Sport

«Jeg skulle gjerne vært flue på veggen hos Albert Einstein, det tror jeg ville vært gøy.»

Kjetil Jansrud har vunnet Aftenpostens Gullmedalje for 2014.

svp://21406?view=ap
  • Espen Hansen
    Aftenposten

Selva di Val Gardena (Aftenposten): Juryens valg var ikke enkelt. Det var så mange som hadde fortjent Aftenpostens gullmedalje. Kjetil Jansrud fortjente den mest.

Les også

Disse 10 kan vinne Aftenpostens gullmedalje

— Jeg skjønner at konkurransen var skarp. Det gjør meg ekstra stolt og ydmyk over å få en slik pris. Jeg vet den henger høyt, sa Kjetil Jansrud da han mottok gullmedaljen og Inge Grødums karikaturtegning av bragden i Sotsji.

Vinstra-alpinisten tok plass på listen der de alle fleste av Norges beste alpinister siden 1933 har fått sin fortjente plass. Det skal noe spesielt til for å slå et OL-gull i alpint.

Les om statuttene og alle vinnerne siden 1933

Les også

Uendelighetens seier

Kjetil Jansrud er beviset på at det kan lønne seg å være tålmodig, ikke gi opp til tross for skader og motgang nok for å knekke den beste. Han kjørte sitt første verdenscuprenn i Wengen 19. januar 2003. Hvor mange verdenscuprenn han kjørte før han endelig vant et? Vi lar ham tippe selv:

— Over 100, tenker jeg. 130? 120?

Kjetil Jansrud vinner Aftenpostens Gullmedalje for OL-gullet i super G i Sotsji. Han mottok beviset på et hotell i Val Gardena. Foto: JAN T. ESPEDAL

Svaret er ifølge Det internasjonale skiforbundets statistikk 161. På forsøk 162 lyktes han på hjemmebane i Kvitfjell. Datoen var 4. mars 2012. Så tok det nesten to år til før den neste store seieren kom, OL-gullet i Sotsji. Men det gullet gjorde noe med ham. Nesten over natten ble han ikke bare en vinner, men en ekstrem vinner.— Jeg kan ikke si at det var en forløsende faktor der og da, men du lærer hele tiden av det du gjør bra og det du gjør dårlig. Alpint har mye med referanser å gjøre, og det handler om balansen mellom det å kjøre stabilt, fint på ski og så ta risiko, men ikke kjøre ut eller gjøre store feil. Jo flere referanser du har til å vinne, jo lettere er det å finne den sonen du bør være i. For gjør jeg det sånn, så kjører jeg om seier. Jeg husker akkurat hvilke valg jeg gjorde den dagen. Jeg prøver å huske spesielt på følelsen jeg hadde før start og prøver å lære av alle de småtingene. Man får aldri gjenskapt det øyeblikket, men kanskje noe tilsvarende.

- Føler du at det øyeblikkelig gjorde noe med selvtilliten din?

— Ja, jeg tror det er vanskelig å unngå det, Men det var ikke slik at jeg følte jeg virkelig hadde behov for det for min selvtillit, den var egentlig ganske god. Jeg hadde allerede en bronse fra utforen. Når man vinner OL-gull, som er blant det høyeste du kan vinne, om ikke det høyeste, så får man litt lavere skuldre. Jeg vil kanskje kalle det mer en ro enn en selvtillit.

- Gjorde OL-gullet ditt noe med statusen din innad i alpinmiljøet?

— Ikke noe jeg har lagt merke til. Men så går jeg heller ikke og ser etter tegn. Man nyter jo respekt når man har resultater, men det bør ikke være noen endring. Og spesielt ikke innad i laget.

- Har det hatt noe å bety økonomisk, større sponsorpågang?

— Ja, det har det vært, men jeg har nesten ikke reforhandlet noen av avtalene mine, for de er løpende.

I juryens begrunnelse hører også aspektet med om at han kom tilbake etter en korsbåndskade som satte ham utenfor i flere måneder. Skader har vært en altfor stor del av karrièren hans.

16. februar kjørte Jansrud ned til OL-gull i super G. Foto: AP

— I løpet av de 161 første rennene i verdenscupen, hendte det ikke at du virkelig lurte på om du kunne bli en vinner?- Men man må se det litt i lyset av hvordan jeg har følt at karrièren har utviklet seg. Jeg var på vei til å slå ordentlig igjennom ca. to-tre år etter debuten, rundt OL i Torino. Så ødela jeg tommelen der og så kom ryggproblemene sommeren etterpå. Da lå jeg bare rett ut et år. Hadde ikke mulighet til å gjøre noe. Siden har det vært flere skader. Den viktigste motivasjonen har vært at jeg er blitt litt bedre sesong for sesong.

- Du må ha en flytfølelse nå når du vinner så mye?

