For ti år siden fikk unggutten autografen til gullvinneren. Nå skal de til OL i samme båt.
Legenden Olaf Tufte satte navnet sitt på 13-åringens genser. Nå kan de forberede seg til OL i Tokyo i samme farkost.
Tidligere i uken greide ikke den norske dobbeltfireren å ta seg til VM-finalen i Linz, men lørdag var likevel OL-billettene i boks. Det ble klart da Olaf Tufte, Martin Helseth, Oscar Stabe Helvig og Erik Solbakken vant B-finalen.
Endelig kunne Tuftes lagkamerater stolt ro gamlefar til OL. De pleier å fleipe slik med 43-åringen.
Tufte skal til OL nummer syv. Han er historisk. Ingen andre norske utøvere har klart det samme.
For Martin Helseth er dette veldig spesielt. Han tenker tilbake på den dobbelte olympiske mesteren som alle de unge roerne så opp til. Da han selv var 13 år gammel i 2007, deltok han i ungdomsmesterskapet i Horten.
Sunnmøringen husker at det ble seier i dobbeltsculler med klubbkameraten Ola Ask, men at duoen ble disket fordi de rodde i feil bane.
Det som ble den store beholdningen fra det mesterskapet var autografen til Olaf Tufte, som hadde tatt turen ned til klubben han selv er medlem i.
Gjevt å få navnetrekket
Unggutten fra Aalesunds Roklub tok mot til seg og gikk bort til sin store helt, som allerede da hadde to OL-gull. Han spurte om autografen. Tufte var imøtekommende og hyggelig, og ferskingen fikk stjernens navn på sin grå hettegenser.
– Jeg vasket den aldri siden, og har den fortsatt hjemme hos familien i Ålesund, ler Helseth.
Han vokste selv til, ble landslagsroer og kom i samme miljø som veteranen han beundret så sterkt.
– Ja, selv om jeg ikke var store gutten da han vant OL første gang i 2004, husker jeg det. Og jeg fulgte godt med da han forsvarte OL-gullet i singlesculler fire år senere. Da var jeg jo selv aktiv, etter at jeg sluttet med fotball fordi jeg var lei og ville prøve noe nytt.
Med Tufte som motivator
Unge Helseth ble sugd inn i et godt miljø, og vannsport passet utmerket for ham som hadde vokst opp ved havet. Tufte ble fort en stor inspirasjonskilde.
Første gang de to satt i samme båt, endte opp med en av de treningene Helseth husker aller best. Det skjedde i Portugal i 2016. Da var det uttak til VM samme år, og landslagstrener Johan Flodin ønsket å finne ut hvilke roere som passet best sammen.
For den 18 år yngre Helseth var det en store ære å få sitte foran en roer som betydde så mye for ham. Han kjente at farkosten fikk opp tempoet, de holdt takten og at alt fungerte. Den følelsen hadde han aldri hatt før.
Det endte likevel med at Olaf Tufte og Kjetil Borch kom i samme båt. Skikkelig forbannet endte Helseth opp som en god nummer tre.
– Jeg husker at jeg var så irritert da jeg hørte uttaket at jeg syklet syv timer og kun med en halv liter med vann, sier han.
En mester og tre debutanter
Så skulle de ende i samme båt likevel, i en dobbeltfirer, både i verdenscup, VM og nå OL. For da Norges båt ble blant de to beste i lørdagens B-finale i østerrikske Linz, var billetten til Tokyo 2020 sikret.
Firerbanden var høyt oppe etterpå. All treningen, alle timene på vannet, terping, prøving og feiling, var glemt.
Ringreven Tufte får med seg tre debutanter til Tokyo neste sommer. Men da starten gikk i VM, var det skummelt:
– Vi startet løpet litt for rolig ut fra start og lå på sisteplass. Alle skjønte at vi måtte gire om for å holde følge. Det ble en slags desperasjon underveis, sier Martin Helseth.
Han mener det er alle timene sammen på vannet inn mot VM, som gjorde at kvartetten løste oppgaven.
– Ja, heldigvis. Vi fikset det sammen, istedenfor å røske og rive hver for oss. Vi merket at vi klatrer oppover i feltet, men var ikke sikre på om det gikk før New Zealand fikk en fisk på slutten. De satte åren fast i vannet som gjør at de mister båtfart.
Helseth bruker ordet magisk når han skal forklare hvilke følelser han har nå som båten er OL-klar.
– Nå kan vi senke skuldrene.
– Kjeftet Olaf Tufte på dere unggutter underveis?
– Nei, det hadde han ikke pust til. Hadde han hatt det, ville han nok og gjort det, flirer Helseth.
Holdt seg til planen
Olaf Tufte er bare glad for at han og de tre andre tross alt er klar for OL. Han forklarer hvorfor det gikk så rolig fra starter:
– Denne mannen skynder seg langsomt. Vi holdt oss til planen.
Underveis ropte han ut tekniske ting, og som han sier: – Gutta responderte. De var veldig flinke. Vi er et bra firkløver som stoler på hverandre.
– Og nå blir det ett år til med hard trening ...
– Jeg trodde at jeg kanskje kunne legge opp, svarer vestfoldingen.
Han skal gi jernet også i OL-sesongen.
