Sport

Nå skal den mørke siden av toppidretten undersøkes

Angst og depresjon er temaet når 2000 av Norges beste utøvere og trenere inviteres til den mest omfattende spørreundersøkelsen som er sendt ut om dette temaet.

Olympiatoppens Tom Henning Øvrebø mener det ikke må sykeliggjøres at også toppidrettsutøvere og trenere kan ha mentale utfordringer. Hallgeir Vågenes, VG

  • Mette Bugge
    Aftenposten

Toppidrett kan være en risikosone. Også tidligere toppidrettsutøvere inkluderes for å finne ut mer om den psykiske helsen til de som er involvert i denne bransjen.

The dark side of the elite sport er tittelen psykologspesialist Tom Henning Øvrebø ved Olympiatoppen har valgt på sin doktorgradsavhandling om emnet. Han er for tiden stipendiat ved Norges idrettshøgskole.

Den tidligere fotballdommeren har lang erfaring med å hjelpe utøvere til å løse slike problemer, men vet også at mange aktive vegrer seg for å søke hjelp hvis de sliter. Da kan de bli ansett som svake.

– De skal aller helst bite tennene sammen og aldri gi seg, sier 53-åringen.

  • Historien om langrennsløperen: Da hun lå på sykehuset etter kollapsen, sa mamma: «Kjære Kathrine-min. Jeg har ventet på at dette skulle skje».

Tom Henning Øvrebø skal undersøke toppidrettsutøveres mentale helse. Heiko Junge, NTB scanpix

Flaut å snakke om angst

Akkurat det vet landslagstrener Martin Thiblin i judo mye om.

– At jeg som utøver slet med prestasjonsangst, var veldig tydelig. Og det synes jeg var både flaut og frustrerende. Flaut fordi jeg visste at jeg fysisk sett kunne prestere langt bedre, men også fordi det føles svakt ikke bare å kunne ta seg sammen og håndtere de følelsene jeg trodde alle andre utøvere hadde.

Han skjønte i mange år at det ikke bare dreide seg om å grue seg til konkurranser. Dette lå mye dypere.

– Men jeg turte ikke være ærlig nok med meg selv eller andre til å innrømme det. Å oppsøke hjelp for prestasjonsangsten synes jeg egentlig ikke var flaut, men for angst synes jeg det. Og prestasjonsangsten ble naturlig nok ikke bedre når jeg ikke var 100 prosent ærlig med meg selv eller de som skulle hjelpe meg. For meg var det et stort skritt å gå til psykolog og innrømme en del av de tingene jeg slet med. Men fortsatt prøvde jeg å bortforklare, fordi jeg ikke ville miste ansikt.

Martin Thiblin som aktiv judoutøver. Nå er han landslagstrener. Javier Auris

Utøvere er ikke alene

Tom Henning Øvrebø sier at mange toppidrettsutøvere vegrer seg for å snakke om psykiske problemer som kan gi seg utslag i vonde tanker, søvnproblemer, manglende motivasjon og lyst. Utøveren har en tendens til å trekke seg unna. Årsaken er at det er et stigma knyttet til psykiske lidelser og psykisk helse, også generelt i samfunnet.

– Det er trist, for alle har jo en psykisk helse, sier Øvrebø.

Han håper at de som sliter, skal åpne opp og be om hjelp. Først må han imidlertid finne ut hvordan problemene oppstår og senere – hva som kan gjøres.

– Med åpenhet tenker jeg ikke på at de skal fortelle det til alle og enhver, men søke hjelp, tørre å erkjenne at de sliter litt. Det blir et tilbud om behandling for dem som ønsker det. Når motgangen kommer, og utøveren ikke blir tatt ut på laget, eller man ikke presterer som forventet, kan det være krevende. Noen kan da for eksempel føle seg verdiløse.

– Hva gjør dere for at utøvere skal komme ut av en slik situasjon?

– Vi sparrer med dem, ser på mulige løsninger, bruker ulike psykologiske tilnærminger og får dem til å se at det er mulig å ha en verdi uten å måtte prestere hele tiden.

Skader kan skape depressive tanker

Flere områder i toppidretten er forbundet med risiko, ikke minst ved alvorlig idrettsskade. Da kan man for eksempel få depressive symptomer fordi man blir satt på sidelinjen for en lengre tid og mister mye av den daglige strukturen. Hvis skaden skjer like før store mesterskap, kan reaksjonen bli kraftig.

– Og når man nærmer seg et eventuelt comeback, er det ikke uvanlig å kjenne på redsel og angst for en ny skade. Vil kroppen tåle belastningen, spør Øvrebø.

Av andre ting som kan trigge at utøverne får problemene, er et voldsomt ytre press fra klubber, trenere, medier. Og noen ganger også fra en selv.

Både gleder og risikofaktorer

– Det er viktig å huske at toppidrett ikke nødvendigvis er et usunt sted å være. Tvert imot. Idretten kan gi mye glede og mange bonuser i form av mestring, vennskap, minnerike øyeblikk, store prestasjoner, «utdannelse» på så mange plan. De fleste trives og har det veldig bra, og de velger jo selv denne hverdagen. I tillegg er det mange som savner nettopp det «kicket» og den spenningen som toppidrett kan gi den dagen de gir seg, sier Øvrebø.

Martin Thiblin, som ble landslagstrener for halvannet år siden, håper på en avmystifisering.

– Mental uhelse må bli vurdert på lik linje med en skade. Hjernen er tross alt en del av kroppen.

Les mer om

  1. Psykisk helse
  2. Depresjon
  3. Psykisk helsevern
  4. Idrettspsykologi
  5. Toppidrett
  6. Angst
  7. Olympiatoppen

Relevante artikler

  1. SPORT

    Norsk idrett mangler 50 millioner: – Vi er helt avhengig av penger fra snille foreldre for å kunne leve

  2. SPORT

    Ny utdanning ser på idrettstabu: – Det verste som skjer er at treneren får panikk

  3. SPORT

    Da hun lå på sykehuset etter kollapsen, sa mamma: «Kjære Kathrine-min. Jeg har ventet på at dette skulle skje».

  4. SPORT

    NM-vinneren kjempet mot hver eneste kilo i fire år. Nå vil hun hjelpe andre.

  5. SPORT

    Han kvalifiserte Norge til OL – men legger opp før lekene: – Jeg slipper det kraftige presset

  6. SPORT

    Den utenlandske stjernen ga Norges OL-gullvinner et dilemma. Spesielt én person ble avgjørende for utfallet.