Sport

Her er Tour de France-historien år for år

I år arrangeres Tour de France for 100. gang. Her får du øyeblikkene fra historien til det legendariske rittet år for år.

1903: Tour de France så dagens lys for første gang. Maurice Garin, bildet, brukte over 94 timer på de seks etappene. Han ble den første vinneren, med tre timer.
  • Nicolai Olsen
    Fædrelandsvennen
1919: På den 11. etappen ble den gule ledertrøyen utdelt for første gang, til Eugéne Christophe, men han mistet den til Firmin Lambot, bildet, som vant Touren.
1919: På den 11. etappen ble den gule ledertrøyen utdelt for første gang, til Eugéne Christophe, men han mistet den til Firmin Lambot, bildet, som vant Touren.
1924: Tittelforsvarer Henri Pélissier, bildet, ble kastet ut av rittet under den tredje etappen grunnet en krangel med rittdirektør Henri Desgrange.
1931: Såkalte «touriste-routiers», eller amatørryttere, startet ti minutter bak de profesjonelle. En av amatørene, Max Bulla, bildet, tok igjen proffene og vant etappen – og tok over ledelsen i sammendraget.
1948: Etter den tolvte etappen fikk Gino Bartalli, bildet, en telefon fra statsministeren i Italia som sa det holdt på å bryte ut borgerkrig i landet. Statsministeren spurte om ikke Bartalli kunne vinne en etappe, for å få innbyggernes fokus vekk fra krig. Syklisten svarte med å vinne påfølgende etappe, og hele sammendraget.
1963: Jacques Anquetil, bildet, latet som han hadde et mekanisk problem med sykkelen i fjellene for at han skulle få en sykkel som var bedre rustet i bratte stigninger.
1969: I sitt første år som leder av Tour de France, gjorde belgieren Eddy Merckx, bildet, rent bord. Han vant både sammenlagt, poengkonkurransen og klatretrøya samme år. Det er han stadig alene om.
1972: Eddy Merckx' tøffeste konkurrent, Cyrille Guimard, til høyre, måtte gi seg etter 18. etappe grunnet medisinske årsaker. Franskmannen ledet den grønne poengtrøya klart før han kastet inn håndkleet, Merckx ga den til Guimard, som han mente var den rettferdige vinneren.
1979: På siste etappe angrep andreplasserte Joop Zoetemelk, men sammenlagtleder Bernard Hinault, i midten, la seg på hjul. De to kom alene inn til Paris og sistnevnte tok sin sjuende seier i rittet.
1987: Dag Otto Lauritzen, bildet, ble den første nordmannen til å vinne en etappe i Tour de France, på Frankrikes nasjonaldag 14. juli, opp til Luz Ardiden.
1994: Den franske sykkelhelten Richard Virenque, til venstre, ble for alvor presentert for sykkelverden da han vant klatretrøya for første gang, tok sin første etappeseier og kom på 2, plass sammenlagt.
1999: Det første av i alt sju strake år Lance Armstrong, bildet, vant Touren. I januar 2013 tilsto han doping og ble fratatt alle seirene.
2002: Oksen fra Grimstad, Thor Hushovd, vant sin første etappeseier i Tour de France. Han vant den 18. etappen til Bourg-en-Bresse.
2002ntbscanpix02.jpg
2008: Med norske øyne huskes det året best som da Kurt Asle Arvesen, bildet, vant den 11. etappen med en halv centimeter.
2010: Alberto Contador, til høyre, stakk ifra Andy Schleck når luxemburgerens kjede hoppet av. Spanjolen vant, men har i ettertid testet positivt på doping. Dermed gikk seieren til Schleck.

1903: Tour de France så dagens lys for første gang. Maurice Garin, bildet, brukte over 94 timer på de seks etappene. Han ble den første vinneren, med tre timer.

1904: Rittet ble skjemmet av skandaler; sykkelrytterne ble anklaget for å ha tatt toget. 12 syklister, derav de fire første i sammendraget og alle etappevinnerne, ble diskvalifisert.

