Nora Mørk motbeviser påstanden hun fikk høre som 14-åring

– Det gikk litt inn på henne, sier moren.

HAMBURG: Nora Mørk regnes som en av verdens beste spillere i dag. Hvis hun hadde hørt på meldingene hun fikk da hun var yngre, hadde hun kanskje ikke kommet så langt.

For 26-åringen som herjer på håndballbanen, som skal spille VM-finale mot Frankrike søndag, og er blant dem som er blitt nominert som verdens beste spillere, blir lagt merke til.

Hun er 167 cm krutt og toppscorer hittil i VM med 59 mål.

To topper av samme vekst

Sammen med kaptein Stine Bredal Oftedal, som topper assistlisten i VM med 44 siste-pasninger, viser hun at det ikke er størrelsen det kommer an på. Kapteinen måler også 167 cm.

Men da Mørk var omtrent 14 år, fikk hun noen meldinger fra flere som så henne i aksjon som spiller, og som ga uttrykk for at hun var altfor liten for å kunne bli noe stort.

– Det gikk litt inn på henne, sier moren Tirill Mørk, som var trener for tvillingene Nora og Theas lag i Bækkelaget Sportsklub da jentene var syv til 16 år.

Hun ga datteren Nora følgende beskjed:

– Du kan bli hva du vil her i verden, men aldri 180 cm.

Spilte fordi det var gøy

Siden moren var ansatt i klubben for å jobbe med damelaget, var døtrene ofte med når hun skulle ha møter. Det inkluderte også storesøster Kaja. Hennes lag skulle senere bli trent av pappa Morten.

Mamma slapp dem løs i hallen, og kunne holde øye gjennom en glassvegg til møterommet. Jentene hang i ribbeveggene og løp rundt med baller.

– De har holdt på med håndball fra de var fem år, men da de var syv dannet vi et Piker 9-lag. De spilte der i tre år, forteller Tirill Mørk.

Både Nora og Thea, sistnevnte er elitespiller i Larvik og har også vært innom landslaget, ble brukt bak på banen i barne- og ungdomsårene.

– Da de ble tenåringer og medspillerne vokste fra, begynte jeg å bruke dem på kanten. Mange fortalte Nora at hun ikke kunne bli back fordi hun var så liten, forteller moren.

Ikke noe skulle komme til å bli mer feil.

Løke tent av det hun fikk høre

Nora Mørk er ikke den eneste på laget som har fått meldinger som kunne ha stoppet utviklingen.

Heidi Løke, på sitt beste verdens mest fryktede strekspiller, sier:

– Mange mente at jeg var for lav til å være strekspiller. Jeg fikk høre det av flere, også trenere, og da var jeg rundt 20 år.

– Hvordan reagerte du på det?

– Jeg tenkte at jeg bare skulle vise at de tar feil. Jeg skal trene og bli best. Det har ikke noe å si hvor høy eller hvor liten du er, sier Løke.

Hun forteller videre at hun bare bestemte seg for å kjøre på.

Det klarte hun. 23 år gammel i april 2006, debuterte hun på seniorlandslaget. Løke hadde aldri vært på noe landslag i alderbestemte klasser.

Veteranen har hittil spilt 184 landskamper og scoret 689 mål. Hun ble i 2011 kåret til verdens beste håndballspiller.

– Hvis man ikke har høyden, må man bare kompensere med noe annet, som å være sterk, mener sandefjordingen.

35-åringen kan skyte med begge hender. Det er en kvalitet ikke mange andre spillere har.

Løke kom seg inn på landslaget, og har siden bare vokst.

Spilleren som nå er i Storhamar, har fått med seg alt, blant annet to VM-gull, tre EM-gull og ett OL- gull. Syv ganger er hun kåret til den beste strekspilleren i mesterskap. Det siste var Champions League-tittel med Györ. Nå tar hun trolig et nytt VM-gull.

Får mer å spille på

Veronica Kristiansen er 175 cm høy. Hun er midt på treet i denne sammenheng. Tidligere har de i midten på landslaget vært mye høyere, som Tonje Sagstuen, 187 cm, Tonje Larsen, 184 cm, Kristine Lunde-Borgersen, 183 cm, Katja Nyberg, 182 cm, Cathrine Svendsen, 182 cm, Gro Hammerseng-Edin, 180 cm, for å nevne noen.

– Håndballen har forandret seg. Jeg tror at det at vi har de lavere typene, med mye fart, skaper en ny dimensjon i spillet vårt, sier Vikki.

Hun er selv den hurtigste på laget, og dessuten den som skyter hardest.

I midtforsvaret spiller hun klokt.

Har ingen skylapper

Landslagstrener Thorir Hergeirsson mener at moderne kvinnehåndball i dag har plass til alle typer.

– Det er blandet hos oss, men de som spiller mest er små, eksplosive, raske og smarte.

Han mener at de som vil, har alle muligheter, og manglende høyde er ingen begrensing.

Islendingen er overbevist om at idrett, og i alle fall toppidrett, handler om valg.

– De som virkelig vil, kan komme langt.

Han ser dessuten at håndballen har utviklet seg de siste årene, og at Norge får mye av æren for det som på mange måter er en revolusjon.

Forandret spillet for å være i front

Norge var for mange år siden tidlig ute med hurtig igangsetting av spillet, og deretter å bre spillet ut til kantene.

– Da andre lag tok oss igjen på det, måtte vi tenke nytt, sier Hergeirsson.

Hans spillere er nå best på temposkifte og gjennombrudd. Motspillerne vet ikke hvor de har dem, fordi de er så bevegelige.

– De er vanskelig å få has på, men vi må bare gjøre så godt vi kan. Norge har en helt annen stil enn alle andre lag. Vi er nødt til være med fra starten, ellers blir vi alt for langt etter, sier Alexandra Lacrabere, en av de franske spillerne.