Sport

Idretten kan miste minst 100 mill. i sponsorinntekter

En fersk rapport fra Annonsørforeningen spår sponsorkutt. Det kan komme til å handle om minst 100 millioner kroner for idretten.

SPONSOR-FAVORITTER: Langrennsjentene, her representert ved Therese Johaug, Helene Marie Fossesholm og Heidi Weng, er blant norsk idretts mest attraktive sponsorobjekter. Foto: Bjørn S. Delebekk

  • Ole Kristian Strøm, VG
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

Nesten én av tre annonsører ser for seg kutt i sponsormidler, mens bare én av ti vil øke sponsingen, viser rapporten fra Annonsørforeningen ANFO, som har snakket med dem som sitter på sekkene med reklamepenger i de store bedriftene.

Samtidig viser Sponsor Insights oversikt at omtrent 3,7 milliarder kroner tilfalt idretten i 2019. Av dette var 1,67 milliarder knyttet til fotball og 2,05 milliarder til annen sport.

– Jeg blir ikke overrasket dersom et tresifret millionbeløp vil forsvinne fra sportens sponsorater nå i pandemien, sier Lasse Gimnes, daglig leder i GimCom og tidligere styreleder i Sponsor- og Eventforeningen Norge, til VG.

– Sport utenom fotball er den største sponsorkategorien, med fotball som det nest største sponsorobjektet. Det er all grunn til å tro at det blir reduksjoner. Dermed opplever idretten at nok en inntektsstrøm svikter, sier Lasse Gimnes.

Annonsørforeningens rapport spår at en rekke deler av reklamemarkedet vil oppleve nedgang som følge av corona-krisen.

– Når reklamemarkedet har falt over 15 prosent i forbindelse med pandemien, er det ikke overraskende at også sponsorater kan bli borte eller bli redusert. Sponsing er en del av den betalte kommunikasjonen. Det er sannsynlig at også den er og blir skadelidende – og at det allerede har forsvunnet mange sponsormillioner fra norsk idrett, sier Gimnes.

Idrettspresident Berit Kjøll innser at det kan bli økonomiske tap også på sponsorsiden:

– Corona-pandemien skaper utfordringer på alle plan. Det inkluderer også idrettens tilgang til sponsorinntekter. Det gjelder avtaler for særforbund, klubber og utøvere. Spesielt inngåelse av nye avtaler er krevende, sier Kjøll til VG.

– Kartleggingen som Norges idrettsforbund gjorde i sommer, viser at både særforbund og idrettslag har lidd betydelige økonomiske tap som følge av lavere samarbeidsinntekter. Derfor har også Norges idrettsforbund tydeliggjort behovet for å få kompensert disse inntektstapene i kompensasjonsordningene. Her gjenstår det fortsatt et arbeid for å få forståelse for betydningen av omfanget og gjennomslag for våre behov, sier idrettspresidenten - og legger til:

– Vi opplever like fullt at de aller fleste av våre samarbeidspartnere ønsker å stå ved avtalene sine. Det til tross for at næringslivet i en periode kanskje ikke får like mye tilbake fra idretten som følge av noe lavere aktivitet og flere avlyste eller utsatte arrangementer. Nå handler det om å være kreative og finne nye handlingsrom med den situasjonen vi alle står i. Digitaliseringsløftet for norsk idrett er ett av flere mulighetsrom som inspirerer både idretten og samarbeidspartnere og som gjør meg optimistisk for fremtiden, sier Berit Kjøll.

Lasse Gimnes mener at det er «de minst profesjonelle sponsoravtalene» som ligger tynnest an.

– Vi snakker om de sponsoravtalene hvor bytteforholdet er uavklart eller for dårlig. Slik det har sett ut de siste årene, øker den profesjonelle sponsingen hvor det stilles krav til dokumentasjon. Den mindre profesjonelle, som kan ses på som gavepakker uten klare bytteforhold, vil forsvinne mer og mer. Og mye av reduksjonen under pandemien vil nok ligge her, tror Gimnes.

Les mer om

  1. Idrettspolitikk
  2. Berit Kjøll