Sport

Henrik Ingebrigtsen om gjensynet med Eugene: - Det betyr enormt mye for meg å gjøre det bra akkurat her

I fjor sørget en skade i Eugene for å ødelegge hele sesongen hans. - Jeg kjente på det da vi kom hit denne gangen. Det kom noen negative tanker, sier Henrik Ingebrigtsen (27).

Henrik Ingebrigtsen går for ny norsk rekord når han løper 2 mile i Eugene lørdag morgen norsk tid. Foto: Kristian Oftedal Kvendseth

  • Kristian Oftedal Kvendseth
    Kristian Oftedal Kvendseth

EUGENE, OREGON: - Det som skjedde i fjor er fortsatt ferskt. Men krasjer du på motorsykkel, må du sette deg på sykkelen igjen så kjapt som mulig. For meg er det enormt viktig å løpe akkurat dette stevnet og komme meg gjennom på en god måte. Det betyr mye for meg å gjøre det bra akkurat her, sier Henrik Ingebrigtsen til Aftenbladet.

Det er en voksen utøver som forteller åpent om gjensynet med Eugene. Det var her, for nøyaktig ett år siden, at han slo opp hamstring-skaden som gjorde at han måtte operere låret og avbryte fjorårsesongen. Etter å ha trent seg opp i nesten ett helt år, er han endelig på vei tilbake.

Offensiv, men ikke for ivrig. Balansen er fin for Henrik Ingebrigtsen i USA. Foto: Kristian Oftedal Kvendseth

Les også

Gjert Ingebrigtsen om USA-oppholdet: – Folkene her borte liker oss ikke, men det gir jeg blanke i

Lørdag morgen norsk tid løper han 2 mile (3219 meter) i Eugene, Oregon. Målet er en tid rundt 8,15. Minst like viktig er det å unngå tilbakefall.

Han sliter fortsatt litt med å ligge komfortabelt i konkurransefart. Musklene bruker tid på å vende seg til tempoet på 24-25 kilometer i timen som må til for å kjempe i toppen på en 1500 meter – som fortsatt er favorittdistansen.

Det kommer seg gradvis, men balansen mellom utvikling og tilbakefall er fin.

– Han kan bli for ivrig. Lysten til å komme tilbake til toppen er så stor. Men det tar tid, sier trenerpappa Gjert Ingebrigtsen.

Har blitt voksen

2018-utgaven av Henrik Ingebrigtsen er en mer ydmyk variant enn vi har sett tidligere. Skadeproblemene de siste to sesongene har satt spor. Borte er den kontroversielle sitatmaskinen. I stedet tenker Henrik Ingebrigtsen (27) mer og mer over om livet som omreisende ektemann og friidrettspappa er verdt det.

– Jeg setter veldig pris på å ha noen som venter på meg når jeg kommer hjem. Det er motiverende å vite at du har noen som setter pris på deg på den måten.

7. april giftet Liva Eie Børkja og Henrik Ingebrigtsen seg. Bare dager senere dro han på en sju uker lang treningsleir i USA. Der er han fortsatt. Foto: Anders Minge

Der Henrik Ingebrigtsen tidligere likte å komme seg bort på månedslange treningsleirer og likte det ensomme livet på veien, er det litt andre tanker som går gjennom hodet hans nå.

To dager etter at han giftet seg 7. april, dro han til USA på treningsleir. Der er han fortsatt. Borte fra kona og datteren. Kanskje er det derfor han akkurat nå sitter på et hotell på den amerikanske vestkysten og forteller Aftenbladet om alle gavene han har kjøpt til de som venter hjemme.

– Jeg håper bare at datteren min kjenner meg igjen når jeg plutselig dukker opp. Det er klart, du tenker på sånne ting.

– Har du blitt en myk mann?

– Kanskje litt? Jeg vet ikke. Jeg tenkte at jeg ikke kom til å bli sånn, men du får jo helt andre prioriteringer når du får deg familie. Jeg føler fortsatt at jeg har litt rebell i meg. Jeg liker raske biler og motorsykler. Og jeg sier fortsatt det jeg mener, men den biten er nok mindre viktig enn før.

Alt eller ingenting

Èn måned i Sør-Afrika i januar. Sju uker i USA i april og mai. Sommeren i høyden i St. Moritz. Treninger. Konkurranser. Flyplasser. Hotellrom.

Er det verdt det? Spesielt når du vet at de to siste sesongene på mange måter har blitt ødelagt av skader? Er det verdt å bruke så mye tid borte fra de en setter høyest når den sportslige gevinsten er høyst usikker og den økonomiske oppsiden aldri kommer til å gjøre deg rik?

Henrik Ingebrigtsen har ingen problemer med å innrømme at han i vinter gikk til trenerpappa Gjert og ga beskjed om at det var nå eller aldri. En ny sesong uten resultater ville koste for mye. Da ville han vært ferdig.

Henrik og Jakob Ingebrigtsen kom til Eugene torsdag og brukte kvelden på å forberede seg til helgens stevne – på parkeringsplassen utenfor hotellet. Foto: Kristian Oftedal Kvendseth

Les også

Jakob og Henrik Ingebrigtsen imponerte stort i USA: - Helt fantastisk

Les også

Pappa Ingebrigtsen om sønnens skade: – Han er naturligvis preget

– Jeg mistet hele forrige sesong med hamstringskade. Det er klart, du ofrer mye for dette. Du må sitte igjen med noe hvis det skal være verdt det. Både sportslig og økonomisk, sier Ingebrigtsen.

I så måte kunne ikke sesongåpningen utendørs i Palo Alto i begynnelsen av mai vært en bedre bekreftelse. Med 13.16,97 på 5000-meteren i California beviste han for seg selv – og alle andre – at Henrik Ingebrigtsen ikke er ferdig. Han leverer fortsatt på høyt nivå. Nå handler det om å bygge på den gode opplevelsen.

I Eugene møter han et sterkt felt. Etiopiske Muktar Edris, rangert som verdens beste 5000-meterløper, amerikanske Paul Chelimo og kenyanske Paul Kipngetich Tanui er kanskje de tre største profilene i feltet.

Den norske bestenoteringen på distansen gjennom tidene tilhørende Knut Kvalheim lyder på 8.24.4 og har stått siden 1976.

– Målet er definitivt å sette norsk rekord. Jeg håper å løpe ned mot 8.15, sier Henrik Ingebrigtsen.

Les mer om

  1. Henrik Ingebrigtsen
  2. Gjert Ingebrigtsen
  3. St. Moritz