Hva ville Nils Arne selv ha sagt?

Han var en bauta i familien, sa datteren Kristin, genuint glad i folk. – Det er sagt og skrevet mye pent om deg, og det beste er at alt er sant, forsikret sønnen Trygve.

Klokken 14.05 var det teppefall, ikke rom for mer applaus, bare vemod og takknemlighet i det kisten med Nils Arne Eggen ble båret ut fra Orkdal kirke. Og tomheten etterpå, den ikke minst.

Tomheten inne i kirken også, for den sakens skyld, for det var nettopp på slike arenaer, i kirkerommet, at Nils Arne de siste årene gjorde noen av sine aller største, minneverdige og kraftfulle prestasjoner. Han var seremonimesteren som orkestrerte de ugjenkallelige avskjedsstundene, enten det var med spillere, trenere eller sine aller nærmeste, i bisettelser og begravelser som må ha kostet ham langt mer enn de kreftene han la igjen over to ganger førtifem minutter på sidelinjen på et fullsatt San Siro, Santiago Bernabéu eller Lerkendal stadion.