Sport

Gullgutten som ga mental helse et ansikt

BAKGRUNN: Svømmeren Michael Phelps jublet for 23 OL-gull. Men jobben han gjør nå, er langt viktigere: Redde menneskeliv.

Michael Phelps med sin femte gullmedalje i Rio-OL i 2016.
  • Erlend Nesje
    Erlend Nesje
    Journalist

De var giganter i sine idretter og har preget idrettshistorien på hver sin måte. I en serie artikler de neste ukene vil Aftenposten fortelle hvordan de største idrettsutøverne ble nettopp det: De største.

I DAG: MICHAEL PHELPS

*****************************

Baltimore 2014: Den 193 centimeter lange kroppen ligger krøket sammen i fosterstilling.

Sønderknust. Deprimert.

Skamfull over de dårlige valgene han har gjort i livet.

Livredd og usikker på egen fremtid.

Gullgrossisten brekker seg, hulker og angrer på det han har sagt ja til – et comeback i svømmebassenget i Rio-OL om snaut to år.

Hvorfor kunne han ikke sagt at han var fornøyd med de 18 OL-gullene han allerede har vunnet?

Han har jo mer enn nok av gull. Penger og berømmelse også.

Liggende på sitt eget badegulv i hjemmet i Baltimore hvisker Michael Phelps til seg selv:

– Jeg takler ikke livet like godt på land som på vann.

Så blir alt mørkt.

Michael Phelps med sitt gull på 200 meter under OL i Rio.

Delte de mørke tankene

Chicago januar 2018: Langt unna et olympisk svømmebasseng står han bak scenen og hører konferansieren i The Kennedy Forum i Chicago presentere navnet:

Michael Phelps, 23 OL-gull ...

OL-helten vet ikke hvor mange som er i salen, men det er flere hundre. Han kjenner på sitringen i kroppen, litt av den samme følelsen han hadde før sin siste OL-øvelse i Rio.

Nå skal han dele sin historie på en konferanse om mental helse. Den historien handler ikke så mye om OL-gull, men om depresjon, mørke tanker og veien videre.

– En vurderer jo selvmord ..., sier den meritterte svømmeren.

Det er stille i salen. Phelps kjenner at det er godt å snakke. For ham er det terapi.

Les også

Muhammad Ali: Han var større enn idretten

Etter idrettskarrieren har Michael Phelps brukt mye av tiden til å dele sin historie om depresjon og samtidig sette mental helse på agendaen.

Skal hjelpe andre med problemer

Tidenes mestvinnende olympier var seiersmaskinen som falt ned i avgrunnen og ikke så ut til å være i stand til å reise seg igjen.

Phelps svømte som en fisk. Kroppen var bygd som en fisk. Han vant gullmedaljer. Han ble dyrket som en nasjonalhelt.

Men folk så ikke mennesket Michael Phelps.

Nå har han bestemt for å hjelpe andre med depresjon og mentale lidelser.

De siste årene har Phelps erkjent at depresjonen vil være der, den vil komme og gå, kanskje livet ut.

Men det hjelper å snakke. Det hjelper å være åpen om problemene. Derfor har dette temaet vært det viktigste for Phelps etter svømmekarrieren. Blant annet har han vært talsmann for et terapiselskap.

– Jeg kan gjøre en forskjell. Jeg kan redde liv. Og for meg er det viktigere enn å vinne en gullmedalje. Det er dette som får meg ut av sengen hver eneste dag.

Les også

Michael Jordan: Mannen som lærte en hel verden basketball

Michael Phelps under en oppvisningskamp i golf i forbindelse med Ryder Cup i september 2018.

Født til å svømme

23 OL-gull, 3 OL-sølv, 2 OL-bronse, 18 VM-gull, 3 VM-sølv.

Det er en utrolig karriere 34-åringen fra Baltimore har lagt bak seg. Og ganske utrolig at han som ung gutt led av vannskrekk.

Men kompetente mennesker så at unge Phelps var et helt spesielt svømmetalent. Han hadde de fysiske forutsetningene. Spennvidden på armene var lengre enn kroppslengden. Fotbladene var som svømmeføtter. Phelps bruker skostørrelse 49.

Nevene var gedigne, overkroppen formet som en diger V.

Phelps var knapt fylt 19 år da han vant seks OL-gull i Athen i 2004.

Allerede den høsten merket han tomheten, han feiret og festet mer enn sunt var. Men klarte å mobilisere hver gang han fikk teften av OL-gull.

I Beijing-OL 2008 vant han åtte gull.

I London-OL 2012 vant han fire gull.

Han la opp som tidenes mestvinnende olympier etter London-OL i 2012.

Men Phelps taklet ikke livet like godt på land som i vann.

Les også

Diego Maradona: Erobret fotballverden, bukket under for presset

Michael Phelps taklet lenge livet best i vannet. Her på vei inn til et nytt OL-gull i Rio på herrenes 4 x 100 meter medley.

Pokerspilling og drikking

– Verden ville være en bedre plass uten meg. Det beste jeg kunne gjøre, var å ta livet mitt.

Det var dette Phelps tenkte da han lå sammenkrøket på badegulvet i Baltimore i september for snart seks år siden, noen få måneder etter at han hadde annonsert comeback og full satsing mot Rio-OL i 2016.

Utenfor hjemmet ble det etablert pressesentre. Det var et mediesirkus av en helt annen verden.

Men i tre døgn var gardinene i huset dratt for.

