Sport

Tallene som viser at Atle Lie McGrath er blant de største alpintalentene Norge har hatt

Ikke bare vant han slalåmrennet i sesongfinalen i Meribel. Atle Lie McGrath (21) har også en statistikk som beviser at han tilhører de absolutt største talentene i norsk alpinhistorie.

SUPERTALENT: Atle Lie McGrath er et av de største alpintalentene verden har sett. Her avbildet da han tok sin andre verdenscupseier i franske Meribel.
  • Sebastian Melsom Johansen, VG
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

21-åringen kjørte sitt 35. renn på verdenscupnivå og tok sin andre seier søndag. Totalt har McGrath fem pallplasser så langt i karrieren.

Den statistikken er det bare Henrik Kristoffersen som kan matche av norske alpinister – og selv ikke «verdenseneren» i forrige tiår, østerrikske Marcel Hirscher hadde lignende resultater på sine 35 første starter.

– Jeg tenker at det er veldig kult, men at det ikke egentlig har noe å si. Det er veldig kult å bli sammenlignet med så store navn, men jeg har en ekstremt lang vei å gå for å gjøre dette i mange år til, sier McGrath om tallene.

Man kan trygt si at suksessen ikke har gått ham til hodet. Tredjeplass i slalåmcupen (som Henrik Kristoffersen vant), to verdenscupseire og totalt fire pallplasser denne sesongen får ikke norskamerikaneren til å slappe av.

– Blir jeg for komfortabel og tenker at jeg har gjort jobben nå, kan det fort dabbe av. Man må fortsette å jobbe, sier McGrath.

VG har sammenlignet McGraths statistikk med de beste verdenscupkjørerne fra Norge: Henrik Kristoffersen, Aksel Lund Svindal, Kjetil André Aamodt, Lasse Kjus og Kjetil Jansrud. Også østerrikske Marcel Hirscher, den beste alpinisten det siste tiåret, er med i oversikten.

McGrath er også nummer tre på listen over førstemann til første pallplassering. Bæringen brukte kun 13 verdenscupstarter før han kom på 2.-plass i storslalåmrennet i Alta Badia. Bare Kjus (tre renn) og Hirscher (ni renn) gjorde det raskere.

En av hans store suksessfaktorer har vært det gode vennskapet til Lucas Braathen og deres evige interne konkurranse. De to supertalentene har pushet hverandre i mange år og har hjulpet hverandre til verdenstoppen.

Søndag ledet Braathen etter førsteomgang, men kjørte ned til en skuffende 11.-plass. Til tross for skuffelsen, var det nærmest selvsagt at han gikk rett bort og gratulerte bestekompisen.

– Det betyr mer enn man kan beskrive. Jeg vet hvor jævlig det kan være. Det er utrolig kjipt når man leder og faller så langt bak på resultatlisten. Og at han da kan komme rett bort og gi meg en klem... Vi var begge veldig slitne og køddet mellom omgangene med at vi misunte de som røk i førsteomgang og fikk ferie da, sier McGrath.

Akkurat når det gjelder utkjøring i konkurranse utmerker McGrath (og Braathen) seg i negativ forstand sammenlignet med resten:

Det er McGrath bevisst på.

– Ja, det var fokuset mitt inn mot sesongen i år. Jeg viste et veldig bra toppnivå i fjor, men kjørte ut litt mye. Jeg hadde planlagt å finne en stabilitet denne sesongen, men startet ganske trått og fikk aldri noe momentum igjen, sier han og fortsetter:

– Så slet jeg med tommelen og mistet noen renn, men så kom oppturen i Schladming hvor jeg kom på annenplass. Men det en liten nedtur da jeg røk ut i begge rennene i OL, så da bestemte jeg meg for å ta poeng i alle rennene som var igjen av sesongen. Nå står jeg med syv av syv renn i poengene, sier unggutten.

– Jeg føler jeg har funnet en veldig god stabilitet nå. Hadde jeg ikke hatt det så tøft, hadde jeg ikke blitt satt i den situasjonen hvor jeg måtte legge en så taktisk plan.

Han forteller at han har sparret mye med Sebastian Foss-Solevåg, som han betegner som «stabilitet». Det har gitt gode resultater og selvtilliten er tilbake for McGrath.

Før neste sesong avslører han at han skal legge inn mange treningstimer for å bli enda mer allsidig. Det betyr fartstrening i super-G og utfor, i tillegg til at han skal kjøre alle rennene under NM i Narvik om knappe to uker.

– Nå skal jeg hjem i et par dager før jeg drar opp til Narvik, hvor jeg skal kjøre alle grenene. Så går veien videre til Kvitfjell for å trene fart, forteller han.

Der skal han blant annet trene med årets store fartskjører, Aleksander Aamodt Kilde, som vant verdenscupen i både super-G og utfor.

– Det er veldig fint å kunne få trene med Aleks. Så der må jeg bare holde øynene åpne og følge godt med.

– Blir det noe ferie på deg i sommer, da?

– Det blir en ferie i starten av mai. Da må jeg komme meg til et eller annet sted. Jeg ville jo veldig gjerne dra på ferie i fjor, men det gikk ikke, svarer 21-åringen.

Les mer om

  1. Vintersport
  2. Alpint