Sport

Da hun lå på sykehuset etter kollapsen, sa mamma: «Kjære Kathrine-min. Jeg har ventet på at dette skulle skje».

Kathrine Harsem følte seg som en byrde for laget og tror trenere syns det er vanskelig når utøvere har mentale utfordringer.

Høsten 2018 kollapset Kathrine Harsem under Toppidrettsveka. I en SMS til moren skrev hun fra sykehussenga: «Jeg orker ikke å være sterk mer.» Foto: Anne-Marit Dahl

  • Anne-Marit Dahl

Kathrine Harsem sitter i morgensola blant løvetann i Granåsen. Hun er smilende og brun. Langrennsløperen med både OL- og VM-start på merittlista har rødlakkerte negler og vil fortelle sin historie.

31-åringen mistet landslagsplassen i fjor. Etter et år der hun har stått utenfor lag, er hun tilbake på Trøndelags regionlag, og vinterens store mål er å gå VM-sprinten i Oberstdorf.

Men Harsems historie handler ikke om å være toppidrettsutøver, men om utfordringer som de fleste mennesker møter i løpet av livet.

Les også

Hun fristes av landslagsjobben: – Det hadde vært kult

Les også

Gjør comeback på regionlaget: – Gir meg trygghet

Dette er en historie om mental helse.

– Jeg hater begrepet flink pike. Jeg syns vi skal prøve å leve her og nå. Man skal være seg selv, være fornøyd med den man er, uavhengig av kroppsfasong, utseende og hvilket lag man er på, sier Harsem.

Kollapset høsten 2018

Hun debuterte i verdenscupen under prøve-VM i Holmenkollen i 2010 på sprinten som Marit Bjørgen vant, så Harsem har vært lenge i langrennssirkuset.

Det som skjedde i august 2018 ble likevel et vendepunkt for Meråker-løperen. Da ble hun fraktet med helikopter til St. Olavs hospital etter å ha kollapset etter målgang i rulleskirennet der hun slåss om seieren mot landslagsvenninnene Heidi Weng.

– Hun som kjenner meg best, min mor, sa at dette her har vi egentlig bare ventet på. Det var forferdelig for henne å se meg på sykehuset, men da kunne jeg endelig bare ligge i sykesenga og dra i snora når jeg trengte hjelp. Jeg trengte ikke gjøre en dritt, sier Kathrine Harsem.

Hun har tatt vare på en SMS hun sendte til moren fra sykehuset.

– Jeg skrev: «Jeg orker ikke være sterk mer».

Så hva var det som skjedde med idrettsutøveren som alltid er blitt fortalt at hun er så sterk og som alltid har stilt opp for andre? Hvor ble det av den blide utøveren som ofte er blitt kalt for en maskin?

Les også

Formtopp sender Silje (25) rett inn i landslagsdiskusjonen: – Hun har virkelig stått frem og nærmer seg de aller beste

Les også

Johaug irritert etter Kollen-smellen: – Generaltabbe

Ble distansert av Nilsson

I NM i 2018, bare noen uker før OL i Pyeongchang, var hun i sitt livs form.

Kathrine Harsem merker at det gjør godt å være åpen om utfordringene som man har. Nå satser langrennsløperen for fullt på å bli en del av Norges VM-lag i sprint til vinteren. Foto: Anne-Marit Dahl

Kathrine Harsem, Marthe Kristoffersen og Astrid Stav vant NM-stafetten i januar 2018 for kvinner suverent for IL Varden Meråker. Foto: Rune Petter Ness

Men etter målgang i kvartfinalen på det glisne stadionet i Sør-Korea, starter nedturen. I ettertid viser det seg at hun har hatt influensa.

– Jeg følte meg veldig rar i OL. Jeg ble etter hvert mer og mer lei meg. Tom. Jeg ble glidd fra av Stina Nilsson i den siste bakken i kvartfinalen, og én etter én kom andre løpere forbi meg. I mål raste alt sammen. Jeg hadde mobilisert alt jeg kunne fram til sprinten og fortrengt en merkelig kropp, forteller Harsem.