1905: Vinneren ble kåret etter poeng, ikke sammenlagt tid. Førstemann over målstreken fikk ett poeng, og ett nytt poeng hvert femte minutt man kom bak vinneren.

1906: Ruten strakk seg for første gang rundt hele Frankrike. De syklet, som tidligere, fra Paris, ned langs grensene i øst og fulgte veien rundt hele landet før de var tilbake i hovedstaden.

1907: For første gang fulgte en bil med sykler og utstyr bak rytterne. Dermed kunne de få assistanse ved mekaniske problemer underveis i rittet.

1908: Tidligere hadde det vært en individuell konkurranse, men denne gangen kom sponsorer på banen og dannet lag. Dermed slo ryttere seg sammen og samarbeidet. Lucien Petit-Breton vant, og syklet for det sterke laget Peugeot-Wolber.

1909: Første ikke-franske sammenlagtvinner. Francois Faber fra Luxemburg ledet fra etappe to og helt til den 14. etappen til Champs-Élysées.

1910: Syklistene hadde tillatelse til å bryte underveis på fjelletappene og bli kjørt til mål, og fremdeles starte neste etappe. Dette var også første gang rytterne begynte å kjøre med gir på sykkelen.

1911: Pyreneene ble introdusert for første gang i 1910, og det var en stor suksess. I 1911 valgte ledelsen å ta med Alpene også.

1912: Poengsystemet, som ble opprettet i 1905, møtte sterk motstand. Eugéne Christophe kunne vunnet tittelen på tid, men endte med 2. plass på poeng. Dette var det siste året poengsystemet gjaldt.

1913: Første gang Touren gikk utenfor de franske grenser. Geneve i Sveits var den heldige byen som fikk avslutte den 11. etappen.

1914: Siste versjonen av Tour de France før 1. verdenskrig. Syklistene var utstyrt med fløyter, slik at de kunne si ifra når de var på vei, spesielt i utforbakkene.

1919: På den 11. etappen ble den gule ledertrøyen utdelt for første gang, til Eugéne Christophe, men han mistet den til Firmin Lambot, bildet, som vant Touren.

1920: Belgieren Philippe Thys ble førstemann til å vinne Tour de France tre ganger. Han og landsmennene vant 12 av 15 etapper, og hadde den gule trøya fra dag én.

1921: Selv om fjorårsvinner Thys ikke stilte til start grunnet sykdom, fortsatte Belgia sin dominans. Louis Mottiat og Leon Scieur var de eneste som kjørte i gul trøye – sistnevnte vant.

1922: Belgieren Hector Heusghem fikk en time i tidsstraff for å bytte sykkel underveis.

1923: Bonussekunder ble introdusert i rittet. Etter hver etappe ble vinnerens sammenlagttid redusert med to minutter.

1924: Tittelforsvarer Henri Pélissier, bildet, ble kastet ut av rittet under den tredje etappen grunnet en krangel med rittdirektør Henri Desgrange.

1925: Tre nye etapper ble lagt til lista på 15, som hadde vært antallet siden 1910. Dermed ble etappene kortere, og alle de flate etappene ble kjørt uten hviledager.

1926: Paris hadde i alle år vært både start— og målby. I 1925 startet rittet i en liten landsby utenfor hovedstaden, men åpningsbyen dette året var Evian.

1927: Rittdirektøren ønsket å gjøre Touren til en individuell konkurranse. Dermed innførte de startintervaller mellom de enkelte lagene på 15 minutter. 16 av etappene ble kjørt med intervallstart.

1919: På den 11. etappen ble den gule ledertrøyen utdelt for første gang, til Eugéne Christophe, men han mistet den til Firmin Lambot, bildet, som vant Touren.

1929: Hovedsponsoren I’Auto kåret Tourens beste klatrer. Victor Fontan, som ledet rettet midtveis, tapte mye tid grunnet en krasj, men ble tilkjent prisen.

