Hun var deprimert og ville bare gråte etter sin største triumf. Et halvt år senere ble hun lagt inn på akuttpsykiatrisk.

PORSGRUNN (Aftenposten): Iselin Solheim følte seg som en vandrende zombie som sto opp, gråt på vei til trening, trente, kastet opp og gråt etterpå. Først mange år senere forsto hun hvorfor.

Iselin Solheim trives med Nusse. For henne er det å kose med katten ren terapi.

I leiligheten i Porsgrunn har VM-bryteren kveilet seg opp i sofaen, godt pakket inn av puter. Utenfor har bladene lagt seg som et høstlig teppe over plenen.

Glassmonteren i stuen har en hylle med noen få, utvalgte medaljer. Resten av premiesamlingen fra brytingen er hjemme hos foreldrene på Notodden.

Les hele saken med abonnement