Hun går inn i starten av en depresjon som hun mener har ligget og «ventet på å få slå til».

– Jeg stengte meg inne på rommet, unngikk sosial kontakt. Alt føltes slitsomt. Samtidig var jeg med og feiret de som vant og gjorde alt jeg kunne for å stråle. Det kostet mye energi, og jeg sluttet å møte opp på måltider. Trente gjorde jeg også, for jeg måtte jo vise at det ikke var noe galt. Dagen før avreise fikk jeg feber og var utmattet. Det var helt tomt da jeg kom tilbake på Gardermoen, sier Harsem som fikk god støtte av lagvenninnen Astrid Uhrenholdt Jacobsen underveis.

Under OL i Pyeongchang prøvde Kathrine Harsem å skjule at hun ikke hadde det bra. Det var starten på en depresjon, og da hun kom hjem til Gardermoen, var toppidrettsutøveren helt tom. Et halvt år senere kollapset hun under Toppidrettsveka. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Hjemme i Meråker prøver hun finne tilbake til seg selv, og i NM i Alta på tampen av sesongen blir sprintspesialisten nummer fem på fem kilometer klassisk og seks på 30 kilometer skøyting. Men hun er blitt redd for ikke å prestere, og hun er redd for at noen vil tro at hun utvikler en spiseforstyrrelse siden hun ikke har matlyst. Hun forstår at noen kan tenke slik.

– Det er selvsagt at man tror det har med vekt og utseende å gjøre når man driver med idrett. Min søsters sykdom, anorexia nervosa, gjør at det er det siste jeg ønsker med livet mitt. Det er et mareritt av en sykdom, sier 31-åringen som ikke tror det er tilfeldig at smellen kom etter OL.

– Det har nok ligget latent i noen år. Jeg har fortrengt vanskelige situasjoner og prøvd å ha det bra. Nå var jeg også redd for at jeg var over toppen i karrieren, sier hun ærlig.

Hun lurte også på om hele langrennskarrieren var over.

– Jeg har jobbet mye med å finne meg selv, og det er ingen som tvinger meg til å drive på med langrenn. Mange stusser sikker på hvorfor jeg gidder. Men innerst inne kjenner jeg at det gir meg mer enn det tar. Faktisk. Jeg er ikke en quitter. Jeg er bare ikke det, sier hun.

Kathrine Harsem vant Trondheim Skishow i 2019, men mistet plassen på landslaget samme vår. Hun sto utenfor lag i fjor, men er nå tilbake på regionlaget i Trøndelag. Foto: Morten Antonsen

Ærlig om angstproblemene

Etter mye motgang, gleder Kathrine seg til gode stunder sammen med søsteren sin i sommer. Søsteren har, etter 14 år med spiseforstyrrelse, akseptert at hun må leve med den.

Selv har Kathrine Harsem det mye bedre nå. Hunden Keira er hennes trofaste bestevenn, og dagene på hytta på Gålå gir henne glede.

Kontrasten til sensommeren og kollapsen under Toppidrettsveka 2018 er stor.

– Hvilke endringer gjorde du?

– Det er veldig tabubelagt å snakke om mentale utfordringer. Jeg er veldig god til å skjule ting, men selv om man er blid utad, betyr ikke det at man har det bra inni seg. Jeg har tatt et oppgjør nå og jobber med å gjøre ting enklere. Å ikke tenke så mye. Nå tør jeg å feile. Guarden min er senket. Det gjør at jeg har det bedre. Jeg gir litt bang i om ting ikke går som de skal. Dette er bare et liv.

Da hun kom ut fra sykehuset etter Toppidrettsveka, valgte hun å skrive om de vonde tankene og bekymringene på bloggen sin. Om hvordan hun takler angstanfallene. Om panikken. Hun skriver ærlig om alt det vanskelige som hun har skjult under et smilende ytre i så mange år.

– Jeg har nok beskyttet meg selv med å skyve vanskelige ting unna, sier hun.