1930: Medier ble stadig mer interessert i rittet og flere aviser fulgte etter i følgebiler. Dette året ble den første radiosendingen fra Tour de France sendt.

1931: Såkalte «touriste-routiers», eller amatørryttere, startet ti minutter bak de profesjonelle. En av amatørene, Max Bulla, bildet, tok igjen proffene og vant etappen – og tok over ledelsen i sammendraget.

1932: Uten bonussekundene ville avstanden mellom nummer én og to vært tre sekunder. Men André Leducq endte 24,03 foran Kurt Stöpel.

1933: Siden 1913 hadde Touren gått mot klokken, altså ned kysten mot Spania. Dette året snudde den – og slik har det forblitt til den dag i dag.

1934: Individuell tempoetappe ble for første gang introdusert. Antonin Mange, som vant sammenlagt det året, vant også den første tempoen.

1935: På den første etappen kom det et tog mot feltet. Belgiske Romain Maes klarte akkurat å komme seg foran toget, mens resten av feltet måtte vente og mistet over ett minutt. De klarte aldri å ta ham igjen. Maes vant også sammenlagt.

1936: Nederlandske Theo Middelkamp, som aldri hadde sett et fjell i hele sitt liv, vant én av de tøffeste fjelletappene opp Col du Galibier og inn til Grenoble.

1937: Italienske Gino Bartali ledet med ni minutter etter den sjuende etappen. På den neste krasjet han i lagkamerat Jules Rossi og falt i elven. Han tapte ti minutter, men beholdt ledertrøyen. Bartali brøt på den 12. etappen.

1938: Tidligere Tour-vinner Georges Speicher ble tatt for å holde på en følgebil og ble dermed diskvalifisert fra rittet.

1939: De rytterne som kom sist i etappe 2-7 – altså seks mann totalt – ble kastet ut av rittet som straff for å bli sist på de flate etappene.

1947: Før siste etappe lå Jean Robic 2,58 bak leder Pierre Brambilla. Halvveis på etappen var Robic seks minutter foran Brambilla. På det tidspunktet sa Robic til landsmann Edouardo Fachleitner, som syklet sammen med ham, «hvis du hjelper meg til seier, skal du få 100.000 Francs». De endte opp 13 minutter foran Brambilla.

1948: Etter den tolvte etappen fikk Gino Bartalli, bildet, en telefon fra statsministeren i Italia som sa det holdt på å bryte ut borgerkrig i landet. Statsministeren spurte om ikke Bartalli kunne vinne en etappe, for å få innbyggernes fokus vekk fra krig. Syklisten svarte med å vinne påfølgende etappe, og hele sammendraget.

1949: Lagkameratene Fausto Coppi og Gino Bartalli ledet sammenlagt etter 16 etapper. På den 17. punkterte sistnevnte, som var kaptein – og Coppi ventet. Senere på etappen falt Bartalli og skadet ankelen. Først da fikk Coppi lov til å dra fra ham, og vant sammenlagt.

1950: En av tilskuerne truet Gino Bartalli med kniv og italieneren forlot løpet – og rådet alle landsmennene til å gjøre det samme. Få italienere fulgte ham.

1951: Hugo Koblet vant den første tempoetappen, men seieren ble først gitt til Louison Bobet med ett sekunds margin. Koblet protesterte og refererte til mellomtidene som viste at Bobet var langt bak. Tour-ledelsen var enig og ga seieren til Koblet med 59 sekunder.

1952: Et brudd gikk inn på den niende etappen. Andrea Carrera satt der og tok over sammenlagtledelsen fra lagkaptein Fausto Coppi. Carrera våget ikke å motta den gule trøya og stakk rett til hotellet. Der ventet politiet og brakte ham tilbake til målområdet. Carrera var redd lagkapteinen skulle være irritert over at han tok over ledelsen.

1953: Poengklassifisering ble introdusert, noe á la det samme som den grønne poengtrøya i dag. Men poengene ble gitt etter plasseringen på hver enkelt etappe. Selv om sveitseren Fritz Schär ble nummer seks totalt på tid, vant han poengkonkurransen.

