Det historiske bildet av Martin Luther King går viralt etter Trumps siste krangel

Fotballstjernene som nå protesterer mot Donald Trump, følger i fotsporene til noen av USAs største idrettsstjerner.

Bildet av Martin Luther King Jr. (til venstre) blir mye delt på sosiale medier etter at Donald Trump i helgen gikk til angrep på spillere som kneler under nasjonalsangen i amerikansk fotball.

Et bilde av en knelende Martin Luther King Jr. fra 1965 har gått viralt de siste dagene, skriver blant andre TIME og Independent.

King ledet en gruppe i bønn etter at rundt 250 demonstranter ble arrestert i Selma, Alabama fordi de mobiliserte afroamerikanere til å stemme.

Bildet har fått ny relevans etter at en rekke spillere i den amerikanske fotballserien (NFL) poserte på samme måte som borgerrettsaktivisten under nasjonalsangen før helgens kamper.

Handlingene var en protest mot Donald Trump. Fredag ba presidenten klubbeiere gi de «horesønnene» som kneler under Star-Spangled Banner sparken.

Han mener de vanærer flagget, USA og veteranene.

Martin Luther King Jr. leder en gruppe i bønn under en demonstrasjon i 1965.

Det var quarterbacken Colin Kaepernick som i juni fjor var den første i NFL til å nekte å stå under nasjonalsangen.

Han ville ikke «vise stolthet overfor flagget til et land som undertrykker svarte og andre fargede».

Om de mange politidrapene som rystet nasjonen sa han at «det er lik i gatene og folk slipper unna med mord».

Tre spillere for Washington Redskins knelte under nasjonalsangen i helgen.

Polariseringstrend

– Mitt inntrykk er at utenom borgerrettighetskampen og rasespørsmålet, så har sportssfæren i USA vært lite politisert. Det har vært relativt få politiske markeringer. I kulturlivet, blant forfattere og musikere, så er det mange flere og ganske vanlig, sier historiker Hans Olav Lahlum

Han trekker frem boksesporten fra begynnelsen av 1900-tallet og friidretten fra 30-tallet som unntak.

Han mener helgens hendelser går inn i en polariseringstrend man har sett i USA de siste tiårene.

– Nå må du også på fotballkamper ta stilling til om du er for eller mot protestene, om du er for eller mot presidenten.

Eli Harold, Colin Kaepernick og Eric Reid knelte under nasjonalsangen før en NFL-kamp i fjor. Quarterback Kaepernick står i dag uten kontrakt.

Viktigst siden Ali

Richard Lapchick, direktør ved Institute for Diversity and Ethics in Sport, er blant dem som tror at helgens opptrinn kan få stor betydning.

– Søndag var den viktigste dagen i amerikansk idrett siden Muhammad Ali bestemte seg for ikke å kjempe i Vietnam, sier han til New York Times.

Menneskerettighetsaktivisten mener amerikanerne har manglet en plattform hvor ulike grupper kommer sammen og diskuterer rasemotsetningene.

Han tror helgens markeringer kan få en større betydning om en sterk kjerne av spillere er villige til å delta i samtaler om likhet og rettigheter.

– Vi kan skape en slik arena hvis utøvere, politikere, politi og offentlige myndigheter kommer sammen, sier han.

Redskins-spiller Vernon Davis vil nå prøve å samle toppspillere fra de ulike ligaene og ha et møte med Trump i Det hvite hus.

Dette er noe den nå kontraktsløse Kaepernick også har jobbet for.

Les også

Amerikansk idrettsprofil: – Hvis mine gutter velger å knele, vil jeg knele sammen med dem

Clay ble til Ali

Ali, som Lapchick viser til og som døde i fjor, regnes av mange som den aller største i idrettshistorien.

Han slo også hardt fra seg utenfor bokseringen og er kanskje den idrettsstjernen som har markert seg mest i politiske spørsmål.

Dagen etter at han slo tungvektsmesteren Sonny Liston i 1964, bekreftet Cassius Clay, som da var navnet, at han hadde konvertert til islam og blitt med i den afroamerikanske, nasjonalistiske bevegelsen Nation of Islam.

Han ville ikke lenger bruke sitt «slavenavn».