Hun har holdt seg mye for seg selv.

– Da har jeg hatt det vondt. Toppidrett har vært – og er, veldig vanskelig å kombinere med denne måten å leve på, erkjenner hun.

– Noen er sikkert lei av å høre om problemene mine, sier Kathrine Harsem. Men hun mener åpenhet skaper bedre forståelse og bruker ikke energi på mennesker som ikke liker det. Foto: Morten Antonsen

– Det er sikkert noen som er lei av å høre om problemene mine, men det er ikke mennesker jeg bruker energi på. Åpenheten gjør at man forstår meg bedre. De forstår hvorfor jeg er usosial og stille, sier hun.

Følte seg som en byrde

Samtidig er hun kritisk til måten idretten håndterer utøvere med psykisk sykdom på selv om hun har hatt tett oppfølging av landslagslegen.

Etter VM-sesongen i fjor, mistet hun landslagsplassen sin.

– Det første jeg tenkte var at dere ikke har plass til meg for jeg er en byrde for dere. Det er jeg ikke redd for å si. Jeg har stilt spørsmål om hvorfor Niklas Dyrhaug fikk en sjanse og ikke jeg. Han var ute med en fysisk skade. Min var mental, sier Kathrine Harsem.

Hun mener prosessen var uryddig fra Norges Skiforbund sin side, men har lagt vrakingen bak seg. Hun har også snakket ut med hovedtrener Ole Morten Iversen som hun vet unner henne alt godt.

Ole Morten Iversen, landslagstrener for de norske elitedamene i langrenn, er imponert over Kathrine Harsems åpenhet og mener det er en utfordring at det ofte ikke er åpenhet rundt mentale problemer. Foto: Geir Olsen

Ole Morten Iversen er veldig imponert over Harsems åpenhet og er enig i at det er lettere å følge opp fysiske skader hos utøvere.

– Utfordringen er ofte at det ikke er åpenhet rundt mentale problemer. Det gjør det vanskeligere å håndtere dem, sier han.

– Hvilket fokus har dere på psykisk helse på landslaget?

– Det er ikke en stor del av vår virksomhet, men psykisk helse er en av grunnsteinene som må ligge til grunn for å prestere. Hvis man har problemer, så må man håndtere dem for å prestere. Vi har folk med kompetanse på dette rundt laget, men det er ofte vanskelig å se at en utøver trenger hjelp.

Han har aldri sett på Harsem som en byrde for laget.

– Vi respekterer henne for den hun er. Det er stor frihet til å være seg selv på laget, selv om det er et sett med regler for alle, sier landslagstreneren.

Iversens opplevelse er at Harsem aksepterte å ikke bli tatt på landslaget sist sesong. Han mener hun er med i kampen om en VM-plass på klassisk sprint der det er åpent bak Maiken Caspersen Falla.

– Det er ikke sikkert det er noe dårlig utgangspunkt for henne å være utenfor landslaget. Settingen på et elitelag er noe annet enn på et regionlag, blant annet har det med forventninger til laget å gjøre, sier Iversen.

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helse har en døgnåpen krisetelefon og anonym nettjeneste.

Telefon: 116 123 og sidetmedord.no.

Les mer om

  1. Kathrine Harsem
  2. Ole Morten Iversen
  3. Langrenn

Relevante artikler

  1. SPORT

    Enda en løper må si nei til samling: – Tror jeg må hvile litt

  2. SPORT

    Ny utdanning ser på idrettstabu: – Det verste som skjer er at treneren får panikk

  3. SPORT

    Slik forbereder skistjernene seg på livet etter idrettskarrieren

  4. LANGRENN

    Landslagsløper tar et foreldreoppgjør: – Skummelt og mangel på kunnskap

  5. SPORT

    NM-vinneren kjempet mot hver eneste kilo i fire år. Nå vil hun hjelpe andre.

  6. ØKONOMI

    Bemanningsbyrået skyldte 81 ansatte millioner i lønn. Fagforbund kaller det et grovt lønnstyveri.