1954: Som så ofte de siste årene, startet Tour de France for første gang utenfor Frankrike, da starten fant sted i Amsterdam.

1955: I dag går det så fort i spurten at man trenger målfoto rett som det er. Denne utgaven var første gang det ble tatt i bruk for å skille rytterne fra hverandre.

1956: Ukjente Roger Walkowiak ble den andre i historien til å vinne sammenlagt uten å ha tatt en etappeseier. Han er den eneste i historien av Tour de France-vinnere som aldri har vunnet en etappe.

1957: På den 16. etappen var det stygt vær og flere syklister falt - for to personer endte det med dødsfall. Men ingen syklister. Det var journalist Alex Virot og motorsyklist Rene Wagner som falt stygt. Førstnevnte døde på stedet, Wagner på vei til sykehuset.

1958: Aldri, verken før eller siden, har den gule trøya byttet eier flere ganger. Hele 11 forskjellige ryttere fikk bære drakta franskmennene kaller «Maillot Jaune».

1959: Under Touren ble en pakke med stryknin (gift) adressert til ett av lagene, men pakken ble stoppet av en Tour-lege.

1960: På 14. etappe, ned fjellet Col de Perjuret, bommet Roger Reviere en sving og falt ned 20 meter. Livet hans var aldri i fare, men Reviere kunne aldri sykle igjen.

1961: Fjelletapper ble mer populært, og den 16. etappen ble den første i historien til å ha målgang på en fjelltopp. Italieneren Imerio Massignan vant etappen opp til Superbagnères i Pyreneene.

1962: Siden 1930 hadde lagene kun vært bestående av ryttere fra sin nasjon. Det ble opphevet og det var nå mulig for ulike nasjonaliteter å sykle for samme lag.

1963: Jacques Anquetil, bildet, latet som han hadde et mekanisk problem med sykkelen i fjellene for at han skulle få en sykkel som var bedre rustet i bratte stigninger.

1964: Aldri i de 50 foregående rittene hadde seiersmarginen vært mindre. Jacques Anquetil vant med fattige 55 sekunder – sin femte i karrieren.

1965: Førsteårsproff Felice Gimondi, som kom inn som reserve fordi en på laget ble skadet rett før Tour de France-starten, overrasket alle med å vinne sammenlagt.

1966: Noen av rytterne hørte at det skulle være en dopingtest etter den niende etappen. De protesterte ved å gå av og bære syklene – men de satte seg på igjen etter hvert.

1967: Tom Simpson ble den tredje syklisten i historien som døde under Tour de France. Han falt om etter en hjertefeil mot toppen av Mont Ventoux.

1968: Siden introduksjonen av den grønne poengtrøya i 1953, byttet drakten farge til rød. Dette året fikk også lederen av klatrepoengene bære sin egen trøye.

1969: I sitt første år som leder av Tour de France, gjorde belgieren Eddy Merckx, bildet, rent bord. Han vant både sammenlagt, poengkonkurransen og klatretrøya samme år. Det er han stadig alene om.

1970: Merckx utlignet Charles Pélissiers rekord fra 1930 ved å ta åtte etappeseirer i ett og samme Tour de France.

1971: Under den 14. etappen, på vei ned fjellet Col de Mente, krasjet Luis Ocaña i Eddy Merckx. Ocaña klarte ikke å løsrive seg fra sykkelen og ble påkjørt av Joop Zoetemelk. Spanjolen lå skrikende på bakken og helikopter kom til stedet og brakte ham til sykehus. Det blir sett på som det mest berømte fallet i Tourens historie.

1972: Eddy Merckx' tøffeste konkurrent, Cyrille Guimard, til høyre, måtte gi seg etter 18. etappe grunnet medisinske årsaker. Franskmannen ledet den grønne poengtrøya klart før han kastet inn håndkleet, Merckx ga den til Guimard, som han mente var den rettferdige vinneren.

