Sport

Ny lov vil gjøre bloddoping kriminelt i Norge

Bildet av den østerrikske skiløperen Max Hauke som blir tatt på fersken med bloddoping under ski-VM i 2019, sjokkerte oss. Nå er politikerne enige om en lovendring som gjør det samme mulig i Norge.

  • Ole Kristian Strøm, VG
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

Tirsdag kommer Stortinget til å gjøre et vedtak som både betyr at politiet og Antidoping Norge kan begynne å samarbeide - og at bloddoping blir juridisk forbudt.

Den gang, i Seefeld, aksjonerte politiet etter tips fra antidopingbyrået WADA. Nå går justiskomiteen på Stortinget inn for at det skal bli samme muligheter til informasjonsdeling mellom Politi og antidopingorganisasjoner i Norge.

Antidoping Norge-sjef Anders Solheim har vært spent på om politikerne vil ta bloddoping med, og det bekrefter Venstres Solveig Schytz overfor VG:

– WADA-listen er en selvsagt del av forslaget fra regjeringspartiene og Frp, sier hun.

– Men i motsetning til Ap og SV, som ønsker å legge WADA som en navngitt organisasjon konkret til forslaget, mener vi grunnlaget for regjeringens vurderinger bør være mest mulig åpent og ikke knyttes til navngitte organisasjoner, for det kan også være andre forhold som er relevante som vi som stortingsrepresentanter ikke har oversikt over nå, sier Solveig Schytz.

Poenget er: Bloddoping står på WADA-listen, men ikke på listen fra Legemiddelverket som tidligere har blitt brukt som grunnlag. Nå er altså politikerne klare på at bloddoping også skal med.

Forslaget blir vedtatt i Stortinget tirsdag.

– Erfaringen fra internasjonal idrett, blant annet i VM på ski i Seefeld i 2019, viser at politiets innsats er helt avgjørende for å komme dopingen til livs. Politiet har virkemidler til rådighet som for eksempel avlytting og husransakelse som vi i idretten mener er helt nødvendige for å kunne bekjempe doping, sier visepresident i Norges Idrettsforbund, Vibecke Sørensen.

– I dag er det ikke samsvar mellom det WADA definerer som doping og som dermed er forbudt innenfor idretten, og gjeldende nasjonal lovgivning på området. Idretten har derfor et behov for at alle de prestasjonsfremmende stoffer og metoder som er forbudt i idretten, blir kriminalisert når hensikten med bruken er å skaffe seg en konkurransefordel.

Aps Maria Aasen-Svensrud sier til VG at «Ap ønsker et oversiktlig system som til en hver tid er så oppdatert som overhode mulig».

– På grunn av dette ønsker vi å implementere WADAs forbudsliste i det norske regelverket. Vi mener dette vil føre til et mest mulig forutsigbart og holdbart regelapparat. På den måten vil vi ikke måtte revidere regelverket hver gang nye områder innen doping dukker opp, sier Aasen-Svensrud.

FLERTALLET: Fra venstre: Tage Pettersen (H), Kristin Ørmen Johnsen (H), Solveig Schytz (V), Silje Hjemdal (Frp) og Geir Toskedal (Krf) Foto: Bella Engh

Politikerne er også enige om å straffeforfølge dem som tjener økonomisk på idrettsprestasjoner som følge av doping - og inndra penger.

– Norge må vise vei i arbeidet med å styrke idrettens integritet og antidopingarbeid, derfor er dette vedtaket viktig, sier Venstres justispolitisk talsperson Schytz, mens Høyre Tage Pettersen, også kjent som ishockeypresident mener at «doping er organisert kriminalitet».

– Nå gir Stortinget beskjed til regjeringen at vi trenger en ny bestemmelse i straffeloven slik at de som tjener penger på doping, straffeforfølges sier Kristin Ørmen Johnsen (H), leder for Stortingets familie- og kulturkomite, mens Silje Hjemdal fra Frp sier at «det rokker med folks rettferdighetsoppfatning at noen skal tilrøve seg heder og penger på bakgrunn av juks og fanteri».

Les også

Dopingdømte Srour dropper idrettens voldgiftsrett nå

Anders Solheim, sjef for Antidoping Norge, er veldig enig i at det er på tide å vurdere å straffeforfølge dem som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping - og eventuelt inndra penger:

– Det er veldig mange som tjener på resultater oppnådd som følge av doping. Det er ikke utøveren og trener og manager, men også sponsorer og de som på den måte får solgt flere produkter.

Solheim mener at det er grunn til å gå gjennom hele verdikjeden.

– Dette er folk som sitter igjen med penger som de ikke hadde tjent om ikke utøveren hadde gjort det bra. Hvis de gjør det, og samtidig er kjent med dopingbruken, bør en vurdere å inndra penger også fra dem, mener Anders Solheim.

I forslaget fra flertallet i justiskomiteen står det at «dagens bedrageribestemmelse har et partsperspektiv der den ene parten må være bedratt for at straffeansvar kan finne sted. I sakene som dette forslaget omhandler, er det ofte tilfellet at alle partene kjenner til dopingvirksomheten, og følgelig vil tilfellet falle utenfor dagens bedrageribestemmelse. Økonomisk vinning oppnådd etter organisert doping synes ikke i tilstrekkelig grad å rammes av dagens bedrageribestemmelse».

Vibecke Sørensen i NIF sier at de «håper Stortinget går enda lengre, slik at også doping uten et økonomisk motiv blir straffbart.

Les mer om

  1. Doping
  2. Idrettspolitikk
  3. Kristin Ørmen Johnsen
  4. Antidoping

Relevante artikler

  1. SPORT
    Publisert:

    Advokat om nye regler: – Frykter for utøvernes rettssikkerhet

  2. NORGE
    Publisert:

    Slik vil hun bekjempe gjengene. Vil gjøre det lettere å ta verdier fra kriminelle.

  3. SPORT
    Publisert:

    Sosialistisk Ungdom vil gjøre idrett gratis for alle under 18 år: – Må komme klasseskillet i idretten til livs

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Frp vil skrote rasismeparagrafen

  5. DEBATT
    Publisert:

    Debatten om norsk økonomi er et rollespill for å tekkes velgerne

  6. OSLO
    Publisert:

    Halve utelivet frykter konkurs: – Kan vi tjene 100 kroner dagen, er det bedre enn å stenge