Sport

Derfor digger vi håndballjentene

En fersk undersøkelse av Ipsos MMI for Riks-TV viser at bare langrenn, skiskyting og alpint slår håndball i popularitet på TV. Trygve B. Broch har forsket på hvorfor vi digger håndballjentene.

Desember og håndballjenter hører sammen. En million av nasjonens drøyt fem millioner innbyggere setter seg foran skjermen for å følge med.
  • Arne Hole

Norwegian handball and gender: Towards a cultural sociology of sport, heter doktorgradsavhandlingen til førsteamanuensisen i idrettssosiologi. På mer folkelig norsk lyder tittelen: Derfor digger vi håndballjentene.

- Jeg har vært interessert i fenomenet idrett, kjønn og medier og spesielt norsk kvinnehåndball. Norges Håndballforbund er på den aktive siden dominert av jenter, med to tredjedeler av spillerne. Kvinnene er mer synlige i mediene på grunn av merittlisten, og det er kvinnene som er normen spillet blir målt opp mot, sier Broch.

- I fotball — selv om damene har en god merittliste - er herrene normen. Fotballen i Norge gjenspeiler mer sporten slik den er internasjonalt, dominert av herrer. Slik er det også i Nord-Amerika, der baseball, amerikansk fotball og basket er de største idrettene, og de domineres av herrer. De tar plassen i mediene, og blir derfor også mer attraktive for sponsorene. I Norge topper Therese Johaug og Marit Bjørgen popularitetslistene, med håndballjentene like bak.

Les også

Norges toppscorer mistet håndballgleden i Romania: - Nå er håndball gøy igjen

Trygve Beyer Broch.

Liker det litt langsommereBroch er innom selvfølgeligheten som at jentene er populære fordi de stadig vekk vinner mesterskap. Og den mye omtalte spillegleden. Han kaller dem «smilende krigere». Men forskeren tror også at jentene har et fortrinn fremfor gutta fordi deres spill er langsommere.

- Damehåndballspillere beveger seg på en annen måte. De løper litt saktere, og det er lettere å følge bevegelsesmønsteret, samspill og gjennombruddene. Herrene har tradisjonelt en spillestil der en og en går på, hopper opp og skyter — enten i mål eller utenfor.

- Men hadde gutta blitt like populære om de hadde vunnet like mye?

- Det blir litt spekulasjon, men det ville nok ta litt tid. Håndball har festet seg som en jenteidrett. Da jeg spilte håndball, ble jeg spurt om jeg drev med jenteidrett. Heldigvis spilte jeg fotball også, ler Broch.

Les også

Ikke alle håndballjentene lo like mye av TV 2s badestunt

Smilet som kampvåpen

Håndballjentene scorer ofte mellom 25 og 35 mål i hver kamp. Hver scoring blir feiret som en månelanding. Smil og jubel.

- De smilende krigerne bygger og vedlikeholder populariteten i Norge. Det er noe med hvordan de uttrykker aggressiviteten sin. Typer som Camilla Herrem, Linn-Kristin Riegelhuth Koren og Gro Hammerseng-Edin, så lenge hun var med, hadde alltid smilet. De levde i nuet, som Marit Breivik uttrykte det. Smilet ble et kampvåpen. Det gjør at motstanderne ikke ser de indre tankene, sier Broch og drar en parallell til den tidligere tennisstjernen André Agassi.

- Han sa at det verste han visste var motstanderen som smilte hele tiden. De ga ham ingen bekreftelser på at han hadde gjort et godt slag.

Les også

Dansk fiasko i håndball-VM: Ti spillere fikk 00 på børsen

Lur landslagsledelse

Broch brukte fire år på sin avhandling, hvorav tre år på forskning og ett år på undervisning. Veileder var Lars Tore Ronglan, tidligere landslagsspiller — og nå prorektor ved NIH.

Broch er imponert over hvordan landslagsledelsen dyrker frem en kultur som avler suksess.

- Håndballjentene er superstjerner med et bredt nedslagsfelt. Og deres talentpool er stor. Ved alltid å ta med noen yngre og uerfarne spillere til mesterskapene, gis det signal nedover om at det er mulig for andre å oppleve det samme - bare de står på. Andre landslagstrenere har kanskje vært mer ensidig opptatt av suksess her og nå.

- Damehåndball internasjonalt er ikke så stort, men det betyr lite?

- Langrenn er heller ikke stort, men det gir uttrykk for en norsk eksepsjonalitet. Det er nasjonalisme i USA også. De kaller baseballserien sin for World Series, sier 33-åringen, som tror håndballjentene kan mislykkes over flere år før populariteten avtar.

- Det skal mye til før håndballjentene forsvinner fra mediene og norsk offentlighet. Fiaskoer og katastrofer selger også, sier Trygve Beyer Broch og smiler.

Han har mest tro på mer suksess.

Les også

  1. Bruker under halvparten så mye penger som Byåsen

Les mer om

  1. Håndball