Sport

Idrettsskoler skaper full splid: – Veldig nedlatende

Arbeiderpartiet er kritiske til økningen i antall private idrettsungdomsskoler. Det får Høyre til å reagere.

REAGERER: Høyres utdanningspolitiske talsmann Kent Gudmundsen. Foto: Frode Hansen / VG

  • Arilas Berg Ould-Saada, VG
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

Ifølge Utdanningsdirektoratet finnes det 23 godkjente idrettsungdomsskoler i Norge som rommer totalt 4152 godkjente elevplasser.

Disse drives i hovedsak av Norges Toppidrettsgymnas (NTG) og WANG, men inneholder også Telemark Toppidrett ungdomsskole og Haugesund Toppidrettsgymnas Ungdomsskole.

I Stortinget går Arbeiderpartiet og SV denne uken til angrep mot disse skolene. Partienes medlemmer i utdannings- og forskningskomiteen sier seg «bekymret for den store veksten i såkalte profilskoler, i all hovedsak idrettsungdomsskoler, skoler som i hovedsak kun skiller seg fra den offentlige skolen med litt ekstra fokus på kroppsøving».

«Disse skolene tilbyr ikke et alternativ, men er ren konkurranse med den offentlige fellesskolen fra store kommersielle skoleeiere. Kommersielle interesser skal ikke styre elevenes utdanningstilbud».

Dette møter sterk motstand fra utdanningspolitisk talsperson Kent Gudmundsen i Høyre.

– At de angriper disse, bør flere foreldre og ungdom merke seg, sier han til VG og fortsetter:

– Jeg fikk nesten hakeslepp av det. Dette er veldig nedlatende omtale av et godt og viktig tilbud som disse skolene leverer. Jeg synes det grenser til å være litt respektløst å omtale dette som skoler med «litt ekstra fokus på kroppsøving».

– Dette er en ganske nedlatende omtale av det disse skolene faktisk gjør for utdanningstilbudet med idrett i Norge. Vi skal være veldig glad for at vi har disse skolene som bidrar med et viktig mangfold som gir ungdom et tilbud om å satse på toppidrett på en sånn måte som kan kombineres med skole, sier Gudmundsen.

– Ap og SV mener kommersielle interesser i dette tilfellet styrer elevenes utdanningstilbud. Hva svarer du til det?

– Tvert imot. Vi har i dag en friskolelov som er veldig godt innrammet, og der det ikke er mulig å ta ut utbytte for eierne.

SVARER: Torstein Tvedt Solberg i Arbeiderpartiet. Foto: Frode Hansen / VG

– Skadelig og dumt

Torstein Tvedt Solberg i Arbeiderpartiet understreker at de ikke er negative til de videregående skolene som tilbyr spesialisering innenfor toppidrett, som NTG i Bærum eller WANG i Oslo.

Han mener riktignok at det er for tidlig å tilby dette på ungdomsskolen.

– Vi er ikke kritisk til det de tilbyr i seg selv, men til at man allerede på ungdomsskolen driver med sortering mellom elever på bakgrunn av for eksempel religion eller idrett. Vi synes det er skadelig og dumt. Vi tror heller ikke nødvendigvis at det er positivt at man begynner med topping allerede fra ungdomsskolen. Vi vet også at de som søker seg til disse skolene, fordi det koster mer, er barn som kommer fra mer privilegerte familier. Det bygger opp under de forskjellene som allerede finnes i samfunnet, sier Aps utdanningspolitiske talsperson.

– Dere skriver at dette er skoler med «litt ekstra fokus på kroppsøving». Stemmer det?

– Høyre burde være ærlige her. Fremveksten av disse private skolene kom etter at de gjorde en endring i lovverket og åpnet for såkalte profilskoler. Sannheten ligger nok nært at det ikke er veldig stor forskjell på en del av tilbudet deres, og det som også den offentlige skolen har, sier Solberg.

Han understreker at Arbeiderpartier er for skoler som Montessori og Steinerskolen ettersom de tilbyr et «tydelig pedagogisk alternativ», men mener at dette ikke er tilfelle for idrettsskolene.

– Skivebom

Øyvind Eide er sportsdirektør ved NTG-U. Han reagerer sterkt på Arbeiderpartiet og SVs påstand om at de kun tilbyr «litt ekstra fokus på kroppsøving».

– Jeg vet ikke om vi skal sette det på kontoen for uvitenhet rundt hva tilbudet vårt egentlig er, og jeg kan kun snakke for NTG, men det er skivebom. Innholdet vårt er veldig styrt mot allsidighet, samtidig som vi har et tilbud for de som ønsker å bli best. Det er noe vesentlig mer enn «litt ekstra fokus på kroppsøving», sier Eide til VG.

