Idretten ble et fristed da livet forandret seg. Nå skal Annika til ungdoms-OL
Annika Sælid (17) forsto ikke hva det var da lillebror gråt på stevner på grunn av nakke- og hodesmerter.
Søsknene har alltid hatt samme mål: Bli best i verden. Da Mads (14) fikk problemer, og det viste seg at det var kreft, hadde hun mest lyst til å gi opp.
Nå er 17-åringen tatt ut til ungdoms-OL i Argentina i oktober. Dit kommer det aktive fra 206 nasjoner.
Lever for kampsporten
Sarpsborgfamilien Sælid har hatt karate som sitt felles prosjekt. Mor Tine og pappa Gard er sentrale i klubben Sentrum Kampsport i hjembyen, der de drifter karatedelen.
For ungene ble det naturlig å bli med på trening.
Storesøster startet med kampsporten fra hun var fire. Foreldrene har begge vært aktive utøvere.
Annika Sælid var god i svømming også og kom opp på et høyt nivå. Det var imidlertid ikke tid til å satse på begge idretter fullt ut. Hun måtte velge. Da ble det karate. Ungjenta var 11 år.
Jonas (18) veide 150 kilo og slet med å finne sin idrett. Løsningen endret livet hans.
Mads beundret søsteren
Den tre år yngre broren fulgte like tidlig i familiens spor.
– Han så opp til meg ganske lenge. Han var med på turer, og ble et utrolig stort talent i sporten. Mads var tøff og den gangen like høy som meg. Vi fightet mot hverandre på trening, sier den eldste.
Så skjedde det noe. På vårparten skjønte alle at Mads Sælid ikke helt var seg selv. Han måtte legge seg ned på stevner. Symptomene hadde vært der allerede fra desember i fjor.
Undersøkelser viste at han hadde fått kreft. Det var akutt leukemi (ALL) som herjet i kroppen. Han hadde deltatt i NM bare to uker før diagnosen.
– Det har vært dager jeg har lyst til å gi opp. Jeg var lei og ville helst bare ligge i sengen, innrømmer Annika.
Broren oppmuntret henne til å fortsette, selv om han ikke kunne det. Annika kom tilbake dit hun glemte alle bekymringer og kunne konsentrere seg om teknikker, være sosial og jobbe mot sine mål. Idretten et fristed da livet hjemme var hardt og trist.
Slapp å tenke på sykdom
– Karaten ble et tilfluktssted der jeg kunne trene uten å tenke på hjemmesituasjon. Det var en periode at jeg tenkte det ble feil å satse på karate, men idretten er god å ha også i motbakker. Derfor bestemte jeg meg for å satse mot ungdoms-OL. Og det skulle jeg gjøre for ham. Jeg har kjempet for to.
Nå er hun lettet over å få en plass i troppen fra Norge.
Annika Sælid går på Toppidrettslinjen på St. Olav videregående skole og trener én til to økter om dagen.
Lillebroren er fornøyd med at hun klarte målet sitt:
– Jeg har aldri sett ham så stolt før.
Ungdoms-OL kritiseres i ny doktorgradsstudie: – Hadde ingen plan
Vil vinne for ham
Annika forteller at hun på stevner den siste tiden har vært lei seg hvis hun tapte. Hun føler hun skylder ham å vinne. Samtidig vet hun at trening og konkurranser er læring, og det må noen tap til for å vokse.
Annika har vært i Japan og Danmark i høst, og skal til Luxemburg og Kroatia før avreise Buenos Aires.
Alt er forberedelser til ungdoms-OL. Hun vet at karate har fått OL-status i Tokyo fra 2020. For henne er heller OL i 2024 et naturlig mål.
Lillebror Mads har igjen to år av behandlingen. Han ønsker å komme tilbake til karate.
Har mye i seg
Sportssjef Dag Jacobsen i Norges Kampsportforbund kjenner Annika godt:
– Hun er utrolig god. Det er bare åtte utøvere fra hele verden i hennes klasse, som heter kumite jr. (+59 kg), som er kvalifisert til ungdoms-OL.
Jacobsen mener at Annika har det som trengs for å lykkes. Og han vet at hun får oppfølging fra Olympiatoppen i Region Øst. Landslagstrener Wayne Otto tar henne jevnlig med på samlinger med seniorlandslaget.
PS. I karate er det Gitte Brunstad, med VM-sølv i seniorklassen fra 2014, som er den beste på kvinnesiden. Hun er tilbake etter en skade, og skal delta i det første OL-kvalifiseringsstevnet i Berlin 15. september.
