Sport

Kroppsøving er det faget færrest fullfører: – Det er et press på å være best

Nå kan fastlegene bidra til at flere elever består.

Tobias Slinning Urke (17) er elev i klasse 3E ved Amalie Skram videregående skole.
  • Marita Ramsvik

Solen skinner og det er kroppsøvingstime for klasse 3E ved Amalie Skram videregående.

Elevene har tatt turen til Fysak Slettebakken for å spille sandvolleyball. Julie Øijord Skorpeide (18) og Tobias Slinning Urke (17) sier til BT at de storkoser seg.

– Det er veldig gøy. Det skaper et godt samhold i klassen å være sammen slik vi er nå, sier Urke.

Å være i fysisk aktivitet hjelper også på konsentrasjonen, ifølge Skorpeide.

– Etter gymmen merker jeg at det er lettere å fokusere på skolearbeidet.

I klasse 3E er de fleste elevene glad i kroppsøving. Slik er det ikke i alle klasser.

Julie Øijord Skorpeide (18) og Tobias Slinning Urke (17) under kroppsøvingstimen ved Fysak Slettebakken.

Går til fastlegen for å få fritak

I flere år har kroppsøving på Vg2 vært det faget der flest elever ikke får vurderingsgrunnlag, med unntak av pandemiåret 2020. Rundt 3 prosent mangler karakter i faget, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Siden 2019 har en gruppe fastleger og kroppsøvingslærere i Vestland gått sammen for å undersøke hvordan flere elever kan bestå faget.

Harald Hauge er overlege i Bergen kommune og tidligere fastlege. Han er en del av denne arbeidsgruppen.

– Vi oppdaget at kroppsøving var et av få fag som ikke gjennomførte tilrettelegging for elevene. Vi lurte på hvorfor.

Elevene ved Amalie Skram mener det er mange fordeler med kroppsøvingsfaget. – Det er lettere å konsentrere seg på skolen etterpå, sier Urke.

Hauge forteller at de etter hvert oppdaget at mange elever går til fastlegen sin for å få fritak fra kroppsøving. Og selv om en legeerklæring kun er ment som en anbefaling, er det vanskelig for skolene å overprøve den.

Ifølge arbeidsgruppen erfarer også lærere at elever som står i fare for å droppe ut fra videregående, ofte starter med å droppe ut av kroppsøvingstimene.

Summen av dette førte til at arbeidsgruppen laget et nytt skjema til fastleger i Norge. Målet er at legene skal anbefale tilrettelegging i kroppsøving. Ikke fritak.

Fastleger kan ikke gi fritak

– Vi som fastleger kan beskrive et helseproblem, men ikke trekke en konklusjon om hva skolen skal gjøre med undervisningen. Vi kan ikke gi et fritak. Det hører ikke legens arbeidsoppgaver til, sier Hauge.

Fastlegene i Bergen har allerede fått tilsendt skjemaet i journalsystemet Info Docs, men på grunn av pandemien har ikke legene fått noe særlig informasjon, forteller Hauge.

Det skal det gjøres noe med nå, og Hauge er overbevist om at trenden snur.

– Vårt aller største ønske er å forhindre at elever slutter på videregående fordi de har fått et fritak fra kroppsøving. Når det åpnes opp for møter igjen, blir dette et tema på de første møtene.

– Elever møter ikke opp

Martin Kvalø er kroppsøvingslærer ved Amalie Skram videregående skole i Bergen. Også han har vært med i arbeidsgruppen.

Det er mange ulike årsaker til at elever får en anbefaling om fritak fra legen. Men i de aller fleste tilfeller vil elevene kunne få tilrettelegging, mener Kvalø.

– Ofte får vi ikke møtt de elevene som har en legeerklæring. Den har de gjerne skaffet seg før skoleåret begynner. Vi opplever også at elevene ikke tar med seg treningstøy på skolen dersom legen anbefaler fritak.

– Det er mest synd for eleven, som risikerer å havne utenfor faglig og sosialt, legger han til.

Julie Øijord Skorpeide sier kroppsøving har inspirert henne til å ha en fysisk aktiv livsstil.

– Kjenner på mestringsfølelse

Tilbake i sanden ved Fysak Slettebakken har elevene gjort seg noen tanker om hvorfor noen elever kan slite med kroppsøving.

– Det er et press på å være best. Selv om det egentlig ikke skal handle om å prestere, så kan du kjenne litt på det. Det kan jo være skummelt for enkelte, sier Skorpeide.

Prestasjonene er også mer synlig i gymtimene enn i andre fag, forteller de. Derfor mener de det er en god idé å tilpasse gymtimene, og sørge for at alle elevene kan få gjøre noe de mestrer.

– Ha litt mer åpenhet og la elevene bestemme mer hva som skal gjøres i timene, sier Urke.

Les også

  1. Slik opplevde ungdom korona: – I fotballen var det mye frustrasjon

  2. 13-åringen trener flere timer daglig året rundt. – Folk forstår ikke hvorfor jeg trener så mye

Les mer om

  1. Fastlegene
  2. Skole