1973: Dette året startet Touren med lagkonkurranse. Det laget som ledet sammenlagt syklet med grønne caps.

1974: Eddy Merckx sto over i 1973, fordi sponsorer sa han skulle sykle både Giro d'Italia og Spania rundt. Han slo tilbake med å gjenta bedriften med å vinne åtte etapper, og tok sin femte sammenlagtseier.

1975: Knud Knudsen ble den første nordmannen til å delta i Tour de France. Han brøt sin første deltakelse.

1976: Prisen for å vinne sammenlagt var ikke lenger bare penger. I potten lå det også en leilighet. Lucien van Impe var den som fikk låse seg inn i ny leilighet til slutt.

1977: Joaquim Agostinho vant 18. etappe, men testet positivt på dopingprøvene etter etappen. Antonio Menendez, som ble nummer to, avla også en positiv dopingtest. Eddy Merckx var tredjemann over målstreken, men han ble aldri testet. Derfor står den etappen ennå uten vinner.

1978: Prologen ble ikke gjeldende, så Tour-ledelsen ville at fjorårsvinner, Bernhard Thevenet, skulle sykle med den gule trøya på den 1. etappen. Det nektet han.

1979: På siste etappe angrep andreplasserte Joop Zoetemelk, men sammenlagtleder Bernard Hinault, i midten, la seg på hjul. De to kom alene inn til Paris og sistnevnte tok sin sjuende seier i rittet.

1980: Jostein Wilmann gjorde den beste sammenlagtprestasjonen av en nordmann i Tour de France med sin 14. plass.

1981: Siden dette året har det blitt delt ut en årlig pris for rittets mest aggressive rytter. For hver etappe blir det også gitt ut en slik pris og rytteren får sykle med rødt startnummer.

1982: Året før hadde tre syklister gitt seg før de kom inn i Alpene. Derfor bestemte rittledelsen at man ikke kunne kaste inn håndkleet uten en gyldig grunn.

1983: En ny trøye ble innført, ungdomstrøya. Men den var bare for debutanter. Laurent Fignon ble den første vinneren av den hvite trøya.

1984: Tour de France-ledelsen innførte en kvinnelig versjon av rittet, som gikk av stabelen i de samme ukene som mennene holdt på. Marianne Martin ble kvinnenes første vinner.

1985: Bernard Hinault skrev seg inn i historiebøkene med sin femte sammenlagtseier.

1986: Det første amerikanske laget, 7-eleven, ble med i Touren. Laget vant sammenlagt ved Greg LeMond, som ble den første amerikaneren til å vinne rittet.

1987: Dag Otto Lauritzen, bildet, ble den første nordmannen til å vinne en etappe i Tour de France, på Frankrikes nasjonaldag 14. juli, opp til Luz Ardiden.

1988: Vinneren av den 75. Tour de France, Pedro Delgado, testet positivt på doping. Men siden stoffet han brukte ikke sto på dopinglista, fikk han beholde seieren.

1989: En dramatisk slutt på den siste etappen – en tempoetappe. Laurent Fignon ledet med 50 sekunder før tempoen, men Greg LeMond snudde det helt på slutten og vant med åtte sekunder.

1990: Italieneren Claudio Chiappucci overrasket alle da han var med i en utbrytergruppe på den første etappen og fikk hele ti minutter på sammenlagtkanonene. Ledelsen holdt han til den 19. etappen, og han ble tilslutt nummer to.

1991: Alle som syklet for lederlaget i lagkonkurransen hadde før 1991 syklet med røde, og i senere år gule, capser. Den regelen ble dette året fjernet.

1992: Rekordmange land ble besøkt av Touren. Rytterne var innom Frankrike, Spania, Belgia, Nederland, Tyskland, Luxemburg og Italia for å markere Maastricht-traktaten som skapte EU tidligere det året.

