Da Hanne Halén ble skadet i 1997, startet marerittet. Nå gjør hun alt for at unge spillere ikke skal oppleve det samme.

– Helsen er viktigere enn at de vinner håndballkamper, sier den tidligere landslagsspilleren.

BREST/LØRENSKOG: Lørenskog Håndballs damelag i 4. divisjon kaster ball og løper i Skårerhallen. Trener Hanne Halén driver dem fremover. Hun har god innsikt i hva denne idretten går ut på, etter å ha vært proff i Spania og Danmark. Og spilt på landslaget.

Hun vet også hva en alvorlig skade kan bety. Derfor er 39-åringen ekstra nøye med at spillerne skal ta hensyn til seg selv og kroppen sin, blant annet ved å gjøre skadeforebyggende øvelser.

Fikk vondt av Kurtovic

Den tidligere landslagsspilleren i håndball får vondt i magen når hun ser spillere skade seg. Da landslagets Amanda Kurtovic fikk ødelagt korsbåndet like før reisen til EM, visste Halén akkurat hva som venter.

– Jeg satt med tårer i øynene foran TV, sier hun.

Oslojenta pådro seg samme skade i 1997. Det skulle bli starten på et mareritt.

– Jeg burde kanskje sluttet ti år tidligere, sier veteranen.

Men den ivrige bakspilleren ville ikke gi seg, selv om hun hadde det vondt. Til slutt, i Nordstrand i 2010, var det legen Ola Sand som sa stopp.

– Han var smart og sa at jeg hadde ofret nok. Det hadde han rett i.

Halén rakk å få både VM-sølv – og kneprotese.

Det siste skjedde for snart tre år siden, etter mange år med smerter, der hun heller ikke kunne utføre jobben sin som boligstylist.

Fortsatt sliter hun med at kneet ikke fungerer, tross protesen. Muskulaturen i låret er dødt.

– Jeg har ikke gitt opp enda, men håper at det snart skal snu.

Må ta tak i dette

Hun ser på listen over hvor mange spillere som tar korsbånd og bli lei seg. Derfor vil hun så gjerne bidra til at skadeomfanget reduseres.

Da Halén sa ja til å bli trener i Lørenskog før denne sesongen, var det én av de viktige tingene hun ville jobbe med – å gjøre alt for at spillerne skal unngå skader.

Hun har påtatt seg å være hjelpetrener for 2005-årgangen, og hovedtrener for damelaget og Jenter 18.

– Målet mitt er å få dem opp i 2. divisjon i løpet av to sesonger. Vi leder serien.

Halén vet at hun har så mye å gi tilbake til håndballen, som både har gitt og tatt. Noe hun legger vekt på som trener er å ha samtaler med spillerne og hjelpe dem til å forstå hva det betyr å ville spille håndball og bli god.

– Og så har jeg bidratt til at det jobbes med skadeforebygging i hele klubben.

Hun har trukket inn Espen Langseth også, han som har lang erfaring som mentaltrener.

– Vi er begge opptatt av at å snakke med unge utøvere som lever i en tid med sterkt press. De skal prestere hele veien, på skole, i idretten, når det gjelder utseende og kropp. Det kan bli for mye.

Hun prøver å lære dem at håndball også er å feile.

– Ingen skal dømme deg nedenom og hjem av den grunn. Ingen er perfekte.

– Men akkurat det med skader, hva forteller du dem da?

– De vet min historie. Jeg forteller klart at hvis de ikke trener, får de ikke spille kamp. Jeg vil heller at de holder seg unna trening i to dager enn at de skal presse seg. Helsen er viktigere enn at de vinner.

Halén er opptatt av at belastningen og antall kamper ikke skal bli for stor. Jenter som er i 16-17-18 års alder vil gjerne være med på det meste.

Halén vil mye heller at de skal holde lenge.