— Ja, det er det, og jeg tror forklaringen er enkel. Dette er den første sesongen der jeg ikke har ryggproblemer eller noen som helst skade. Jeg har gjort en ekstremt bra jobb i vår og sommer, trent masse volum. Alle smertene ute av bildet. Det gir en litt annen ro, du føler at du virkelig kan gi gass.

- Ser du nå for deg at du kan fortsette like lenge som for eksempel Ole Einar Bjørndalen?

— Teoretisk sett kan jeg det. Svenske Patrik Järbyn var på pallen i verdenscupen like før han fylte 40. Men forutsetningen er at man holder seg skadefri.

- Er dette livet så godt at du ser for deg det om seks-åtte år?

— Det kommer mye an på hvilke folk du har rundt deg. Så lenge jeg virkelig ønsker å dra på samling når vi skal det, så gjør jeg det. Den dagen jeg heller har lyst til å være hjemme, så får det bli en vurderingssak.

Nå har du to som venter på deg hjemme i Oslo, samboer og hund.

— Og det merkes selvfølgelig. Det er en stor forskjell med bare å ta vare på seg selv og ha forpliktelser. Vi er jo egoister, men det går en grense for hvor egoistisk man kan være.

- Hvis du skulle velge deg ut tre personer, som du kunne tenkt deg å få møte, hvem skulle det bli?

— Er det lov å gå tilbake i tid også?

- Absolutt.

— Jeg skulle gjerne vært flue på veggen hos Albert Einstein, det tror jeg ville vært gøy. Bare lært. Og sett hvordan den hjernen fungerte. Det hadde vært kult. Jeg er ekstremt historieinteressert, og det hadde vært spennende å se hvordan Churchill og Eisenhower planla det som ble slutten på andre verdenskrig. Hvilke avgjørelser som ble tatt. Og så får jeg ta en mer aktuell: Lance Armstrong. Helt enkelt for å gi ham tidenes ørefik. Han var en stor helt for meg, som misbrukte min tillit som sportsinteressert. Jeg tilgir ham aldri.

- Du bor i Oslo, men er fremdeles lokalt engasjert. Det har blant annet gitt seg uttrykk i et spill?

— Fronspellet! Vi er ni-ti kamerater som samles når vi er i Vinstra, og da spiller vi brettspill. Tidlig på 1990-tallet fantes det en lokal variant av Monopol der man i stedet for gater kunne kjøpe bedrifter. Nå er det helt umulig å oppdrive slike. Derfor bestemte vi oss for å lage et nytt. I stedet for bare å lage et spill ble det et lite oppslagsverk for Nord- og Sør-Fron også. I tillegg skrev vi alle sjansekortene selv og dro frem litt lokale ting. Vi tullet blant annet litt med flommen. «Du har flom i huset det på Kvam for tredje gang. Du får ikke forsikringspenger, betal 50.000 til banken.» Det er liten gründervirksomhet på si, og det er gøy å gjøre noe lokalt.

- En kvinnelig kollega synes du ser så snill og god ut, hva skal til for at du blir sint?

— Urettferdighet. Det kan være skikkelig småting, en fordel som blir gitt noen, men ikke alle. Det behøver ikke gjelde meg selv. Og så kan jeg bli hissig hvis ikke folk gjør jobben sin. Jeg har høye forventninger til meg selv og de rundt meg.

- Det er snart ikke en kjent idrettsutøver som ikke får sin egen kolleksjon eller brand. Når kommer Jansrud-kolleksjonen?

— Vi er i hvert fall ganske langt unna nå. Jeg har vært med på å utvikle noe sammen med noen av sponsorene mine, men jeg kommer nok aldri til å sette Jansrud-navnet på noe.

Bortsett fra øverst på resultatlistene, da!

Kjetil Jansrud er vinneren av Aftenpostens gullmedalje for 2014. Foto: ILLUSTRASJON: INGE GRØDUM

Profil

Kjetil Jansrud

Født: 28. august 1985 i Stavanger. Oppvokst på Vinstra i Gudbrandsdalen. Mamma Inger Helen Jansrud og pappa Jan Jansrud. Nest eldst i en søskenflokk på fire (har en bror og to søstre.)

Yrke: Alpinist. Er knyttet til skifabrikanten Head.

OL-meritter: OL-gull super-G i Sotsji, Russland 2014, OL-sølv i storslalåm Vancouver, Canada 2010, OL-bronse utfor Sotsji 2014. Sivil status: Samboer med Nina Caroline Arnesen.

Bosatt: Alexander Kiellands plass, Oslo.

Aktuell: Vinner av Aftenpostens gullmedalje.

7 favoritter

Beste app: 9 gag

Beste TV-serie: Game of Thrones

Beste bok: Malazen Book of the Fallen, en serie på ti bøker av Steven Erikson

Beste fritidsaktivitet: Golf og ishockey

Beste reisemål: Sørøst-Asia

Beste mat: Sushi

Beste drikke: Vann – og øl

Les om statuttene og alle vinnerne siden 1933

svp://21406?view=ap

Les mer om

  1. Aftenpostens gullmedalje