Sport

– Du må skyte bedre enn verdensrekorden for å være best på det norske laget

Minst seks norske skyttere er blant de beste i verden. Men bare fire får være med til OL.

Fire av seks sterke norske skyttere. Fra venstre Simon Kolstad Claussen (delvis skjult), Jon-Hermann Hegg, Jeanette Hegg Duestad og Jenny Stene.
  • Kurt B. M. Haugli
    Journalist
  • Stein Bjørge
    Fotograf

De aner knapt hva premiepenger er, de har foreldre som hovedsponsorer og de er blant de beste i verden. Norske skyttere med OL-drømmer er mer treffsikre enn de fleste på kloden bare de tar i børsa.

– Du er aldri best i denne gruppen hvis du ikke skyter bedre enn verdensrekorden, sier Jeanette Hegg Duestad (21).

Duestad er en av flere skyttere som har skutt bedre enn verdensrekorden i den olympiske skytegrenen helmatch. Det er dog ikke gjeldende verdensrekord. Slike rekorder kan bare settes i verdenscup og mesterskap. Det har det vært lite av etter mars 2020. Men da verden ble helt annerledes var de norske skytterne helt i verdenstoppen.

I EM i Italia i 2019 var det tre nordmenn i herrefinalen i helmatch (rifle). Norge tok tre laggull og to bronse individuelt. Slikt gir både ambisjoner, håp og drømmer foran OL i Tokyo.

Siden har de så vidt konkurrert internasjonalt. Men nå blir det EM i Kroatia. Fredag morgen, etter mye frem og tilbake om karanteneregler og koronastenging, kan de sette seg på fly og dra til mesterskapet som avgjør hvem av dem som skal reise til OL.

– Vi mangler konkurransetrening og drar til EM først og fremst for å få svar på hvordan vi takler dette etter drøye 14 måneder på treningsbaner hjemme i Norge. Vi har trent og forberedt oss godt og utøverne gleder seg veldig til å få skyte mot de beste i Europa, sier skytternes sportssjef Tor Idar Aune til Aftenposten.

Vanskelig uttak

Glassveggen i skytehallen ved Sognsvann holder lyd inne og smitte ute. Der står fem skyttere stativstille. De forsøker å treffe så nær sentrum som overhodet mulig på blinken 50 meter lenger borte. Den innerste sirkelen, den som skal treffes hver eneste gang, måler 10,4 millimeter. Geværet er kaliber 0,22 eller det man kaller en salongrifle.

Det er olympisk gren.

Jeanette Hegg Duestad treffer ofte innenfor den innerste sirkelen på blinken. Hun er i stand til å ta medalje i Tokyo. Det er også lagkameratene Jenny Stene og Katrine Lund. De har bare ett problem: Norge får ikke delta med mer enn to skyttere i OL. De tre på herrelaget sliter med det samme problemet. Henrik Larsen, Jon-Hermann Hegg og Simon Kolstad Claussen er alle i verdenstoppen. Men det er bare to som får OL-billett.

I en hall på Norges Idretsshogskole har de norske OL-håpene med gevær trent og trent trent under pandemien. Internasjonale konkurranser har det blitt mindre av.
Bedre enn 10, 9 er det ikke å få det. Her er en treningsserie på 10 meter luftgevær med sterke resultater.
Jon-Hermann Hegg tok bronse under EM i 2019 i helmatch og ble den første norske medaljevinneren i EM siden Harald Stenvaag i 1991.

Hvem som reiser, blir avgjort i EM i Kroatia den kommende uken.

– Vi har en fordel på dette laget at vi unner hverandre alle sammen suksess. Det er en veldig stor fordel, sier Simon Kolstad Claussen.

Med sine 29 år er han som veteran å regne.

– I og med at vi er den gode gjengen med kompiser som vi er, så vil det være slik at hvis en tar en medalje, fortjener alle en bit av det. Men noen må ut. Det gjør det ikke lettere at vi er så gode venner. Vi har en plan på hvordan vi skal backe hverandre i den prosessen. Det blir ikke gøy med det OL-uttaket uansett, sier Duestad.

Grovere kaliber

De fleste av de olympiske skytterne har sin bakgrunn i Det frivillige skyttervesen (DFS). Altså skyting med grovt kaliber som på Landsskytterstevnet. Men i OL konkurreres det med salonggevær, luftgevær og hagle. Katrine Lund har gått den tradisjonelle veien med svært gode resultater. I 2017 ble hun historiens tredje skytterdronning på Landsskytterstevnet.

Men det er nå stort sett bare lettere ammunisjon i børsa.

– Jeg kastet meg med på uttak der som junior og kom med. Jeg fikk lov til å reise og konkurrere. Da skjønte jeg at det er det jeg vil holde på med, forteller hun.

Blir ikke rik

Og det er kjærligheten til sporten som får de norske OL-håpene til å holde ut. Her snakker vi ikke om penger og kjendisliv. De fleste har deltidsjobber selv om de trener på full tid. Sponsorene er lokale og små.

Det er ikke pengepremier i internasjonal eller nasjonal skyting. Olympiatoppen gir de et såkalt B-stipend. Det vil si rundt 60.000 kroner i året. Noen kroner kommer det fra forbundet. Men det rekker ikke.

– Flere av oss bor fortsatt hjemme og er avhengige av mamma og pappa. For min egen del så ville jeg ikke greid meg alene. Jeg er prisgitt familien. De er hovedsponsorer, sier Lund.

Motivasjonen kommer fra helt andre steder.

– Det er godt å vise for seg selv at du kan få det til. Og så er det gøy å drive på med noe du får til. Du ser fra gang til gang at det går bedre. Det er en god følelse, sier Jon-Hermann Hegg.

20-åringen tok EM-bronse for snart to år siden. Den første norske EM-medaljen på herresiden legendariske Harald Stenvaag i 1991.

– Det er i utgangspunktet hverken penger eller mediedekning som gjør at man holder på. Vi begynte med dette av en grunn, det å føle mestring, trivsel i miljøet og at du synes at de arbeidsoppgavene du har på standplass er egenskaper du trives med og passer til deg. I tillegg har man en drøm om at man skal få det til når det virkelig gjelder. Og dermed få litt blest rundt det, sier Jeanette Hegge Duestad.

Les mer om

  1. Skyting
  2. OL