GIKK PÅ NTG-U: Alpinstjernen Aleksander Aamodt Kilde. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Han understreker at NTG er en ideell stiftelse uten kommersiell drift, der alle skolepengene går tilbake til elevene, og at prisen kan sammenlignes med SFO-ordninger. Skoleavgiften på NTG-U-skolene ligger på mellom 20.000 og 25.000 kroner.

Ifølge Eide har ungdomsskolen i Bærum hatt opp mot 300 søkere for kun 90 plasser på 8. trinn. Høsten starter NTG-U opp i Bergen, der Eide forteller at han får 2–3 mailer hver dag fra nysgjerrige foreldre.

– Det viser at det er et behov for en slik skole. Det er en foreldremasse som mener dette er viktig, og unge utøvere som vil ha et sånt tilbud, sier Eide.

På NTG-U trener elevene hver dag, samtidig som de får leksehjelp før de er ferdige på skolen klokken 16.00.

GIKK PÅ NTG-U: Mats Møller Dæhli og Morten Thorsby er A-landslagsspillere i fotball. Begge gikk på NTGs ungdomsskole i Bærum. Foto: NTG-U

Eide fulgte med stor stolthet det norske «nødlandslaget» i fotball i forrige uke. Fire av spillerne som var på banen, har fortid fra NTGs ungdomsskole i Bærum: Kristoffer Askildsen, Mats Møller Dæhli, Andreas Hanche-Olsen og Daniel Granli.

Caroline Graham Hansen, som onsdag ble nominert til FIFAs pris for verdens beste spiller, gikk på samme skole.

GIKK PÅ NTG-U: Kristoffer Askildsen og Andreas Hanche-Olsen, her i munnhuggeri med Bayern München-stjernen David Alaba. Foto: LISI NIESNER / Reuters

Olympiatoppen støttet forslag

Utviklingssjef Trond Pedersen ved Olympiatoppen opplyser til VG at de i 2015 ga en høringsuttalelse på faglig grunnlag om «toppidrettsungdomsskoler».

– Vårt syn er ikke uttrykk for et politisk ståsted i debatten, men en holdning til hva som kan være et relevant faglig skoletilbud for idrettsungdom med ambisjoner, presiserer han og viser til uttalelsen:

«NIF støtter høringsnotatets forslag om at ungdomsskoler også kan gi elever utvidet tilbud om idrettslig aktivitet. Gjennom slike tilbud kan elever som ønsker å utforske sitt idrettspotensial, bli bedre rustet for senere spesialisert trening i den idretten de velger.»

NIF mener det er helt feil og misvisende å bruke begrepet «toppidrettsungdomsskole». Det idrettsfaglige innholdet på ungdomsskoletrinnet skal fokusere på utvikling av gode holdninger, solid utvikling av generelle – og etter hvert – spesielle allsidige, varierte og grunnleggende basisferdigheter, samt generell kunnskap om utvikling av prestasjonsidrett.»

«På ungdomsskolenivå er det spesielt viktig med hyppig foresattekontakt og kontakt med klubbtrenere. Idrettsaktiviteten i skolen skal være et supplement til klubbaktiviteten og tydelig forankret i utøvernes klubber. Et hovedprinsipp må være at elevene skal få tilbud om slik aktivitet i eget nærmiljø, så nær eget bosted som mulig.»

VG har vært i kontakt med Norges Idrettsforbund i forbindelse med denne saken.

– Fysisk aktivitet, trening og idrett i regi av skolen er et skoleanliggende. Det de samme personene gjør i regi av idretten, er et idrettsanliggende, sier kommunikasjonssjef Finn Aagaard, som ikke ønsker å kommentere ytterligere.

Les mer om

  1. Idrettspolitikk
  2. Høyre (H)
  3. Arbeiderpartiet (Ap)

Relevante artikler

  1. SPORT
    Publisert:

    Ungdom velger mer trening på skolen: – Mye bedre enn en norsktime

  2. SPORT
    Publisert:

    Korona-innstramminger for idretten: Klubber avlyser all aktivitet

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  4. KULTUR
    Publisert:

    Vi må snakke mer åpent om at idrett og spiseforstyrrelser er «søskenkulturer»

  5. NORGE
    Publisert:

    Lærere slutter i jobben: – Mange er nå på felgen

  6. NORGE
    Publisert:

    Kommuner stenger skolene uten rød smittespredning. Barneombudet reagerer kraftig.