Det minnet han om det han kalte det mest brutale og effektive systemet for menneskelig undertrykkelse som verden noen gang hadde sett.

Muhammad Ali sammen med Martin Luther King Jr.

Mistet tre år

Da Mohammad Ali, som han nå het, i 1966 ble innkalt til militærtjeneste i Vietnam nektet han å reise.

Han ville ikke dra til den andre siden av verden og «sende bomber og kuler» mot det han kalte brune mennesker i Vietnam, mens «såkalte negre i Louisville ble behandlet som hunder og nektet grunnleggende menneskerettigheter».

Det var uaktuelt å delta i en krig i et fattig land for «å la hvite slaveeiere fortsette å dominere over de mørkere menneskene i verden. Dette er dagen for at denne ondskapen må ta slutt», sa Ali.

Bokseren var klar over at standpunktet kunne koste ham både prestisje, millioner av dollar og flere år bak murene.

«Så send meg i fengsel, vi har vært i fengsel i 400 år», svarte Ali.

I 1967 ble han dømt til fem års fengsel og mistet dermed muligheten til å bokse. Han anket, men var først tilbake i ringen da Høyesterett opphevet dommen i 1971.

Da hadde han mistet tre av sine beste bokseår på grunn av sitt ståsted.

Les også

Spesielt én ting ved Trump provoserer idrettsikonet: – Det gjør meg kvalmere enn noe annet

Tommie Smith (i midten) og John Carlos (t.h.) hevet knyttneven i protest mot rasediskrimineringen i USA da de mottok medaljene sine i 1968-OL.

Hevet knyttnevene i protest

I samme periode ble et av de mest ikoniske sportsbildene fra forrige århundre tatt.

Gull- og bronsevinner Tommie Smith og John Carlos hevet en knyttet neve med en svart hanske under nasjonalsangen etter 200-meteren i 1968-OL

«Black Power»-protesten var nøye planlagt og skjedde mens demonstrasjonene mot Vietnamkrigen herjet hjemlandet og nasjonen prøvde å samle seg etter drapene på Robert F. Kennedy og Martin Luther King Jr.

I selvbiografien skrev Carlos at folk buet og fornærmelsene og de rasistiske ordene haglet. Reaksjonene ble voldsomme. De ble utvist fra OL-leiren, utestengt fra landslaget og mottok drapstrusler.

Jesse Owens vant fire OL-gull foran Adolf Hitler i 1936. Sølvvinner Lutz Long (t.h.) gjorde nazihilsen under medaljeseremonien.

Kennedys kjente kritiker

Jesse Owens vil for alltid bli husket for de fire gullene han tok foran en særdeles misfornøyd Adolf Hitler i Berlin-OL i 1936.

Da han kom hjem til USA ventet heller ikke håndtrykk eller invitasjon til Det hvite hus fra Franklin D. Roosevelt. Presidenten tok ikke sjansen på å bli assosiert med Owens.

En annen stjerne som havnet i konflikt med landets mektigste mann, var Jackie Robinson.

Det var bemerkelsesverdig og førte til store protester da han ble den første svarte spilleren i Major League Baseball i 1947.

Han ble etter hvert en markant borgerrettighetsaktivist og en sterk kritiker av John F. Kennedy.

Først da JFK noen år ut i presidentperioden lot seg overtale til å sette borgerrettighetene på agendaen, vant han stjernens tillit.

Les også

Stjernen stilte opp for Obama. Men nå vil han bryte gammel, amerikansk tradisjon.

Flere protester?

Spørsmålet nå er om idrettsstjernene vil fortsette å støtte Kaepernicks sak, eller om det først og fremst var solidaritetshandlinger for kollegers rett til å uttrykke seg og en protest mot Trump.

Quarterbacken ville sette søkelyset på like rettigheter og urettferdighet i USA.

Nå handler mye om presidenten og konflikten han har havnet i med mange av landets største stjerner.

Andre kilder: New York Times (om Trump-protesten), Washington Post (om Ali og Smith og Carlos), Independent (om Ali) og Guardian (om Carlos).


Er sykkel-VM i Bergen et VM i bergensk selvgodhet eller en sykkelfest? Og hva er det Ronny Deila gjør galt i Vålerenga? Hør Aftenpodden Sport her nå: