Sport

Slik forsvarer norsk idrett ja til høydehus

Norsk friidrett tar ikke hensyn til sin kanskje største OL-gullvinners standhaftige «nei» når de denne helgen på idrettstinget går i bresjen for å fjerne Norges forbud mot bruk av simulert høyde – eller «høydehus».

JA OG NEI: Generalsekretær Kjetil Hildeskor i Norges friidrettsforbund har gått i front for å avskaffe forbudet mot bruk av simulert høyde i norsk idrett. Vebjørn Rodal, OL-gullvinner på 800 meter i 1996 (bildet), har alltid vært imot.
  • Øystein Jarlsbo, VG
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

– Ja, Vebjørn har vært imot det hele tiden. Men jeg opplever generelt en helt annen holdning til spørsmålet nå enn i 2015, svarer friidrettsforbundets generalsekretær Kjetil Hildeskor konfrontert med Vebjørn Rodals utholdende og aldri vikende holdning til bruk av såkalt høydehus.

Norsk friidretts kanskje største gullgutt gjennom tidene mente foran ski-VM i Trondheim i 1997 – året etter at han vant OL-gull på 800 meter i Atlanta – at langrennskongen Bjørn Dæhlie drev med juks fordi han gikk inn i et faktisk høydehus i Trysil for å bedre kondisen.

«Rodal mener Dæhlie jukser», var tittelen på fronten av VG før VM.

Det – at det er juks – mener Vebjørn Rodal den dag i dag, senest uttalt i et lengre «mot høydehus»-intervju publisert i Adresseavisen og Aftenposten 14. mai. Han mener høydehus-ja er det samme som å si «ja til snarveier».

Suksesstrener Gjert Ingebrigtsen og Rodal står også på hver sin side i debatten foran idrettstinget 28. til 29. mai – der Norges Friidrettsforbund vil fremme forslag om å fjerne forbudet. Temperaturen ble også høy da temaet ble debattert tidligere i uken. Gjert Ingebrigtsen fyrte løs mot dopingekspert Rune Andersen, som er høydehus-motstander.

Les også

Ingebrigtsen kaller Rodal bitter i høydehus-debatt: – Usaklig

VG har forsøkt å kontakte Vebjørn Rodal med spørsmål om hans holdning til «høydehus». Han har ikke besvart henvendelsene.

Norges idrettsforbund vedtok å forby bruk av simulert høyde i 2003. Spørsmålet ble tatt opp igjen og forbudet forsøkt hevet i 2008 og 2015. Men Norge er fortsatt, sammen med Italia, eneste land i verden som har forbud mot bruk av simulert høyde i idretten.

– Det har kommet inn nye folk og synspunkter når det gjelder likt regelverk for norske og utenlandske utøvere. Og med pandemien og utøvernes sikkerhet i forbindelse med lange reiser for å trene i høyden. Det er også blitt større fokus på bærekraft og miljø, svarer Kjetil Hildeskor – som har ledet forbundets fjern forbudet-arbeid – på spørsmål om hvorfor styret i Norges idrettsforbund seks år etter sitt siste nei nå vil si ja.

Han tilføyer at intensjonen med nei-et for 18 år siden var at «andre land» skulle følge Norges eksempel, og at det ikke har skjedd. Han lener seg også på den norske utøverkomiteens ja.

Friidrettsforbundet har fått med seg skiforbundet, skiskytterforbundet, skøyteforbundet, sykkelforbundet, triatlonforbundet og orienteringsforbundet.

– Det kan se ut til at forslaget om å fjerne forbudet vil bli banket igjennom?

– Vi håper det, men vi vet ikke før vi kommer til tinget. Vi håper vi når gjennom med argumentasjonen om at alle – i alle land – må ha like muligheter i treningsarbeidet, svarer han og mener anvendelse av simulert høyde.

Les også

Vil utsette høydehus-avgjørelse – friidrettstopp reagerer

Kjetil Hildeskor kjenner ikke til hvorfor italienske idrettsutøvere ikke får lov til å bruke et slikt innenfor egne landegrenser. Her ligger også et norsk paradoks. Mange norske utøvere drar til Italia for å trene i naturlig høyde, men kan – med et norsk ja denne helgen – ikke kombinere det med effektiviserende bruk av «høydehusteknologi».

Stort sett har bruk av manipulert og simulert høyde minimal positiv effekt for prestasjonen. For toppidrettsutøvere kan den «lille prosenten» likevel være avgjørende i utholdenhetskampene om internasjonale medaljer.

– Om det virker eller ikke virker, er irrelevant. Det bør ikke være et forbud av den grunn. Mange utøvere har brukt neseklyper. Det er ikke sikkert de virker. Men det er ikke nødvendig med forbud mot det. Det som er viktigst, er at alle gis like muligheter til å forberede seg til internasjonale mesterskap, sier friidrettsforbundets generalsekretær.

Les også

Gjert Ingebrigtsen raste mot dopingekspert i høydehusdebatt

Kjetil Hildeskor avviser samtidig argumentet om at friidrett, vanligvis regnet som en lite ressurskrevende aktivitet for unge og deres foreldre, kan bli sett på som mindre tilgjengelig, med høyre terskel for deltagelse, hvis «høydehus» blir oppfattet som nødvendig for fremgang og suksess.

– Dette er slik vi opplever det ikke en sak i andre land. Jeg har snakket med min svenske kollega om det. Simulert høyde er ikke en problemstilling der. Det er ikke slik at breddeutøverne og ungdom begynner å bruke simulert høyde. Det kommer til å bli kjøreregler i forhold til bruk. NIF vil sette ned et utvalg for å se på det, hevder han.

Kjetil Hildeskor har ikke snakket med Vebjørn Rodal om deres forskjellige synspunkter. Rodal mener for eksempel at Olympiatoppens klima- og varmerom, som mange toppidrettsutøvere bruker for å venne seg til å konkurrere i høy luftfuktighet og varme, ikke kan sammenlignes med bruk av simulert høyde.

Les også

Sjåstad Christiansen ser ingen forskjell på klimarom og høydehus

Hildeskor mener det er to sider av samme sak, med forbeholdet «det er litt forskjell» – fordi, som Rodal mener, det siste kan virke prestasjonsfremmende uten fysisk innsats, mens klimarombruk krever at utøveren trener for å få utbytte av det.

– Men det dreier seg om å simulere varme og høyde, sier friidrettsforbundets generalsekretær.

– Hvis det blir ja til å oppheve forbudet, vil det ikke da bli slik at alle utøvere skal ha med seg hvert sitt lille høydetelt på tur?

– Nei, det kommer ikke til å skje. I utlandet er det lite i bruk. Det er et supplement, til bruk av og til som et alternativ for de beste utøverne når de skal forberede seg til internasjonale mesterskap, svarer forslagsstiller Kjetil Hildeskor i Norges Friidrettsforbund.

Han gjentar at høyden er et verktøy «alle» bruker. Vebjørn Rodal gjorde det ikke. Friidrettsforbundets administrative leder sier at høydebruk er til nytte i friidretten for topputøverne som løper 1500 meter og lenger. Rodal greide seg med 800 meter.

Les mer om

  1. Friidrett