Er dette det største Bislett-øyeblikket?

Bislett Games fyller 50 år. Her er de 10 største øyeblikkene.

Ron Clarke

Torsdag fyller Bislett Games 50 år. Svein Arne Hansen startet som læregutt hos Arne Haukvik, før han selv ble "Bislett-Hansen" og senere friidrettspresident. Her oppsummerer han sine ti største øyeblikk:

1. plass: Steve Cram

1. Steve Cram i 1985.– Drømmemila var Arne Haukviks idé, og løperne elsket den. Den største var 27. juli 1985. José Luis Gonzalez så ut til å vinne etter at Sebastian Coe hadde måttet slippe. Men Steve Cram tok spanjolen på de siste meterne og kom inn på ny verdensrekord, 3.46,32. Hverken Cram eller Gonzales løp noen gang fortere enn den kvelden. Tidligere ordfører Albert Nordengen, som ikke var på partipolitisk linje med Haukvik, hadde sin tvil om Drømmemila. Han var i Los Angeles den kvelden. Da LA Times kom med to sider om løpet, skjønte han storheten. Siden har Oslo i 34 år vært møtestedet for The Dream Mile.

Aouita

2. Said Aouita i 1985.– 5000 meter samme kvelden ble også uforglemmelig. Sydney Maree løp over evne. Han dro og dro i et tempo han aldri hadde løpt før, men det var likevel ikke godt nok mot Said Aouita, som ble en av mange Bislett-helter. Marokkaneren kom inn på 13.00,40 – ett hundredel foran den tre år gamle rekorden til David Moorecroft, også den satt på Bislett.

Ron Clarke

3. Ron Clarke i 1965.– Det aller første Bislett Games var 14. juli 1965. Jeg var startordner på 10.000 meter, men det var bare tre deltagere. Det var minimum for at det kunne bli godkjent rekorder. Jeg tror en danske var en av de tre. Men det handlet bare om Ron Clarke, som løp på 27.39,4. Det var en forbedring av hans egen verdensrekord med 34,8 sekunder, og han ble førstemann i verden under 28 minutter.

sx0fdf98.jpg

4. Ingrid Kristiansen i 1986.– Hun knuste verdensrekorden på 10.000 meter fullstendig med 30.13,74. Jeg sto på indre bane sammen med Johan Kaggestad. Vi prøvde å prate sammen, men det var ikke mulig i Bislett-brølet.

sp08d0f3.jpg

5. Trine Hattestad i 2000.– Vår egen solstråle, alltid blid og positiv var den siste norske utøveren som satte verdensrekord på Bislett (69,48). Det er 15 år siden. Hun tok også OL-gull i Sydney det året.

Her ankommer Usain Bolt Bislett Games i Il Tempo Gigante.

6. Usain Bolt i 2012.– Usain Bolt, eller Jostein Bolt som vi kalte ham, kom inn på Bislett i El Tempo Gigante. Jeg hadde med barnebarnet. Det ble tidenes øyeblikk. Bolt var en magnet på publikum.

sp81ab0d.jpg

7. Sebastian Coe i 1979.– Han satte jo flere verdensrekorder. Den første på 800 meter satte han på Bislett i 1979. 1.42,33 er fortsatt en tid du tar medalje på.

8. Sebastian Coe i 1981.

– Coe satte verdensrekord på 1000 meter i 1981. Da hadde han verdensrekordene på 800, 1000, 1500 og en mile samtidig. Men han hadde dem bare 40 minutter. Så kom Steve Ovett og satte verdensrekord på 1500!

sx1f9174.jpg

9. Henry Rono i 1978.– Henry Rono var en artig kar. Før 3000-meteren gikk jeg bort til ham og spurte om han følt seg bra. Nei, det gjorde han ikke. – Tilby ham 1000 dollar for verdensrekord, sa britenes Andy Norman. Det gjorde jeg, og Rono satte verdensrekord. 7.32,1 sto i 11 år.

sf09a2eb_2.jpg

10. William Sigei i 1994.– William Sigei satte verdensrekord på 10.000 meter i 1994, men jeg husker like godt seks norske rekorder. Det var startskuddet for gullårene i norsk friidrett.

Var lenge Bislett-general

Svein Arne Hansen er nå både norsk— og europeisk friidrettspresident. Men han var lenge Bislett-general. Og han har mange minner.

– Min største Bislett-kveld var 27. juli 1985. Da hadde jeg mitt første stevne som ansvarlig tidtager, og vi fikk tre verdensrekorder. Til sammenligning ble det ikke satt en eneste individuell verdensrekord under OL i Los Angeles året før, sier Svein Arne Hansen når vi ber ham gå i startblokkene for en topp ti-rangering av de største øyeblikkene.

Den kvelden var minnerik, men Hansens egen friidrettskarrière var det ikke. Han egnet seg bedre til å være medhjelper.

– Jeg var på mitt første stevne i 1959 eller 1960. Siden har jeg fått med meg alle unntatt ett. Da var jeg syk. Fra 1973 var jeg assistenten til Arne Haukvik, og han var en god læremester. Men Arne likte ikke å reise så mye, så allerede fra 1975–76 fikk jeg ansvaret for utøverkontakten. Så kom Steinar Hoen inn tidlig på 2000-tallet, og fra 2007 til 2009 var han læregutt som stevnesjef, før han overtok i 2010. Han gjør en flott jobb, skryter Hansen.

Clarke ba om utsettelse

Når ingen av Terje Pedersens to verdensrekorder i spyd er med på Hansens minneliste, kommer det av at både 87,12 og 91,72 kom i 1964 – altså ett år før stevnet fikk navnet Bislett Games. Den første som satte verdensrekord var australieren Ron Clarke. Det gjorde han i debutåret for det nye stevnet.

– Clarke hadde lovet oss verdensrekord hvis vi kunne utsette stevnet én uke. På den tiden var ikke det noe problem, så det gjorde vi. Clarke kom og knuste den gamle verdensrekorden, minnes Hansen, som har et enda mer spesielt forhold til 1609 meter, den såkalte "Drømmemila».

Navnet kommer fra underskridelsen av fireminuttersgrensen på 1609 meter – det engelskmennene kalte The dream mile. Deres egen Roger Bannister var førstemann som greide det, med 3.59,4 i 1954. I dag er ikke 4,00 lenger noen magisk grense. Selv syv norske løpere har passert under.

– "Drømmemila" på Bislett har en unik posisjon i verden. Amerikanske ABC kjøpte dette ene løpet og sendte det direkte i USA. Derfor måtte løpet alltid gå som siste øvelse sent på kvelden, forteller Hansen.

Også i kveld er det meningen at mileløpet skal bli en "højdare", og vår egen Henrik Ingebrigtsen jager norgesrekorden.