Phelps hadde igjen satt seg i en røff situasjon. Etter en kveld med pokerspilling og drikking ringte han til kjæresten Nicole Johnson på vei hjem. Han satt i sin hvite Range Rover og var i tilsynelatende godt humør. De to hadde nettopp blitt sammen igjen etter å ha vært borte fra hverandre i nesten to år.

Klokken var 01.40 på natten, og kjæresten spurte om han var i stand til å kjøre bil. Det hevdet Phelps at han var.

Få minutter senere fikk Nicole Johnson en tekstmelding fra Michael:

Det er en politibil bak meg.

Først en time senere hørte hun igjen fra kjæresten. Da ringte han fra fengsel.

Han ble løslatt noen timer senere og fortalte selv nyheten på Twitter:

Tidligere i dag ble jeg arrestert og siktet for å kjøre i beruset tilstand. Jeg skjønner hvor alvorlig det er og tar fullt ansvar. Jeg vet at disse ordene ikke betyr mye akkurat nå, men jeg er veldig lei meg for alle jeg har skuffet.

Phelps låste seg inne i sitt eget hjem. Han sendte en tekstmelding til sin agent Peter Carlisle:

Jeg ønsker ikke å leve lenger.

Han hadde skuffet alle. Igjen. Og det var ikke første gangen.

Les også

Usain Bolt: Friidrettens redningsmann

Michael Phelps møtte verdenspressen dagen før OL-start i Rio. I 25 minutter snakket han om forventningspress og favorittstempel.

Halverte treningsmengden

Spesielt var årene mellom 2008 og 2012 et mareritt. Etter åtte OL-gull i Beijing hadde han mistet motivasjonen fullstendig. Men han fortsatte å svømme fordi det var det eneste han behersket.

Treningsmengdene var halvert. Hvor ille det sto til, ble holdt skjult for omverdenen. Det var alkohol og stoff. Forholdet til mangeårig trener Bob Bowman, som oppdaget supertalentet som 11-åring, var i ferd med å havarere. De snakket knapt sammen lenger. Phelps trente litt. Og når han ikke trente, ble tiden brukt på gambling og festing i Las Vegas.

Men treneren og utøveren hadde forpliktet seg til å holde sammen til etter London-OL. For mye penger sto på spill til at det ble brudd.

– Jeg ønsket å se ham lide, som en lærepenge. Men jeg klarte det ikke. Vi hadde skapt et monster som var for stort til å kunne mislykkes. Vi kom til London og ga uttrykk for at alt var greit. Men det var det ikke, har Bowman fortalt.

Michael Phelps satt bak rattet på en SUV da han kræsjet i Baltimore i 2009.

Vill og egenrådig gutt

Historien om Michael Phelps handler også om at han var diagnostisert med ADHD og ble i ung alder forlatt av sin far. Phelps var vill og egenrådig. Svømmetrener Bowman var den eneste som turte å si fra, og han tok dessuten rollen som reservepappa.

Det ble et suksessfullt forhold. Men det var også mange kontroverser. De kranglet foran de andre på svømmelaget, men rakk alltid å bli venner igjen til neste trening.

Men da Phelps våren 2014 bestemte seg for å gjøre comeback, nektet Bowman å være med.

Han hadde ikke glemt de turbulente årene mellom 2008 og 2012. Phelps klarte likevel å overtale treneren til et siste oppdrag.

Det varte til en måned etter at han hadde gjort comeback under Pan Pacific-mesterskapet og kvalifisert seg for VM i Kazan året etter. Da ble han tatt for fyllekjøring på nytt.

Michael Phelps vinner 100 meter butterfly under OL i Athen i 2004.

Ble sendt på rehab

Kretsen rundt Phelps jobbet med å få svømmestjernen på rehabiliteringsklinikk. Før denne dagen i september 2014 hadde ingen av Phelps nærmeste erkjent at han hadde et alkoholproblem.

Nå skjønte de at han måtte ha hjelp for å takle livet.

Phelps var usikker. Men etter noen dager syntes han det var en god idé. I et privatfly reiste Phelps sammen med søsteren Hilary og forloveden Nicole Johnson fra Baltimore til Wickenburg i Arizona-ørkenen og klinikken The Meadows.

– Broren min var som en skremt liten gutt på den turen, sa Hilary.

– Jeg har trolig aldri vært så redd i hele mitt liv, erkjente Phelps.

På The Meadows-klinikken ble tidenes mestvinnende olympier overlatt helt til seg selv. Skamfull. Flau. Strippet for alt.

– Jeg var ikke klar for å være sårbar. Men etter noen dager sa jeg til meg selv: «Guarden min er nede. La oss gå inn i dette og se hvor det fører oss». Akkurat der og da skjønte jeg at det ikke var noe poeng for meg å prøve å være noen jeg ikke er.

Etter 45 dager på klinikken var Phelps tilbake i full trening igjen. Ryktene gikk fort, det ble snakket i svømmemiljøet om at det var en mer dedikert Phelps som var tilbake. Slankere. Råere treningsøkter.

– Jeg trodde aldri at han kom til å endre seg. I 12 år holdt han skjult det som gjorde ham menneskelig. Men rehaben åpnet ham opp, sa Bowman.

Michael Phelps og Bob Bowman (t.h.) fotografert i 2007.

Det ble fem OL-gull i Rio.

Så var karrieren definitivt over.

Nå hjelper han mennesker med psykiske lidelser. Det er gull verdt for mange.

Kilder: Sports Illustrated, CNN, The Baltimore Sun, ESPN, New York Times

Her kan du lese flere historier om store idrettsutøvere:

Les mer om

  1. OL 2008
  2. Sommer-OL 2012
  3. OL 2016
  4. Svømming