1993: Tidligere inneholdt Touren 198 ryttere og 22 lag. På grunn av alle trafikkøyene som etter hvert hadde blitt laget, følte Tour-ledelsen at det ikke lengre var forsvarlig å ha så mange deltakere. Antall lag ble derfor redusert til 20 lag.

1994: Den franske sykkelhelten Richard Virenque, til venstre, ble for alvor presentert for sykkelverden da han vant klatretrøya for første gang, tok sin første etappeseier og kom på 2, plass sammenlagt.

1995: Det sportslige ble overskygget etter at den italienske syklisten Fabio Casartelli omkom da han krasjet og falt på vei ned fra Col de Portet d’Aspet.

1996: Etter fem strake sammenlagtseirer fra 1991-1995, ønsket Miguel Indurain å bli den første til å vinne seks sammenlagtseirer i Tour de France. Det klarte han ikke og kom på en skuffende 11. plass.

1997: Tyskeren Jan Ullrich vant Tour de France med hele ni minutter og ni sekunder, i tillegg vant han også ungdomsklassen. Han ble den første som vant med så stor margin siden 1984, og den første som vant både sammenlagt- og ungdomsklassen siden 1983. 1998: Denne utgaven blir ofte kalt «Tour de Doping». Festina-affæren – én av historiens største dopingskandaler – fant sted.

1999: Det første av i alt sju strake år Lance Armstrong, bildet, vant Touren. I januar 2013 tilsto han doping og ble fratatt alle seirene.

2000: Kelme-Costa Blanca, ett av tre lag som hadde fått wild card til å være med i Tour de France, vant konkurransen for beste lag.

2001: Tyskeren Erik Zabel fullførte sin rekke med seks strake seirer i poengkonkurransen.

2002: Oksen fra Grimstad, Thor Hushovd, vant sin første etappeseier i Tour de France. Han vant den 18. etappen til Bourg-en-Bresse.

2003: 100 år siden Tour de France først ble arrangert. Det ble feiret med å sykle gjennom de seks målbyene som var på programmet i debutåret.

2004: Thor Hushovd syklet som første nordmann i gul trøye da han tok over sammenlagtledelsen etter den tredje etappen. Han vant også den 8. etappen. Richard Virenque sikret seg klatretrøya for sjuende gang og satte dermed rekord.

2005: Hushovd vant den grønne trøya uten å ha vunnet en eneste etappe.

2006: Grimstad-syklisten vant både prologen og finaleetappen på Champs-Élysées. Da ble han også truffet av en papphånd og skrek til TV 2s reporter: «E har vondt i den armen!».

2007: Prologen gikk av stabelen i London. Hushovd fortsatte sin gode Tour de France-form med å vinne den 4. etappen.

2008: Med norske øyne huskes det året best som da Kurt Asle Arvesen, bildet, vant den 11. etappen med en halv centimeter.

2009: Thor Hushovd vant sin sjuende etappe og sto til slutt i grønn trøye på Champs-Élysées, ti poeng foran Mark Cavendish.

2010: Alberto Contador, til høyre, stakk ifra Andy Schleck når luxemburgerens kjede hoppet av. Spanjolen vant, men har i ettertid testet positivt på doping. Dermed gikk seieren til Schleck.

2011: Hushovd bar den gule trøya i sju etapper. Vant etappe 13 og 16. Edvald Boasson Hagen overrasket sykkelverden med å vinne både 6. og 17. etappe.

2012: Chris Froome skal ha mye av æren for at sammenlagtseieren gikk til Storbritannia for første gang i historien. Bradley Wiggins slo knockout på konkurrentene og bar den gule trøya de siste 14 etappene.

2013: Alles øyne retter seg mot monsterbakken Alpe d'Huez som rytterne skal bestige to ganger på den 18. etappen. 3403 kilometer skal tilbakelegges. Årets eventyr, med tre nordmenn, står for tur.

Les mer om

  1. Tour de France
  2. Alexander Kristoff
  3. Lars Petter Nordhaug
  4. Edvald Boasson-Hagen
  5. Thor Hushovd