Sport

Sammenligner det svenske dopingsjokket med Johaug-saken

Det svenske OL-håpet Jenny Fransson (32) testet positivt for et anabolt steroid. Flere påpeker likheter med Therese Johaugs dopingsak.

Dopingsakene til Jenny Fransson og Therese Johaug kan sammenlignes, mener flere. Foto: LUDVIG THUNMAN / BILDBYRÅN / Heiko Junge / NTB scanpix

  • Viljam Brodahl
    Aftenposten

Jenny Fransson tok bronse i Rio-OL for fire år siden. I OL i Tokyo til sommeren var 32-åringen regnet som et stort svensk medaljehåp.

Mandag ble det kjent at bryteren testet positivt for metyltestosteron, et anabolt steroid. Er B-prøven også positiv, vil hun ikke kunne delta i sommerens OL.

Analysen av prøven blir gjort kommende mandag. Det er veldig uvanlig at den viser et annet svar enn A-prøven, skriver Aftonbladet.

– Det er en av de verste dagene i mitt liv. Det føles som om hele livet mitt er blitt ødelagt, sa Fransson til Dagens Nyheter.

Utøveren, som tidligere har gått hardt ut mot doping i idretten, hevder noen har vært i treningslokalet der hun trener og bevisst sabotert henne.

  • LES OGSÅ: VM-sølvvinner håper «kokainkyss» kan redde henne fra dopingdom

Jenny Fransson tok bronse under de olympiske lekene i Rio i 2016. Foto: Jessica Gow, TT NYHETSBYRÅN

Sammenlignes med Johaug-saken

Franssons sjanser for å bli frikjent anses som små, uavhengig om hun bevisst har skaffet seg preparatet eller ikke. Det kommer av at det legges stor vekt på utøvernes eget ansvar for å unngå forbudte stoffer, slik CAS (Idrettens voldgiftsrett) konkluderte med da Therese Johaug ble dømt til 18 måneders utestengelse i 2017.

– Det er for tidlig i prosessen til å kunne si noe, og det er foreløpig en konfidensiell etterforskning. Den eneste likheten med Johaug-saken er at det er et anabolt steroid som er blitt analysert, sier Tommy Forsgren hos Svensk Antidoping.

Johaug ble dømt for å ha testet positivt på stoffet clostebol. Forsgren ønsker ikke å kommentere saken ytterligere, men har i et intervju med Expressen sammenlignet sakens praksis med dopingsaken til Johaug.

– Johaug risikerte 48 måneders suspensjon, ble anbefalt 14, dømt til 13 som ble anket til 18. Først gjelder intensjonen – og de konkluderte med at intensjonen hennes ikke var å jukse. Så er det i hvilken grad hun selv hadde gjort ting galt, og det så ut til at hun hadde det i stor grad, sier Forsgren.

Forsgren poengterer at det kun er et eksempel på hvordan straffeskalaen fungerer, og at det ikke nødvendigvis behøver å ende med samme utfall i saken til Fransson.

Jurist og CAS-ekspert Robin Mackenzie-Robinson ser på det som usannsynlig at Fransson rekker sommer-OL. Her er han under høringen til Therese Johaug i 2017. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Ekspert anser OL-deltagelse som usannsynlig

Jurist og CAS-ekspert Robin Mackenzie-Robinson peker på en stor forskjell mellom Johaug og Fransson, nemlig forklaringene deres.

– Franssons eneste forklaring til nå har vært at det må være tale om sabotasje. Det er i så fall en ganske annen forklaring enn den Johaug avga, sier Mackenzie-Robinson.

– Begge sakene har til felles at det gjelder et anabolt steroid og begge risikerte eller risikerer fire års utestengelse. Man kan jobbe seg nedover fra fire års utestengelse på grunnlag av grad av skyld. Man må imidlertid også gi en tilfredsstillende forklaring på hvordan man har fått i seg det ulovlige stoffet. Blir utøveren ikke ilagt noe form for skyld skal utøveren frikjennes. Johaug prøvde seg på dette, men ble ikke hørt, utdyper han.

Mackenzie-Robinson sier at det hører til sjeldenhetene at man frikjennes, spesielt i saker som omhandler alvorlige stoffer som anabole steroider.

Han viser derimot til kommentarene i Wada-kodens 10.4. som lister opp sabotasje som et scenario som kan frikjenne en utøver. Da er det derimot utøveren som sitter med bevisbyrden, noe som har vist seg å være vrient i praksis, ifølge Mackenzie-Robinson.

– Det er mulig Fransson blir trodd på at hun ikke har dopet seg med vilje og følgelig klarer å få redusert utestengelsen ned fra fire år. At hun rekker sommeren OL i Tokyo anser jeg imidlertid som høyst usannsynlig.

Inggard Lereim har lang erfaring når det kommer til dopingsaker. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

– Alltid eget ansvar

Den anerkjente norske dopingjegeren Inggard Lereim (78) er klar i sin sak. NTNU-professoren har jobbet med å avsløre dopingjuks i flere tiår og mener Fransson selv har ansvaret, enten hun har jukset bevisst eller ikke.

– Uansett hva man har fått i seg, har man alltid ansvaret for hva som kommer i og på egen kropp. Det kommer man seg ikke unna, sier Lereim.

Han forteller at CAS setter det personlige ansvaret svært høyt, slik de gjorde i Johaug-saken.

– Selv om andre har vært medvirkende til at man har fått det, har man et ansvar. Det har man sett i flere tilfeller der det nærmest har vært tvangsdoping. Tidligere, for å være på landslag i enkelte land i Øst-Europa, ble du tvunget til å ta de og de vitaminene morgen og kveld. Like fullt var det utøveren som fikk ris, selv om det var en del av systemet, forteller han.

Les mer om

  1. Johaug-saken
  2. Doping

Relevante artikler

  1. SPORT

    Svensk OL-håp avla positiv dopingprøve

  2. SPORT

    Svensk EM-vinner med positiv dopingprøve

  3. SPORT

    Slik reagerer svenskene på Filip Ingebrigtsens oppfordring

  4. LANGRENN

    Forsto ikke tårene og tomhetsfølelsen. Hun burde jo vært kjempeglad!

  5. SPORT

    Wada vil ha offentlig CAS-høring om Russlands anke

  6. SPORT

    Dopingmistanken mot dansk sykkelstjerne legges død