Kjøll har lagt bråket bak seg: – Jeg har ingenting å skjule
Etter at Berit Kjøll (63) overraskende ble valgt som ny idrettspresident har det stormet rundt henne. Nå vil hun snu vinden, og se fremover.
VOLDSLØKKA: På Norges første fotball og eid-feiring, arrangert av Sagene Idrettsforening, møter Kjøll opp til sitt første formelle arrangement etter at hun ble valgt som ny idrettspresident.
På tribunen på anlegget fra 2017 taler hun til de rundt 300 fremmøtte. Den pågående debatten om økningen i kostnadene for å ha barn i idretten er tema.
– Gutter og jenter på tolv år trenger ikke dra på treningsleir til Spania. En tur til Sandefjord eller Sande kan romme like mye idrettsglede, sier hun til de fremmøtte, og får applaus.
Kjenner seg ikke igjen i kritikken
Det er gått tre uker siden applausen runget da hun ble valgt til ny idrettspresident. Kjøll klappet med, hoppet opp og ned og ropte «jeg vant, jeg vant».
Men siden har applausen stilnet.
«Drittpakker» og en regning på 106.251 kroner fra konsulentselskapet Zynk har preget de tre ukene som har gått etter valget.
– Når du nevner det ordet, så kjenner jeg meg overhodet ikke igjen, sier Kjøll om de angivelige «drittpakkene».
Både Kjøll og håndballpresident Kåre Geir Lio har fått kritikk for å hyre eksterne konsulenter for å hjelpe Kjøll i presidentkampen. Spørsmålene om åpenheten rundt pengebruken har også vært mange.
SMS-beskyldninger, brevene og de sentrale spørsmålene: Slik var det omstridte spillet om idrettsmakten
– Jeg opplever fra mitt ståsted at jeg har drevet en åpen, ærlig og ryddig valgkamp. Det at det har vært så mye støy i etterkant har jeg forståelse for, men det var aldri noen skjult agenda fra mitt ståsted. Da jeg bestemte meg for å stille til valg, var det i underkant av fire uker igjen til idrettstinget. Jeg var tydelig på at jeg trengte noe bistand, og det fikk jeg gjennom Håndballforbundet som ønsket å fremme mitt kandidatur. Men det at noen opplever at dette var noe som vi har holdt skjult, det kjenner jeg meg ikke igjen i. Det synes jeg er trist, for det stemmer ikke. Når det er sagt, så er dette lagt bak oss nå.
– Var du forberedt på den stormen som kom?
– Man er aldri forberedt på den slags, men positive med dette er at i en sånn umiddelbar fase har jeg fått kjenne litt på de kreftene som er der ute. Og det engasjementet som preger idretten. Dette hadde nok kjentes vanskelig, hadde det ikke vært for at jeg står godt med begge beina på jorden. Jeg har ingenting å skjule og ingenting å forklare. Jeg har gjort en ryddig, redelig og ordentlig innsats i forhold til å vinne kampen om det som for meg fremstår som en av Norges mest givende og spennende lederutfordringer, nemlig å lede Norges største folkebevegelse – idretten.
– Hvordan er følelsen av å være her i kraft av rollen som idrettspresident?
– Den er god. Det kjennes veldig, motiverende, inspirerende og godt ut. Med alle de dyktige frivillige, nytt idrettsstyre, kolleger i NIF, Særforbund, Idrettskretser, og idrettsråd kommer den perioden vi nå går inn i til å bli veldig bra.
Zuccarello kaster seg inn i debatten: – Nå er det ti «bomringer» inn til byen. Innimellom kan idretten få en del av kaken.
Har en jobb å gjøre
En av de fremmøtte kommer bort og sier at talen hennes var «veldig, veldig bra».
– Å, tusen takk! utbryter hun, og spør om de kan ta et bilde sammen.
Minst like engasjert blir hun da hun snakker med en av trenerne i Sagene, som kan fortelle at brytelaget skal arrangere treninger for somaliske mødre i området.
– Det er kjempeviktig for samfunnet vårt at vi sørger for at alle, inkludert barn og unge med minoritetsbakgrunn, får anledning til å delta i aktivitet og idrett. Vi har et stort ansvar med å være en inkluderingsarena, også for dem som sliter økonomisk og som lever under fattigdomsgrensen i Norge, sier hun.
Samme dag har Mats Zuccarello og Ezinne Okparaebo delt sin bekymring om de økte kostnadene ved å være en del av barne- og ungdomsidretten.
– Vi er verdensmestre i vinteridrett, vi er verdensmester i frivillighet, la oss bli verdensmester i at alle barn og unge har anledning til å delta i idretten. Her har vi en jobb å gjøre, erkjenner Kjøll.
– Det gjøres veldig mye bra. Vi snakker mye om de økonomiske barrierene, men det er ikke bare det. Det er kulturelle og språklige barrierer også. Lokalmiljøene tar tak i veldig mye av dette, men vi må lage enda bedre systemer som er enkle og ubyråkratiske for klubbene og enkeltindividene, mener hun.
I Sagene Idrettsforening, som Kjøll omtaler som en «foregangsklubb» på dette området, har de tro på at den nye idrettspresidenten vil utgjøre en forskjell.
– Jeg tror at Berit Kjøll har det engasjementet, og den driven som skal til, for å se oss som jobber på grasrotnivå. Kanskje på en annen måte enn det tidligere topper har gjort. Vi trenger at folk på toppnivå jobber for at utstyrsjaget og kostnadene må ned, slik at alle barn kan være med innen idretten, sier inkluderingsansvarlig i Sagene IF Maren Synnevåg.
