Bekymret for OL-doping: – Lettere å lure seg unna

Antidopingarbeidet gjør fremskritt. Likevel frykter Antidoping Norge juks i OL, blant annet på grunn av en lei korona-effekt.

Vinter-OL er en favoritt blant norske TV-seere.

Men arrangementet har en mørk nyere historie.

De store dopingskandalene er kommet tett. Og denne gangen har dopingjegerne en ekstra bekymring.

Koronapandemien har skapt problemer for dopingtestingen.

Det bekymrer Antidoping Norge. Og basert på egen kunnskap er beskjeden deres klokkeklar: Det er naivt å tro på et rent OL.

Tallene som viser korona-effekten

I starten av 2020 rammet koronaviruset verden for fullt. Mange land innførte strenge restriksjoner, for eksempel begrensninger på nærkontakter og besøk.

Reglene gjorde dopingjegernes arbeid vanskeligere. Og tallene forteller en tydelig historie.

2019: 278.047 dopingtester på verdensbasis

2020: 149.758 dopingtester på verdensbasis

Det innebærer en nedgang på 46 prosent.

I teorien kan utøvere ha brukt dopingmidler i denne perioden for å trene seg sterkere – med mindre risiko for å bli tatt.

– Det er en klar utfordring med såpass mange færre prøver. Det gjør det lettere å slippe gjennom med doping og lure seg unna, sa daglig leder i Antidoping Norge Anders Solheim på et seminar tirsdag.

Tror på økning i 2021

Smittevernregler er én årsak til nedgangen. Færre idrettskonkurranser i 2020 er en annen.

– En stor grunn til at tallene gikk såpass ned, er at hele antidopingverdenen nærmest stoppet opp mars 2020. Månedene etter mars var testtallene veldig lave. Men så har det tatt seg gradvis opp og nærmer seg normalen, sa testplanlegger Erling Bjerga i Antidoping Norge.

Det internasjonale antidopingbyrået Wada har imidlertid ennå ikke publisert fullstendige testtall for 2021.

Men det er naturlig å tro på en positiv trend.

– Det er ikke fullt så strenge koronatiltak rundt om i verden, forklarer Anders Solheim til Aftenposten.

Tre fremskritt siden 2002

Koronabekymringen til tross, Antidoping Norge er forsiktige optimister for fremtiden.

Dopingtestingen har nemlig kommet en lang vei siden 2002, da trippel gullvinner Johann Mühlegg ble disket for EPO-bruk.

Anders Solheim peker på spesielt tre fremskritt:

• Man lagrer og reanalyserer stadig flere prøver. Doper du deg og går fri i OL, er det langt fra over. Plutselig kan prøven reanalyseres, og du kan bli tatt for juks mange år etterpå. Det kan også ha en avskrekkende effekt.
• Man er flinkere til å avdekke systematisk dopingjuks. Solheim trekker frem Russland-skandalen i 2014 og vektløfting-skandaler som eksempler, i tillegg til saken der politiet avslørte østerrikske langrennsløpere.
• Nytt system. ITA (the International Testing Agency) er opprettet. Det er en uavhengig organisasjon som har ansvaret for testingen under OL. Tidligere gjorde den lokale organisasjonskomiteen den jobben på vegne av IOC.

– Erfaringene tatt i betraktning fra 2002 til 2022 kan jeg ikke si med trygghet at OL blir et rent arrangement. Da ville jeg vært naiv. Men jeg tror kanskje det er bedre forutsetninger for mindre doping i 2022 enn i 2018 og ikke minst 2014, som var et ekstremt år, forklarte Solheim.

Vinter-OL begynner 4. februar.