Forbereder OL-seiling i 40 grader. Våknet opp til snø.
Seilerne Marie Rønningen og Helene Næss trodde ikke sine egne øyne da de så temperaturen og at det var kommet snø på fjelltoppene.
Duoen deltar i EM i klasse 49er FX i Østerrike, som avsluttes søndag. Mesterskapet skulle gått i Italia i mai, men ble flyttet til sen høst.
– Vi er på innsjøen Attersee og omkranses av fjelltopper. Derfor føler vi at vi er i alpene og skal seile. Dette er et uvanlig sted å ha et mesterskap, ler Rønningen.
Hun legger til:
– I prøve-OL i Japan seilte vi i nesten 40 grader. Her opplevde vi et værskifte fra 25 grader da vi kom sist torsdag, til tre. Og altså snø. Nå må vi ha på ull under våtdrakten.
Norske seilere er ikke ukjent med lave temperaturer, siden det ofte er debut i hjemlig farvann på våren. Det varme tøyet er med. Utøverne fra mange andre nasjoner har ikke samme erfaring.
– Ull er typisk norsk, fletter Helene Næss inn.
Siden seiling er en internasjonal idrett, er utøverne vant til å reise verden rundt. I januar i år var de to i Australia. Da måtte de seile med munnbind, men av helt andre grunner enn i dag.
Har en solid statistikk
Norge har en kvoteplass i denne båtklassen til sommerlekene i 2021. Den ble i 2018 skaffet til veie av Ragna og Maia Agerup under VM i Århus.
Søstrene valgte deretter ikke å satse videre, men heller fullføre utdannelsen.
Derfor har Norges beste i dag alle muligheter til å fylle den plassen. EM er det første mesterskapet siden før koronatiden, og dermed er seilerne spent.
– Men vi ble europamester i 2018, og tok sølv i 2019. Derfor er vi i favorittsjiktet, opplyser Næss.
Nasjoner som Spania, Nederland og Danmark har også seilere som kan hevde seg helt i toppen i denne båtklassen.
Norske OL-håp kjørte uavbrutt i 48 timer for å komme hjem
Nytenkning mentalt
De to fra Tønsberg seilforening og Norge har brukt det siste halve året godt. Det er blitt mye teknisk trening, fokus på ting som ikke tidligere er blitt prioritert.
– Den siste perioden har vært merkelig. Tom på en måte. Vi hadde omtrent hele livet planlagt med tanke på OL i 2020. Så gikk det i oppløsning. Nå planlegger vi for hver dag som går, forklarer Rønningen.
– Dere måtte snu hjernen?
– Ja, men begge er motivert og tenkte at vi skal klare ett år til. Grunnen er at vi så godt liker det vi holder på med. Dette er vårt liv. Og vi har jo aldri vært med i OL.
I fire dager på rad er det tre seilaser daglig.
– Vi må bare holde på den gode statistikken vår, sier Næss.
