Nå er alpintronen ledig. De neste stjernene kan ta lærdom av disse to.
OM ALPINT: De er forskjellige som typer og hadde ulike veier til toppen. Men fremtidens alpinister har mye å lære av karrierene til Marcel Hirscher og Aksel Lund Svindal.
76 verdenscupseire. 2 OL-gull. 7 VM-gull. 8 totalseire i verdenscupen. Mange mener østerrikeren Marcel Hirscher er tidenes beste alpinist.
36 verdenscupseire. 2 OL-gull. 5 VM-gull. 2 totalseire i verdenscupen. Aksel Lund Svindal er en bauta i alpinhistorien.
Nå har begge de to stjernene, det siste tiårets mest markante utøvere i alpint, satt sluttstrek for den aktive karrieren.
For første gang på over 15 år ble verdenscupen i alpint innledet uten at en av de to har kastet seg ut av startboksen.
Litt satt på spissen kan det sammenlignes med at Lionel Messi og Cristiano Ronaldo legger opp samtidig.
Tar du med at Lindsey Vonn og Felix Neureuther også ga seg etter forrige vinter, kan en fastslå at det blir et tomrom i alpint denne vinteren.
Eller tidsskille, om du vil.
Aksel Lund Svindal og Marcel Hirscher har hver sin fortelling, med likheter og ulikheter. Det førte dem til toppen og bør være pensum for unge idrettsutøvere.
Svindals metode
I en samtale før alpin-VM i Åre i februar, fortalte pappa Bjørn Svindal om valgene som ble gjort da han skjønte at sønnen hadde et stort talent for å kjøre fort på ski.
1: Det var viktigere at han ble et godt menneske enn en god idrettsutøver. Det handlet om å oppføre seg overfor andre.
2: Skolegang. Det letteste ville vært å sende Aksel til skigymnas på Geilo, ettersom besteforeldrene kom derfra, og det var et miljø han kjente. Men Aksel begynte på Oppdal skigymnas, for der var det full studiekompetanse. Det var ingen garanti for at sønnen kunne leve av idretten.
Slik ble kursen staket ut for det som ble en eventyrfortelling i internasjonal alpinsport.
Svindal ble best. Alpinisten fra Kjeller på Romerike hadde et «topplokk» få andre hadde. Han utviklet en eventyrlig evne til å ta de riktige valgene hele tiden. Både i og utenfor bakken.
De hadde ikke vunnet på over 600 dager – så glimtet begge til
Han brydde seg om lagkameratene, spesielt de yngste. Han visste også å ta vare på støtteapparatet, fordi de også var der for ham.
Svindal var en mester i detaljer, han pirket på hver minste lille ting. Han brukte alltid mest tid på besiktigelsene før rennet.
Manndomsprøven var comeback-rennet i Beaver Creek ett år etter det stygge fallet i samme bakke. Svindal plukket løypen fra hverandre, analyserte hver meter, forestilte seg hva som ventet. Han vant rennet.
Dessuten var han flink til å fokusere på det han skulle. Han lot alt av uvesentligheter eller unødvendige forstyrrelser ligge. Da konkurranser var over, var det ved lunsjbordet vanskelig å se om Svindal hadde vunnet eller tapt, om han hadde blitt nummer 1 eller 30.
I dag snakker vi om arven etter Svindal. For 15 år siden snakket vi om arven etter Aamodt og Kjus. En viktig læresetning plukket han opp av sine langt mer rutinerte lagkamerater: Ikke skyld på andre. Det er kun deg det kommer an på.
Svindal hadde sine kyniske sider. Gjør du som de andre, blir du som de andre. Men han lot aldri kynismen gå ut over noen.
Haver-Løseth har jobbet i månedsvis med ett grep som skal gi mer suksess
Hirschers metode
Der nordmannen må ha vært en drøm for talkshow-verter, var hans idrettspensjonist-kollega Marcel Hirscher mer innesluttet.
Østerrikeren var ikke like blyg som Ingemar Stenmark, men heller ikke så sprudlende som Alberto Tomba.
Hirscher likte ikke presset og mediehysteriet som fulgte med det å være Østerrikes største idrettsutøver. Det var én av grunnene til at han på sensommeren ga seg i en alder av 30 år.
Også han vokste opp med en skiglad familie. Pappa Ferdinand drev skiskole, og Marcel startet veldig tidlig, godt pushet av sin ambisiøse far.
Han ble god veldig ung og utviklet seg til å bli en komplett alpinist: Fysisk bunnsolid, en mester teknisk, mentalt sterk, en utøver som nesten aldri gjorde feil.
På veien mot toppen var Hirscher en detaljfrik på grensen til det ekstreme.
Norges alpinkomet feiret så vilt at han sprakk opp leppen. Her er Svindal-rådene som kan gi mer suksess.
Østerrikeren kjørte 245 verdenscuprenn og var på pallen i 138 av dem, 67 ganger helt øverst.
I karrieren hadde han 2000 par ski og 150 par støvler.
Ifølge et estimat fra sponsoren Red Bull brukte hans store serviceteam totalt 1365 døgn for at Hirscher skulle ha de beste skiene gjennom karrieren.
Det betyr ikke at Hirscher overlot alt til dem.
Han besøkte selv fabrikkene for å komme med sine innspill under produksjonen. Det gjorde han ofte. Årlig ble det produsert 250 ski som Hirscher testet. Han beholdt rundt 20 av dem og sendte resten til østerrikske juniorløpere.
Mens Svindal hele tiden tenkte fellesskap og kulturbygging på det norske fartslandslaget, drev Hirscher og pappa Ferdinand i mange år sitt eget lag. Han hadde nesten til enhver tid tilgang til helikopter eller privatfly for å optimalisere forberedelsene.
– En kyniker, sier en som kjenner østerrikeren.
– Men en hyggelig kyniker.
Hirscher hadde så mange egenskaper som førte ham helt til topps. Men kanskje den viktigste var de ordene han gjentok for seg selv hver kveld etter å ha vunnet et renn:
Hva kan jeg gjøre for å bli enda bedre i morgen?
Han ble aldri fornøyd.
I vinter får vi ikke se hverken Svindal eller Hirscher. Tronen i alpint er ledig.
Kanskje om noen år får vi en ny Svindal? Eller en ny Hirscher? Kanskje en blanding av dem?
Hun eller han blir i så fall uslåelig.
