Toer-Tande med oppsiktsvekkende suksessformel: Minst mulig hopping

Daniel-André Tande hoppet rett opp på pallen. Han har valgt å gå egne veier.

INNSBRUCK: Da Daniel-André Tande landet på 129,5 meter i 1. omgang, og stupte ned til 125 meter i finalen, var det hans tur til å juble.

– Det var fantastisk deilig å få til en så bra konkurranse, sier Tande til NRK.

For 2.-plass etter Kamil Stoch er utrolig sterkt av en hopper som er den som hopper minst i dette sirkuset. Og nå ligger han på 4. plass sammenlagt, med heng på 3. plassen.

Det var nettopp i Bergiselbakken at 23-åringen vant i fjor, og det etter at han vant i Garmisch-Partenkirchen kort tid tidligere.

Nå smilte Kongsberg-hopperen fra øre til øre, vel vitende om at familien var tilskuere og fikk se en sønn og bror som leverte et supert hopp da det gjaldt som mest.

Etter første omgang lå han på delt 2.-plass. Tyskeren Richard Freitag, en av sesongens virkelig store utøvere, landet dramatisk i 1. omgang, kom ikke til start i den andre, og ble fraktet bort i en sykebil

Trolig har kneet fått en hard smell. Hoppuka sammelagt er over og ut, og han kommer neppe til start i Bishofshofen.

Hopper lite, men godt

Tande ble gromgutten sett med norske øyne. Han deltar i Hoppuka for tredje gang. For to sesonger siden fant han ut at han ble best med færrest mulig hopp.

Høres det merkelig ut? Kongsbergutøveren forklarer:

– Den perioden jeg hoppet mest stabilt, var da jeg ikke hoppet noe på hjemmebane. Derfor har jeg fortsatt med det. Hvis jeg ikke føler noe for å ta sats, gjør jeg det ikke, sier 26-åringen.

Han tenker på de dagene han er hjemme mellom verdenscuprenn.

Før han kom til Hoppuka, hadde han ikke ett eneste hopp med snø i sporet. Han har hadde kun tre-fire hoppøkter før sesongstart der han hoppet med is i spore. Hver økt er som regel fra fire til syv hopp.

Tar Kasai-kopi

Nå er tredje renn i Hoppuka over, bare Bischofshofen gjenstår.

Og han angrer ikke for at han har hopper minst av alle på landslaget.

– Grunnen til at jeg føler det er fint for min del, er at det er lettere å gjøre små endringer og fokusere mer på de grove detaljene. Hvis det blir for finspikket detaljstyring, er det vanskelig å gjøre de riktige tingene som skal til, mener han.

Tande legger til at det ofte er slik når det blir så detaljstyrt, går utviklingen i motsatt retning av det som er ønsket.

– Jeg kjører mer Noriaki Kasai-variant. Japaneren hopper kun 20–30 treningshopp i året. Det er helt sykt at han som 45-åring fortsatt presterer så bra.

– Men trener du minimalt også?

– Nei, jeg bruker dagene mellom renn til å vedlikeholde den fysiske styrken og gjøre kroppen klar før neste konkurranse. På den måten har jeg alltid overskudd.

Han merket da han hadde kneproblemer siste sesong, at han ble svakere, nesten på felgen på energifronten.

– Jeg får mer overskudd av å ta en treningsøkt enn å ligge hjemme og bare slappe av. Så jeg trener absolutt fysisk og er ikke lat, ler han.

Får ros av sportssjefen

Sportssjef Clas Brede Bråthen applauderer måten Tande trener og tenker på.

– Historisk sett er det ikke vanlig å gjøre det sånn, men gjennom hele fjoråret jobbet han mye mentalt, og følte at han fikk nok hopp gjennom de settingene han var med på. Resultatene viste at det var riktig. Og vi må ikke glemme at det er mye teknikk- og fysisk trening, sier Bråthen.

Bråthen forteller at Anders Fannemel trolig er den som har flest treningshopp.

– Utøverne velger ulikt, men et skadeavbrekk fører ofte til flere hopp, fordi de aktive vil være best mulig forberedt.

Tande er avslappet

Tande startet i den 66. utgaven av Hoppuka med en veldig avslappet holdning.

Han overbeviste ikke akkurat i starten, men kom tilbake med spesielt ett godt hopp i nyttårshopprennet, og klaff i Bergiselbakken.

Han kunne ha vunnet hele Hoppuka sammenlagt siste sesong, men rotet det til med bindingen i finalen og endte på tredje.

– Den hendelsen og erfaringen der har gjort meg til en annen person, sier han.

Han vet at han også i avslutningen er nødt til å fokusere på det neste hoppet. Ikke fokusere lenger frem enn det.

Må lukke munnen mer

Han presterte allerede i sin første sesong i eliten under Alexander Stöckls ledelse. Tande har flere topplasseringer, og en 2. og 3. plass fra verdenscupen denne sesongen. Seieren mangler fortsatt.

Han føler at han er i flyten, og ikke bare som idrettsutøver, men også som menneske har han forandret seg.

– Jeg er mer selvsikker, mer voksen og moden.

– Du hadde noen utbrudd i bakken fjor, som landslagstrener Alexander Stöckl ikke likte. Er du blitt flinkere til å ha kontroll på temperamentet?

– Jeg har prøvd å lære av det siden jeg var ti år gammel. Det var mange flere kraftuttrykk i dem i hoppbakken tidligere. Bare spør min gamle trener Jan Ottar Andersen.

Har kan ikke annet enn å le litt mår han forteller hvorfor det kommer ut noen sterke gloser.

– Det skjer når jeg ikke får til det jeg vil, og det jeg har lyst til å få til. Veldig ofte er det noe jeg taper på, at jeg vil for mye.

– Hvordan er egentlig vinnerhodet ditt?

– Jeg har alltid lyst til å vinne. Det kommer tydeligere frem i FIFA-turneringer og i kortspill, enn i idretten.

Han forteller at han jobber beinhardt hele tiden for å kunne for å vinne de største tingene som han kan i bakken.

– Jeg prøver å holde meg i sjakk med tanke på fokus inn i konkurranser. Det er ikke alltid at det lønner seg å fokusere på at man skal vinne. Spesielt i en sport som skihopping som er så teknisk. Hvis fokuset på det å vinne blir for stort, er det lett å glemme fokuset på det som skal til.

Er en revansjehopper

Tande kaller seg selv en revansjehopper. Grunnen er at han må revansjere andrehoppet, fordi det første ofte er for dårlig.

Nå hadde han to gode hopp.

– Og jeg har masse selvtillit, sier lysluggen.

Kamil Stoch er imidlertid i en egen klasse, med seire i tre renn på rad. Det betyr at Sven Hannavald er nervøs.

Tyskeren er foreløpig den eneste som har vunnet alle fire rennene i Hoppuka. Mye tyder på at polakken kommer til å kopiere ham.