OL-blogg: Kurt Haugli

Heller ikke denne journalisten fattet videre interesse for fotballforbundets info. Raskt tilbake i hylla med den.

OL-blogg: Kurt Haugli

Symbolet på en nedtur

Skrevet av Kurt Haugli — Beijing, 18. august 2008 Ensom og forlatt ligger de der. Rundt 120-150 eksemplarer av Norges Fotballforbunds "Norway, mediaguide" uten at noen fatter den ringeste interesse.

Her på pressesenteret, hvor 5-6000 skrivende journalister har sin arbeidsplass, er det satt av hyller hvor forbund og olympiske komiteer kan legge ut informasjonsmateriell. Det er i en av disse hyllene fotballforbundets lille grønne om damelandslaget har funnet veien.

I kveld spiller USA, Brasil, Japan og Tyskland OL-fotballens semifinaler.

Det eneste vi ser til det norske landslaget med medaljeambisjoner, er denne hylla full av spillerbiografier og flotte bildet.

Siden kvartfinalen har jeg tatt meg en daglig tur innom hylla på pressesenteret for å se om det minket. Det har det ikke gjort.

I dag utvidet jeg arbeidet rundt NFF-brosjyrene til å avstandsobservasjon av hvordan journalister på jakt etter en god historie reagerte.

Den første gikk rett forbi. Den andre likeså. Den tredje – en journalist fra en indisk avis – tok ut den fargerike brosjyren så fort på forsiden og la den raskt tilbake i hylle, nesten som om han hadde tyvtittet på ett av bladene på Narvesens øverste hylle. Enda flere gikk forbi – noen så fort på de fine fargene, men det minket ikke i antall.

Norge er ute. Ingen bryr seg lenger og brosjyren ligger ulest og ensom nede på pressesenteret som et symbol på Norges fotballnedtur her i OL.

Pansret pressesenter

Skrevet av Kurt Haugli - Beijing, 14. august 2008 OL-arrangørene tar ingen sjanser. Men da det dukket opp en panservogn med mitraljøse foran inngangen og sikkerhetssjekken til pressesenteret her i Beijing onsdag, var det noen som syntes at det hele hadde gått litt for langt.

Kinesiske myndigheter er ikke glad for at utenlandsk presse tar bilder av den antydning til militarisering av byen vi ser. Men da panservognen dukket opp foran pressesenteret kunne de ikke hindre at det ble onsdagens mest fotograferte i OL.

Selv blaserte pressefolk som hadde sett det meste før lot seg avbilde sammen med det pansrede kjøretøyet - muligens utlånt av Folkets Frigjøringshær.

Noen morsomme hoder mente jo også at det kunne være en god bildeidé å la seg avfotografere foran panservognen med en plastpose i hånden i en noe uheldig rekonstruksjon av de berømte bildene fra Den himmelske freds plass i 1989. De skjønte det nok arrangørene også – at dette ikke akkurat var det bildet de ville at 20.000 pressefolk henger på souvenirveggen på kontoret i hjemmeredaksjonen. Noen sier også at det IOC som sørget for at den ble fjernet. Men det har vi ikke fått bekreftet.

Onsdag morgen var frigjøringshærens doning søkk borte.

Alt du kan OL-begjære

Skrevet av Kurt Haugli - Beijing, 12. august 2008 På den kanten av landet jeg er fra, kalles det gjerne krushunder. Altså pyntenips som settes på hyller og utspring – gjerne av krus – og samler støv. For en kjenner av denne typen pynt er OL i Beijing et eldorado.

Det finnes ikke det materiale eller tema det er laget pyntefint av. Du får OL-maskoter i jade, buddhisttempel i sølvplett omgitt av forgylte OL-maskoter, penner, lightere, T-skjorter, mynter, frimerker, skjerf, fotballer, klokker, håndballer, badebukser og mye, mye mer.

Noe er rett og slett verdiløst, mens andre ting er rasende eksklusivt og beregnet på en uhyre kjøpesterk kinesisk overklasse.

Hele denne 14-millionersbyen flyter over av OL-souvenirer. Og det finnes kjøpere til alle. Beijing-innbyggerne åpner pengeboka og kjøper noe som står i forhold til mengden sedler i den.

Hvor var du da Oen tok sølv?

Skrevet av Kurt Haugli - Beijing, 11. august 2008 Ikke vanskelig å si for meg. Jeg sto på øverste trinnet i en varm olympisk og knappenålsstille skytterhall og svettet.

Å være journalist i olympiske leker handler nok ikke bare om å cruise gjennom de feteste begivenhetene.

Da endelig Norge skulle ta medalje ble jeg utkommandert til skytekvalifisering på Beijing Shooting Range Hall før klokka ni (03 norsk tid). Norske muligheter her også.

Nå sviktet de norske. I stedet ble jeg vitne til at India tok sin første individuelle gullmedalje noensinne.

Uansett så er det ikke slik at vi som er utstyrt med pressehalsbånd kan løpe - som en treåring med fritt leide i gottebutikken - mellom kremøvelsene. Pressefolk må også stille seg i billettkø.

Jeg hadde nok ikke vært på Aquatic Center uansett anledning denne morgenen. Svømming er en av OLs aller største idretter og norske pressefolk fikk bare fem pressebilletter og to fotobilletter til svømmefinalen.

En billett skulle selvfølgelig Bergens Tidende ha, og resten gikk til de som følger norsk svømmesport. Og det gjør ikke jeg.

OL-blogg: Kurt Haugli