Helsetopp er kritisk til Stoltzekleiven Opp. Jussprofessor foreslår tre endringer.

– Vi forholder oss til den tilbakemeldingen vi har fått av Bymiljøetaten, svarer løpsleder Carl Eilert Macody Lund.

Etter ett års koronapause er Stoltzekleiven Opp tilbake 24. og 25. september.

I tillegg til et tak på maks 3000 deltakere, har arrangøren innført flere koronatiltak i årets løp.

Tore-André Gram-Knutsen er leder i Helsevernenheten i Bergen kommune. Han mener likevel det blir svært utfordrende å avvikle løpet i samsvar med reglene i covid-19-forskriften.

– Vi forholder oss til den tilbakemeldingen vi har fått av Bymiljøetaten i kommunen, svarer løpsleder Carl Eilert Macody Lund.

Ba helsemyndighetene om innspill

I forbindelse med planleggingen av mosjonsløpet, sendte arrangøren av Stoltzekleiven Opp sin smittevernplan til Bergen kommune.

Bymiljøetaten ba så smittevernoverlege Egil Bovim og Helsevernenheten i Bergen kommune om å komme med sitt syn på denne, og sendte sin respons 20. august.

I brevet fra Bymiljøetaten, som BT har fått innsyn i, står det at helsemyndighetene er «skeptiske» til om det vil være mulig å overholde avstandskravet, spesielt underveis i løypen. De frykter også at det er risiko for sammenblanding av kohorter.

«Løperne starter én og én i intervaller på 10 sekund. Det betyr at de sprekeste løperne vil gå forbi mange på veien opp, eller hvis en snur på det, de mindre spreke vil komme i nærkontakt med mange sprekinger», står det i brevet.

Traseen er smal og det er derfor «vanskelig/umulig» å holde minst en meters avstand ved forbigåing. Utfordringer her er at det i forbindelse med trappetrinn «svettes, spyttes, snottes, hostes, harkes og brekkes», står det videre.

– Føler meg ikke trygg

I etterkant av disse tilbakemeldingene gjorde Stoltzekleiven Opp flere endringer:

• Kohorter på maks 200 mennesker.
• Utvidet pausen fra 3 til 15 minutter før neste kohort får begynne å løpe.

Men Gram-Knutsen er fremdeles bekymret. Rett og slett fordi han mener enkelte partier opp Stoltzen er for smale til å følge meterkravet.

Han er også skeptisk til at 15 minutters pause er tilstrekkelig til å unngå at kohorter blandes sammen.

– Det er vesentlig bedre enn tre minutter, men jeg føler meg ikke trygg. De kan ikke garantere for at noen sprekinger ikke tar igjen noen i løypen fra forrige kohort.

Avstandskravet står i den nasjonale covid-19-forskriften.

Verken arrangøren eller kommunen kan velge å se bort fra forskriftens bestemmelser, selv om en skulle mene at det er gode grunner for å gjøre det, mener Gram-Knutsen.

– Det er et gitt unntak for enmeterskravet i paragraf 13c ved idrettsarrangement, men unntaket gjelder slik vi tolker det ikke for mosjonister over 20 år.

Han understreker at det er arrangøren som har ansvar for å følge covid-19-forskriften. De er ikke avhengig av en tommel opp fra helsemyndighetene.

– Vi har ikke godkjent noe. Det trenger de heller ikke.

– Hva kan de gjøre for å være innenfor regelverket etter ditt syn?

– Den beste løsningen er kanskje å vente?

– Vi er trygg på smittevernplanen

Løpsleder Lund har fått presentert Gram-Knutsens synspunkter.

Han forteller at de opplever at de har hatt god dialog med Bergen kommune, og har etterkommet de innspillene kommunen har hatt.

– Vi er trygg på at den smittevernplanen vi har kommet frem til, i samarbeid med kommunen, ivaretar utfordringene. Ut fra en totalvurdering vil det være forsvarlig å gjennomføre arrangementet, sier han.

Trafikken opp Stoltzen under de to løpsdagene ikke vil være større enn på en gjennomsnittlig sommerdag, mener han.

Han forteller at de har satt de raskeste løperne i samme kohort for å redusere antall passeringer.

– I tillegg er vår oppfordring som arrangør at løperne passerer hverandre der det er mulig å gjøre det forsvarlig. Vi mener det er mulig å gjøre mange steder i løypen.

Han oppfordrer folk til å vise hensyn.

– Sammen får vi det til på en forsvarlig måte.

Jussprofessor foreslår forbudsskilt

Jussprofessor Eirik Holmøyvik ved UiB er enig i at enmeterskravet vil gjelde for Stoltzekleiven Opp.

Han foreslår flere tiltak som vil gjøre løpet mulig å gjennomføre innenfor regelverket.

For eksempel kan arrangøren spre løpet over lengre tid, eller redusere antall deltakere.

– Eventuelt kan de henge opp skilt ved smale partier, og gjøre det forbudt med forbipassering i disse områdene. Tidene kan bli dårligere, men på den måten kan de overholde reglene.