I desember lå Christian O’Sullivan på operasjonsbordet. Fredag spiller han VM-semifinale mot Tyskland.

– Da det skjedde, så jeg for meg at mesterskapet kom til å ryke.

Tøffing som aldri gir seg. Dette er typisk Christian O’Sullivan.
  • Mette Bugge

HAMBURG: Da Christian O’Sullivan måtte fikse menisken på Ullevaal etter en kneskade i Tyskland i slutten av november, fryktet Magdeburg-proffen det verste.

Han spilte seriekamp mot Bietigheim da han kjente smerten i venstre kne. Han fikk en røslig motspiller over seg.

I starten av desember ryddet kirurgen opp der ubehaget var, men håndballproffen visste at det ville ta fra fire til seks uker før han kunne spille igjen. 27-åringen hadde dårlig tid.

– Da det skjedde, så jeg for meg at mesterskapet kom til å ryke, forteller han.

Men med meget god oppfølging på Olympiatoppen, der han brukte mange timer hver dag, begynte kneet sakte å fungere igjen. Støtteapparatet kunne ikke vært bedre.

Taktikken ble å trene hardt, lengst mulig, og ikke være annet enn i 30 minutter forsvar i den siste turneringskampen mot Brasil før avreise til Danmark.

Norge vant alle sine tre kamper, men motstanderne i VM er etter hvert blitt mye tøffere.

Christian O’Sullivan er oppvokst i en håndballfamilie i Oslo.

Håndballfamilie

Oslo-gutten, født og oppvokst i en håndballfamilie med Bækkelaget som moderklubb, er blitt en av de spillerne landslagstrener Christian Berge stoler mest på i forsvar.

Som unggutt begynte han å spille fotball og håndball med guttene i klassen.

Det som var nyttig med det, var at de unge skapte respekt for hverandre, mener han. Ikke alle var gode, men de var en gjeng som hadde det moro.

Dette var 1991-årgangen, og unge Christian holdt på med begge ballidretter til han var 15–16 år.

Storesøster, tre år eldre Christina, drev også lenge med to idretter, men valgte til slutt håndballen. Lillebror fulgte etter. Begge gikk på WANG Toppidrett.

– Jeg er født og oppvokst i hallen. Jeg hadde ikke noe valg, ler O’Sullivan.

Mamma Sissel Bleivik var tidligere landslagsspiller i håndball med over 60 kamper for Norge, pappa David hadde like mange for England. Begge var trenere.

Ikke bare i forsvar, men også i angrep gir han alt.

Hadde talentet og ble sett

Bækkelaget opplevde at det ble færre gutter etter hvert, og dermed slo de seg sammen med naboklubben Ski. Ofte møtte laget Fjellhammer i turneringsfinaler, der Kent Robin Tønnesen var stjerne. Han skadet hånden sin like før VM.

Gjengen i Bækkelaget/Ski holdt på til de kom på seniornivå. De fleste fortsatte ikke, fordi de valgte utdanning. Christian O’Sullivan var ikke i tvil. For ham betydde håndballen så mye. Han hadde talentet og ble tatt opp på A-laget.

De siste årene i Bækkelaget ble han blant de ledende. Han var ikke på yngre landslag før det siste av de fire årene. Bakgrunnen var at konkurrerte med veldig gode spillere som var ett år eldre, som Gøran Sørheim i Drammen og Simen Strømberg i Nordstrand.

For å gjøre resten av historien kort – han kom på seniorlandslaget i 2012. Den gangen var Robert Hedin landslagstrener.

De sjansene bakspilleren har fått, har han tatt vel vare på. Spesielt etter at Christian Berge ble landslagssjef, har playmakeren fått stor tillit.

I VM har han hevet nivået sitt underveis og han sier at han føler seg i toppform.

Det gjelder å benytte den minste luken. Christian O'Sullivan i kamp mot Danmark, som Norge tapte.

O’Sullivan har vist at han også har veldig mye å by på fremover. Han har vært fotrapp i gjennombrudd, men like mye den som gjør forarbeidet og serverer lagkamerater baller som de kan score på.

Og han hater hvis medspillere ikke løper fort hjem i forsvar.

Kaptein etter kun én sesong

O’Sullivan er én av ti på laget som til daglig spiller i Tyskland. Han vet at nordmenn kommer til å bli buet på, og at tilskuerne selvsagt vil heie frem sine egne.

– Det blir et enormt trykk i hallen, sier han.

Selv er både han og lagkameratene glade for at de vet hva de går til. Mange er vant til å spille seriekamper i fullsatte haller. I Tyskland er håndball stort, og tyskerne elsker sine egne.

Magdeburg har lagt sin elsk på nordmannen og ga ham kapteinsbindet etter bare én sesong. Utenfor hallen står et stort bilde av drakten med hans navn på.

Ingen tvil om hvem som er sjef i Magdeburg. Kapteinens drakt står utenfor hallen i den tyske byen.

På landslaget minner han om at det på ingen måte er én spiller det er snakk om i semifinalen, men alle. Det de norske spillerne er kjent for, er å stå sammen og gjøre hverandre gode. Raske kontringer og skuddsikre kantspillere i verdensklasse, er en viktig del av pakken.

– Vi har fått en bredde i kroppen som det lukter krutt av, kommer det fra kaptein Myrhol.

Han mener at Norge har litt å revansjere etter et forsmedelig EM- tap i semifinalen i Polen for tre år siden. Da sendte tyskerne én ekstra mann inn på banen da alt skulle avgjøres.

Dette skal motstanderne få svi for.

Kaptein Bjarte Myrhol skal føre laget til seier mot Tyskland. Det er planen.

Myrhol og de andre husker dette ekstra godt, og det tenner dem.

– Det eneste som gjelder for oss, er å vinne. Så ærlige må vi være.

Myrhol har også spilt i Tyskland, i Rhein Neckar Löven, før han dro til danske Skjern.