Iuel til finale seks år etter forrige gang: – Det var en pine

MÜNCHEN (Aftenposten): Etter seks strake mesterskap uten finaleplass kunne Amalie Iuel (28) juble for personlig rekord og EM-opptur.

Tiden 54,68 var personlig rekord. Det ga finaleplass på 400 meter hekk.

Hun slo gjennom sommeren 2016 med sjetteplass på 400 meter hekk under EM-finalen i Amsterdam.

Etter det har Iuel løpt seks mesterskap – uten finaleplass.

Men under EM i München lyktes 28-åringen endelig igjen. Med tiden 54,68 avanserte Iuel til finale.

– Det var på tide. Og det er deilig å kunne sette personlig rekord når det gjelder som mest, sa Iuel i intervjusonen etter semifinalen torsdag formiddag.

Vondt fysisk og psykisk

Hun var ikke blant de to direkte kvalifiserte fra sin semifinale og måtte vente i «the hot seat» til det tredje heatet var over.

Da Iuel så at hun var videre på beste tid, tok hun seg til ansiktet og så svært lettet ut.

– Det står jo om en finaleplass, da. Du har syren i bena og vil egentlig begynne å restituere med én gang. Så må du pine deg gjennom det siste heatet.

Hun synes det er vondt å sitte i stolen og vente. – Ja, både fysisk og psykisk, for du kjenner at syren begynner å samle seg, men jeg fikk beveget meg litt. Heldigvis så jeg at tiden var ganske bra, men man vet jo aldri hva som skjer i det siste heatet.

Amalie Iuel var svært fornøyd med finaleplass på Olympiastadion i München.

«Var helt i hundre»

Iuel mente det var på tide med en finale igjen, seks år etter forrige gang, i Amsterdam.

– I den finalen var det mye nerver. Jeg var veldig høyt oppe etter semifinale og norsk rekord og kvalifiserte meg til OL. Jeg var helt i hundre, og jeg tror ikke jeg klarte å senke skuldrene til dagen etter, ler Iuel og fastslår:

– Jeg er blitt eldre og klokere, samtidig har jeg en trener som er flinkere til å roe meg ned og få meg i stand til neste løp.

Treneren er Leif Olav Alnes, som i løpet av 45 minutter torsdag formiddag fikk to av sine elever til EM-finale.

Først løp Karsten Warholm inn til en kontrollert seier i sitt heat. Så kjempet også Amalie Iuel seg videre. Med et kvarters mellomrom i beste sendetid fredag kveld løper Warholm og Iuel finale.

Har mer å gå på

Hun forbedret sin personlige rekord fra 54,72 til 54,70 under VM i Eugene i juli. Nå tok hun ytterligere to hundredeler i München.

– Jeg tror at jeg har mer å gå på, men man vet jo aldri hva konkurrentene har på lur. Jeg må bare løpe det jeg kan, og så får vi se.

– Hvor har du mest inne?

– Jeg kan rydde opp litt på oppløpet, jeg får sette inne noen ekstra støt der i finalen. Jeg må forsøke å komme meg «smoothere» over hekkene, ikke tape så mye tid der.

Mens Iuel kunne juble for finaleplass, var Line Kloster svært skuffet etter å ha blitt slått ut. Etter at 32-åringen løp 53,91 tidligere i sommer, ble det snakket om at hun hadde medaljesjanser i EM.

Men hun fant aldri rytmen og løp i mål 1,7 sekunder bak sin personlige rekord.

– Jeg åpnet altfor, altfor fort. Det var litt mer vind enn jeg har hatt i de siste løpene, og jeg fikk skikkelig svi for det. Jeg hadde ingenting å gi på slutten, erkjente Kloster.

Amalie Iuel håper på «smoothere» hekkepasseringer i EM-finalen fredag kveld.

To finalister

Dermed er det to norske hekkeløpere i aksjon fredag kveld.

Iuel er først ut klokken 21.45: – Jeg håper å kunne løpe noen hundredeler raskere i finalen.

Hun har svakeste årsbeste av de åtte finalistene, men kan kanskje kjempe om en plass blant de seks beste.

Så avslutter Warholm kvelden kl. 22.00: – Jeg skal springe som om jeg har fanden i ryggen.

Han er storfavoritt og svært ivrig på å revansjere VM-nedturen.