hopplivet sammen med lagkameratene. Etter første omgang hadde de hoppet seg i ledelsen, og de holdt koken helt inn.

Kamil Stoch, som ble nummer seks i dette rennet, var det umulig å slå. Riktignok gamblet Stöckl litt i første omgang, da han lot Johansson hoppe fra en lavere avsats for å få flere poeng. Da ble det ni meter lenger en rivalen Kamil Stoch.

Polakken Stoch er sterk

Men polakken er så ekstremt stabil. Han vant alle fire renn i Hoppuka, OL-gull, verdenscupen og altså Raw Air sammenlagt.

– Det er denne turneringen som har vært hovedmålet mitt. Den er nemlig mest utfordrende, sier den sympatiske utøveren.

Nå gjenstår bare verdenscuprennet i Planica, der det også er skiflyvning.

Det har vært en lang sesong, OL inkludert, men de norske bedyrer at de fortsatt har mye energi.

Og Robert Johansson kunne gjerne fortsatt i det uendelige.

Den flyvende mustasjen, som det sto på en plakat i Vikersund, har fått taket på den idretten han har vært en del av så lenge, men aldri på et slikt nivå som i denne sesongen.

Johansson fikk for øvrig med seg over en halv million kroner i pengepremier bare fra Raw Air. 3.-plassen sammenlagt ga alene 300.000 kroner. Seieren søndag ytterligere 100.000. I tillegg har det vært andre pallplasseringer.

Og for å virkelig gni det inn overfor de andre nasjonene: Vertslandet hadde fem hoppere inn på listen over de elleve beste.

Johann André Forfang nummer ni, Halvor Egner Granerud nummer elleve.

Anders Fannemel fikk en liten oppmuntring i det første hoppet, da det ble 138 meter. I den andre ble det bare 200,5 og 18. plass.

Fannemel har virkelig slitt denne sesongen, men gir seg neppe, og satser på ny inn i VM-sesongen.