Sport

Toppjockeyen Espen Ski fikk tre hjerneblødninger da han falt av hesten. Det førte ham til kunsten.

Da det skjedde, 8. november 2013, var han Norges beste på hesteryggen. En vinner. En idrettsmann som samlet på seire i inn— og utland.

Kunstneren Espen Ski. Søndag stiller han ut bildene sine på Øvrevoll.
  • Mette Bugge
    Mette Bugge
    Journalist

35-åringen våger seg til Øvrevoll søndag, på selveste Derbydagen. Han er redd. Ikke fordi han gruer seg til å være blant sine egne, de som hyllet ham i storhetstiden.

Mer fordi han skal stille ut bildene sine. Kunsten ble en redningsplanke, den som gjorde at han kunne komme videre i livet.

Les også

Derfor fenger hestesport

Aftenposten hadde et to sider langt intervju og bilde av de tre jockeyene Espen Ski, Fredrik Johansson og Per Anders Gråberg kort tid før det smalt for nordmannen. Artikkelen handlet om at det å være jockey er et veldig farlig yrke. Det å falle av en hest i 50-60 km i timen kan bety slutten.

For Ski ble det både slutten og starten på noe nytt.

Inn i angst og depresjon

Espen Ski tok sin første seier som 14-åring, og ble den mestvinnende norske jockeyen gjennom seks sesonger. Søndag stiller han ut bildene sine på Øvrevoll.

— Jeg lå i koma i fire dager. Fem måneder etter ulykken ble jeg innlagt med diagnosen posttraumatisk stress. Grunnen var at jeg slo Amygdala, sentret i hjernen som har med frykt og angst å gjøre. Det var ikke bare alle de skadene jeg fikk i selve fallet, sier Ski.Han pådro seg to store og en mindre hjerneblødning, og en brukket skulder, da han deiset i banen. Det så stygt ut. Og det skulle bli mørkere.

Les også

Travtrener må i fengsel

Nettopp fordi han hadde ødelagt noe hjernens psykiske vaktsenter, var det angsten og depresjonen som ble verst. Dagene føltes uoverkommelige. Så langt borte fra sitt gamle liv, som han behersket til fingerspissene. Det å være i hestemiljøet, trene, passe på vekten, kjenne hestens galoppering, komme først over mål. Seks championater endte han på. Det betyr at han var best av alle gjennom en lang sesong.

— Noe av det første jeg ble spurt om da jeg våknet av koma, var hva jeg drømte om. Jeg syntes det spørsmålet var merkelig, men sa sårt: Jeg vil bare bli frisk, fordi en frisk Espen kan gjøre veldig mange ting, mens en syk Espen kanskje ikke kan gjøre så mange ting.

Måtte bort fra galoppmiljøet

Han kom tilbake etter lang opptrening. – Da jeg var på den første løpsdagen etter ulykken, følte jeg at jeg konstant gikk og gråt inni hjertet mitt, sier han.

Han som våknet opp av koma og oppdaget avtrykk etter en hestesko i lysken, ble folkesky. Ville ikke snakke om det, i alle fall ikke til noen utenom de nærmeste.

— Jeg hadde ikke noe å fortelle heller. Jeg følte at det ikke var noen høydepunkter, og jeg kunne jo ikke si at det gikk jævlig dårlig. Dessuten måtte jeg bort fra galoppsporten og Øvrevoll. Jeg merket at så lenge jeg blir her – forblir jeg championjockey. Jeg måtte finne meg selv, hvem jeg var, den nye Espen.

Skolen ga nytt liv

Han fikk først smake på kunst som terapi, og merket at det hjalp. Da fikk han uttrykt seg på en annen måte. Deretter kom Ski inn på Prosjektskolen, en kunstskole der studiet går over to år. Den tidligere jockeyen fant tilbake til sine kreative evner, og fikk hjelp til å se ting på en ny måte, bruke sansene. Han foretrekker samtidskunst, eller pop— og urbankunst, som han kaller det.

Rektor Vilde von Krogh opplevde at Ski var preget av ulykken da han startet opp for et år siden, men hun opplevde også han var åpen om alt og fikk andre til åpne seg. Hun sier at han definitivt har vært en inspirasjon og en stor ressurs. Ski har brukt sin historie interaktivt og fått ut aggresjon, sinne og sårhet. Og han har talent og vilje til hardt arbeid er også viktige egenskaper på veien.

-Dette er en ny verden, men så utrolig deilig, kommer det fra kunstneren. Som tidligere tar han alt som en utfordring, men det er ikke viktig å komme først til mål.

Merker stadig at det går fremover

Ski fortsatt vondt i nakken innimellom, men har kontroll på det.

— Det er helt utrolig hvordan hjernen kan reparere seg selv. Nå 2, 5 år etter ulykken føler jeg fortsatt fremgang. Jeg må bare smøre meg med tålmodighet.

- Har du sittet på hesteryggen siden det skjedde?

— Ja, to dager på rad. Det var i mars 2014 etter ulykken. Jeg gikk rett fra sykesengen til 1600 meters galopp. Legene sa det ikke var sikkert at jeg kunne ri noe mer, fordi jeg hadde dårlig balanse. Jeg måtte bare motbevise det. Jeg kjente det som om det var som før.

— Det var da jeg skjønte at det å være sykmeldt ikke ville gjøre meg bedre, kanskje verre, at jeg tok tak i livet mitt igjen. Nå føler jeg meg heldig som får gå på kunstskolen, og jeg har møtt så mange fine mennesker. Jeg som var redd for å ta t-banen og syntes det var stressende, føler at kunsten har blitt en form for kognitiv terapi. Jeg er i trygge omgivelser og ser at verden ikke er så farlig som jeg fikk det for meg.

Hva han drømmer om nå?

— Jeg er så ufattelig stolt over det jeg har fått til. Det første og viktigste var bare å innse at sånn var det. Jeg snakket med Yvonne Duran (tidl. toppjockey, journ. anm.) Hun sa at jeg måtte slutte å tenke på hva jeg skulle ha oppnådd. Det hjalp.

Fortsatt en finger med i spillet

Ski er hesteeier. Han har to som står hos Annike Bye Hansen på Øvrevoll, og tre unghester på gården hos faren i Sverige. Han kan ikke helt gi slipp på sitt tidligere liv. Men når han ser fremover – ser han kunst.

Og kanskje blir han vel så kjent der som han var da han satt høyt til hest?

Aftenpodden Sport: Langer ut mot «astmamedisin-syken» hos langrennsledelsen