Slo til i bakken hun fryktet

Kajsa Vickhoff Lie tok sin første pallplass. Det skjedde i en løype som hun frykter og hater å kjøre.

For fire år siden debuterte den da 18 år gamle Kajsa Vickhoff Lie i Garmisch-Partenkirchen. Hun falt og fikk litt juling. Det skulle gå 10 måneder før hun var tilbake i konkurranse blant de aller beste.

– Jeg falt ordentlig i siste delen av løypen. Etter det har jeg hatt veldig stor respekt for denne løypen, og jeg har egentlig aldri før vært komfortabel her. Det var utrolig kult at jeg klarte å angripe i dag. Det er utrolig digg for hodet mitt å klare det på et sted jeg hater å kjøre, fortalte 22-åringen etter rennet på en digital pressekonferanse.

Siden den gang har hun vært tilbake i den samme bakken. Hver gang litt usikker.

– Jeg ble fortalt at jeg skulle debutere i verdenscupen og skulle til fine Garmisch. Da tenkte jeg: «Ja, ja, dette blir jo kult». Garmisch er kjent for at det er isete slagete og skyggefullt. Jeg gledet meg, men etter fallet var det en livredd Kajsa som kjørte ned.

Redselen

Hun mener at bakken i Garmisch er den tøffeste som jentene kjører i verdenscupen. Denne gangen hadde hun kontroll på frykten.

– Jeg må vel innrømme at jeg har vært litt reddere her enn andre steder.

Etter pallplassen søndag, hennes første i karrieren, føler hun nå at hun har løst koden. Nå har hun en slags kontroll på alle bakkene i verdenscupen.

22-åringen fra Bærum kjørte ut med startnummer to. Dermed hadde hun få andre å måle seg mot da hun gikk i mål. Hun oppdaget at hun var drøye to sekunder foran den som hadde kjørt først, men mente det måtte bero på at østerrikske Stephanie Venier hadde gjort en feil.

– Jeg hadde aldri vært i lederstolen. Da tenkte jeg at jeg må skynde meg å komme meg i den røde stolen. Der ble jeg jo sittende lenger enn jeg trodde jeg skulle sitte.

Til slutt var det bare sveitsiske Lara Gut-Behrami som var bedre.

Ensomheten brutt

I fjor var Kajsa Vickhoff Lie alene på det norske fartslaget. I år har hun fått selskap av Ragnhild Mowinckel som er tilbake etter et 18 måneders skademareritt. Fortsatt er Mowinckel langt unna gammel form, men hun har hatt stor betydning for 22-åringens suksess.

– Det å ha Ragnhild sammen med meg betyr mye. Vi har trent sammen så mye at jeg skjønner hva hun mener hele tiden. Hennes erfaring er viktig å ha med seg. Og det er ikke minst å hyggelig ha en romkamerat for meg som er så glad i å ha folk rundt meg.

VM-drømmer

Løperne kjører super-G også søndag. Det siste fartsrennet før VM i Cortina om en drøy uke. Nå er hun medaljekandidat. Pallplassen i Garmisch kom ikke som lyn fra klar himmel. Hun har kjørt godt i super-G hele sesongen og har fjerdeplass både fra utfor og super-G i Val d’Isere.

– Bakken i Cortina passer meg bra. Det er et positivt sted for meg, og jeg har alltid gledet meg til å konkurrere der. Jeg har vel vist denne sesongen at jeg er i nærheten av de aller beste, sier hun beskjedent.