Her tar de morgenbadet i åtte minusgrader

Dette bør du tenke på før du våger å gjøre det samme.

Her tar Else Loholdt Nygreen, Mille Giæver-Enger og Gry Johannesen en dukkert i det iskalde vannet.

Gradestokken viser åtte minus, og klokken har ikke engang passert syv om morgenen. Da står Else Loholdt Nygreen rolig på stigen, delvis nede i vannet, og rydder is fra det vesle hullet i Store Lungegårdsvannet.

– Det er ventingen som er verst, sier Mille Giæver-Enger. Hun tripper på bryggen i bare badetøyet og blå topplue.

– Det ser kaldere ut enn det føles, sier Else Loholdt Nygreen.

Hver eneste morgen møtes en gjeng for å bade – uansett vær, uansett temperatur.

– Det blir et fellesskap rundt det. Det er så fantastisk å kunne begynne dagen slik, løpe opp i dusjen og lage seg en kopp kaffe. Det er bare en sånn eksplosjon i kroppen, sier Gry Johannessen.

Nygreen gir klarsignal til de to andre. Giæver-Enger og Johannessen klatrer ned stigen etter tur. Pusten går tungt når de går nedi, men roen kommer etter noen sekunder.

Utenom 30 varmegrader og sol, mener Giæver-Enger at de beste badeforholdene er like før vannet fryser og man kan svømme. – Ingenting er som deilig slush!

Først opp kommer Johannessen. Hun kjapper seg med håndkleet og skifter ut de våte ullsokkene med et par tørre.

– Deilig. Det iser og prikker og stikker i hele kroppen. Det er som om hele kroppen smeller i gang.

Lykkefølelsen

Hva er det nøyaktig som skjer i kroppen, som gjør at damene vil hive seg uti gang på gang?

– Idet en hopper ut i iskaldt vann får man en sjokkeffekt, sier førsteamanuensis og lege Jan Magnus Aronsen ved Universitetet i Oslo.

Han forklarer at blodkarene i kroppen snurper seg sammen og at pusten går ekstremt mye fortere. Etter badet går kroppen tilbake til normalen.

– Da frigjøres endorfiner, som er signalstoffer i ryggmargen. Det gir en lykkefølelse som er sammenliknbart med opplevelsen etter trening, kanskje bare enda sterkere.

– Du kjenner deg levende. Det er som å løpe en lang tur, sier Else Loholdt Nygreen.

Ellers er det lite vitenskapelig belegg for at det finnes positive helseeffekter ved isbading, forteller han.

– Det er typisk mange som sier de opplever mindre forkjølelser og den type ting. Man har også begynt å undersøke kroppen til isbadere og funnet hormonelle effekter og lurt på om diabetikere har fått bedre insulinomsetninger. De studiene som er gjort rent vitenskapelig har ikke klart å dokumentere positive helseeffekter, men det betyr ikke at de ikke finnes.

– Fare for å svime av

Han forteller at en studie fra Kina viser at personer som drev med isbading kunne være mer utsatt for hjerte- og karsykdommer.

– Det er viktig å presisere at det kan være på grunn av helt andre faktorer i livet. Det trenger ikke å ha noe å gjøre med isbading i det hele tatt.

Det som faktisk kan være farlig, mener han, er hvis nybegynnere går for hardt ut.

I en dansk studie var det noen uerfarne isbadere som besvimte eller holdt på å besvime. Det gjorde ikke de mer erfarne.

– Om man ikke har gjort det før, bør det være i trygge rammer og sammen med andre. Det er en viss fare for å svime av.

Han mener at gravide og personer med hjerte- og karsykdommer bør være ekstra forsiktige med isbad, og understreker at det aldri må skje etter inntak av alkohol.

– Ellers er det lite vitenskapelig bevis for at det er skadelig eller helsefremmende.

– Du får sånn adrenalinkick, etterpå blir du helt sprø, sier Giæver-Enger og ler.

Giæver-Enger, som er sikker på at isbadingen gjør henne godt, sier hun har blitt hektet.

– Det begynte i høstferien. Jeg hadde så lyst til å bade og var lei for at jeg ikke fikk reise noe sted. Da spurte jeg noen i blokken om de ville være med å bade her. Siden har vi gjort det hver dag.

Det eneste hun savner er en sauna ved vannet, slik som for eksempel på Marineholmen.

– Kontrasten er deilig. Nå blir det godt å komme inn og få en varm dusj!

Etter badet går de inn for en varm dusj.