Tøff vei mot OL-bronsen: – Han ofret en fødsel

BEIJING/OSLO (VG) Håvard Lorentzen (29) har lagt mye i potten for å havne på seierspallen i OL. I november fikk bronsevinneren ikke være med på datterens fødsel.

RØRT: Håvard Lorentzen kjente på følelsene etter at OL-bronsen var sikret.

– Dette er fantastisk og betyr veldig mye for Håvard. Han ofret en fødsel for å kunne prestere i OL, forteller samboer Hege Bøkko til VG etter den emosjonelle OL-medaljen i Kina fredag.

– Jeg gleder meg til å komme hjem til jentene mine. Jeg skal nyte noen dager med dem, så er det VM på hjemmebane, sier bronsevinneren til VG i Beijing.

Lorentzen var i høst klar på at han ikke vil reise til verdenscupløpene i USA og Canada om fødselen var i gang. Alt var rolig da han dro fra Bergen på morgenen 24. november.

REKORDHOLDER: Hege Bøkko (til venstre) sammen med Ida Njåtun under VM på Hamar i 2020. Håvard Lorentzens samboer har fortsatt norsk rekord på både 500 og 1000 meter.

Men det endret seg fort for samboeren. Riene kom på ettermiddagen. Da Lorentzen landet i Salt Lake City fikk han beskjed om at Bøkko var på sykehuset. Et kvarter over midnatt 25. november kom Emilie til verden med pappa på den andre siden av Atlanterhavet.

– Han hadde akkurat kommet seg inn på hotellrommet da jeg ringte ham fem minutter etter at hun var ute, forteller Hege Bøkko.

Alt gikk bra med fødselen. Men det var ikke lett for den vordende far.

– De hjemme har hjulpet meg veldig mye. Det å få en datter i tillegg, tar fokus bort fra skøyter. Det har kanskje vært bra, selv om det tok kanskje vel mye fokus opp mot fødselen, fordi jeg var redd ting skulle skje. Det kan jo bli komplikasjoner under en fødsel. Men det har gått såpass fint, sier han

– Det blir en fin historie å fortelle i konfirmasjonen, smiler Bøkko som selv er tidligere OL-deltager i skøyter. Hun ga seg i 2020, men har fortsatt den norske rekorden på både 500 og 1000 meter.

– Det var fullt forståelig at han måtte reise for å få de ekstra dagene på god is. For oss er det verdt det uansett, men jeg tror det var virkelig godt for Håvard å få en medalje, sier hun.

– Det handlet om å prestere i verdenscupen for å få best mulig seeding. Og for få mest mulig istid på rask bane. Vi har prøvd mye på norsk is de siste to årene, men man kommer ikke opp i den nødvendige farten når det er dårlige forhold og høye strømpriser, forklarer samboeren som så bronseløpet i Fana Arena sammen med skøytevenner og familie i Bergen.

– Denne medaljen betyr alt. Denne bronsen er god som gull for Håvard i dag, sier hun.

– Jeg er sjeleglad. Det har vært mange slag i trynet. Da gikk alt på skinner, og da ville det vært en skuffelse om deg ikke hadde blitt medalje. Det å levere her i dag var utrolig stort og jeg vil takke alle som har hjulpet meg på veien, sier Håvard Lorentzen i Kina.

Han fikk ringt Hege mens følelsene rant på etter bronsen på 1000 meter.

– Han var tydelig rørt og glad. En medalje kontra en 4.- eller 5.-plass betyr alt, sier Hege Bøkko.

– Men jeg blir ikke overrasker at Håvard henter ut dette i OL. Han er så sterk mentalt. Han er så rolig og har kontroll. Det spiller veldig mye inn når det er OL og det gjelder som mest. Han har nivået inne rent fysisk, men så har han ikke helt fått det til teknisk, sier hun.

Håvard Lorentzen makset fullstendig for fire år siden med OL-gull (500 meter), OL- sølv (1000 meter) og VM-gull i sprint-VM sammenlagt. Men de siste årene har det vært en del motgang.

– Han har hatt stang ut og mange 4.-plasser. Jeg var redd for at det skulle skje nå også. Man drømmer om gull, men realisten i meg sa 3.-plass og det ble det, sier Hege Bøkko.

Hun lot følelsene få utløp foran skjermen i Fana Arena. Lorentzen lå på sølvplass før det siste paret, hvor Laurent Dubreuil og Kai Verbij gikk. På vekslingssiden på den siste runden ble det kluss for Verbij, som måtte stoppe og veksle bak. Dermed ble det bronse til Lorentzen, bak Thomas Krol og Dubreuil.

– Jeg var den første som brølte og tror jeg var den første som skjønte at dette ville bli medalje. Jeg jublet ikke for at Kai måtte reise seg. Det var synd. Men han fikk det tungt og jeg tror han hadde vært bak uansett, sier hun.

Datteren Emilie var i armene på Håvard Lorentzens far da pappa tok OL-bronsen syv tidssoner lenger øst.

– Hun gråt litt. Vi hadde nok «tynt» det litt ekstra, sier mamma som måtte ta en trilletur for å roe ned datteren etter OL-oppturen.

– Hun merket nok at jeg var helt skjelven og ikke hadde roen, sier Hege Bøkko.