Dette koster fritidsaktiviteter i Bergen: – Noen gikk i klær som knapt kan kalles treningstøy

5000 barn har ikke fast fritidsaktivitet. Inntekten til foreldrene er hovedårsaken, viser ny rapport.

Fritidsaktiviteter for barn og unge kan være en kostnadsfull affære.

Barn som driver med organisert idrett trenger utstyr. I tillegg kommer kostnader for kontingent, transport og cuper.

Skjergard IL har jobbet i to år med å redusere sosial ulikhet på fotballbanen. Nå gir de alle 650 medlemmene gratis treningstøy, i tillegg til kampdrakter.

– Noen kom i nytt, flott treningstøy. Andre gikk i klær som knapt kan kalles treningstøy. Det var vondt og krevende å se på, og det ønsket vi å gjøre noe med, sier styreleder Geir Knarvik Fjeldstad.

Han forteller at gratis treningstøy har betydd mye. Han har fått telefoner fra gråtende, og svært takknemlige foreldre.

– Vår drøm er at alle idrettslag kan gjøre det samme.

5000 barn står uten fast aktivitet

Våren 2019 ble alle familier i Bergen med barn mellom 3 og 15 år invitert til å delta i Bergen kommunes barnefamiliepanel. Rundt 20 prosent ble med.

Ifølge panelets nye rapport deltar barn fra lavinntektsfamilier mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn andre. «Skjevheten kommer i første rekke fra idretten», står det.

Svarene viser følgende:

• 5000 barn står uten fast fritidsaktivitet, og 12.000 deltar ikke regelmessig på publikumstilbud.
• 85 prosent av alle barn mellom 6 og 15 deltar fast på minst én organisert aktivitet. 15 prosent mangler dette.
• 70 prosent av alle barn mellom 3 og 15 har deltatt på minst ett publikumsarrangement i løpet av fire måneder. 30 prosent mangler dette.

Svarene viser også at syv av de ti dyreste aktivitetene i Bergen er innen idrett.

– Økonomien spiller en stor rolle

Byrådsavdeling for kultur, mangfold og likestilling er ansvarlig for undersøkelsen (se fakta).

– Vi ser at økonomien spiller en stor rolle for barns dyre aktiviteter og spesielt i idrett. For kulturaktiviteter er det primært utdanningsnivået til foreldrene som spiller inn, sier seksjonsleder William Hazell.

De presenterte rapporten til idrettsrådet og en rekke idrettslag og kulturaktører i Bergen i forrige uke. Over 80 personer deltok på møtet.

– Nesten 60 prosent av alle aktivitetene krever forholdsvis mye transport. Det utløste samtaler. Trenger man transportordninger? Noen steder mangler lokalt anlegg eller arena, kanskje tidspunkt eller innhold må endres.

Ifølge Hazell viser rapporten én gledelig ting, nemlig at aktivitetskortet virker. Kortet gis blant annet ut til barn fra familier som mottar sosialstønad fra Nav, og gir dem gratis adgang til en rekke opplevelser i Bergen.

Idrettsbyråden: – Alvorlig

Lav inntekt har en sterk negativ påvirkning for barns deltakelse i fotball og håndball, viser undersøkelsen.

– Jeg synes det er alvorlig. Dette kommer vi til å snakke med idrettsrådet om fremover, sier idrettsbyråd Endre Tvinnereim (Ap).

Ifølge rapporten koster det cirka 4500 kroner årlig å drive med fotball. Det et «betydelig beløp», mener idrettsbyråden.

– Vi må undersøke hvorfor det er såpass høyt.

At idrettslagene ikke betaler leie for å bruke de kommunale idrettshallene i Bergen, er et viktig tiltak, mener byråden. Han trekker også frem BUA-ordningen som låner utstyr til unge, og Fysak-hallene som er gratis å besøke.

– Vi må stadig se om det er ting vi kan gjøre for å tilrettelegge. Alle barn må ha en mulighet til å delta.

«Større enn idrett»

Tilbake i Øygarden er de unge fotballspillerne i ferd med å få tildelt helt nye drakter.

Barna står midt på fotballbanen med forventningsfulle ansikt. Noen smiler. Andre er alvorlige. På tribunen sitter foreldrene klare til å forevige øyeblikket.

– Jeg har gledet meg veldig til å få klærne. Jeg ble virkelig glad for dem, sier Aurora Njøten Færøy (6) og peker stolt på klærne hun har på seg.

Klubben har også et fond foreldre kan søke på for å få dekket utgifter til fotballcuper og liknende. Men svært få søker, ifølge Styreleder Fjeldstad.

– Det er krevende å fortelle at du ikke har råd til å dra til Voss cup.

Han forteller litt om bakgrunnen for hvorfor de jobber for å begrense barnefattigdom, sosiale ulikheter og utenforskap.

Han opplevde at forskjellene er mer synlige på idrettsbanen enn andre steder i samfunnet.

– Vi mener idrettslaget har mer ansvar utover bare det som skjer på banen, og må ta ansvar for det som skjer i lokalsamfunnet også.

Skjergard IL finansierer treningstøyet med sponsorinntekter og dugnad.