Norsk OL-helt savner en arvtager: – Jeg liker ikke det jeg ser
For 40 år siden tok Bjørg Eva Jensen OL-gull. Siden da har Norge aldri hatt en kvinne som har tatt en seniortittel på skøyter.
– Det er skremmende og skummelt at ingen er kommet opp på det nivået. Jeg liker ikke det jeg ser, sier den olympiske mesteren fra Lake Placid i 1980.
I likhet med suksesstrener Hans Trygve Kristiansen skal hun være tilskuer under skøyte-VM i Vikingskipet kommende helg. De har begge fulgt med på utviklingen i denne idretten.
I VM er det kun sprinterne Hege Bøkko og Ida Njåtun, samt allrounder Sofie Haugen, som har kvalifisert seg. Hva er årsaken til at det er så magert på kvinnesiden?
Edel Therese Høiseth er den som var nærmest å vinne gull etter Jensens storhetstid. Sprinteren kapret VM-sølv 1996. I 2015 kom Ida Njåtun på pallens tredje trinn sammenlagt i allround-VM.
– Tidligere var det slik at kvinner og menn ikke hadde samme muligheter, men de siste årene har det ikke vært slik, sier Høiseth.
Hun kom inn som landslagstrener i 2011, nå sammen med Bjarne Rykkje. A-laget inkluderer kvinner og menn.
- LES MER: Mesterskapsveteranen tok ferie etter vrakingen. En uke senere måtte hun haste av gårde til VM-byen.
Gullklumper må foredles
Høiseth mener at det i Norge er for få jenter å ta av, men sier at det ikke er hele sannheten.
Det er andre små nasjoner som har lykkes i å ta medaljer, som Østerrike og Tsjekkia.
Likevel skulle hun gjerne sett at det var større rekruttering.
– Vi må bare innse at vi er en liten skøytenasjon, spesielt på jentesiden. De talentene vi får opp, er vi hundre prosent avhengige av og vi må ta vare på dem som om de var gullklumper, sier Høiseth.
SE OGSÅ: Slik svarer skøytetoppene etter Norges nedtur
Isflater er mangelvare
Mange peker på mangel på haller og baner som en ulempe i Norge. En nasjon som Nederland har mer enn 20 innendørshaller og mellom 50 og 100 utendørs kunstisbaner. Norge er ikke i nærheten.
– Vi har fire ishaller, to av dem er uten varme. Og det er ikke mange kunstisflater, legger Høiseth til.
Med dårlige vintre og mye nedbør og vind, blir mangel på baner ekstra merkbar. Det som skiller Norge fra mange andre nasjoner, er dessuten at andre kan plukke talenter fra kortbane og rulleskøyter. Der er Norge nærmest helt utenfor.
– Når alt dette er sagt, har vi hatt flere som ikke har vunnet en tittel, men som har kjempet i verdenstoppen. Hege Bøkko ble nummer fem to ganger i VM, Ida Njåtun har vært i toppen i mange år, og før det Maren Haugli.
Høiseth ser lyspunkter, som at Ragne Wiklund i fjor ble juniorverdensmester på 3000 meter.
Bjørg Eva Jensen ble verdensmester allround som junior i 1980. Tilsammen sanket hun 16 medaljer i mesterskap bare som junior.
TV-eksperten reagerte da treneren forklarte formsvikten: – Noe skurrer veldig
Hun håper inderlig at norske løpere skal få det til. Jensen ser gjerne at en norsk kvinne kopierer det hun greide.
– Jeg savner løpere med X-faktor. Jeg var ekstremt dedikert, og det må man være for å nå målet, sier Jensen.
Hun håper at kvinnene som tilhører skøytesporten i dag er selvstendige.
– Det betyr at treneren skal være støttespiller, men at ansvaret ligger på utøveren. De må kjenne sin egen kropp, men når du kommer opp på et visst nivå, er det 90 prosent psyke. Jeg har alltid vært slik at tanken styrer kroppen, og jeg forberedte kroppen på smerte før jeg skulle gå, sier Jensen.
60-åringen tror ikke det kapasitetsmessig er tøffere i toppen nå enn tidligere internasjonalt.
– Enkelte, fire-fem, har et høyere nivå. Det er et langt gap ned til de andre.
Ny norsk skuffelse - sjanseløs på VM-medalje
Har de samme mulighetene
Hans Trygve Kristiansen mener at Norge ikke har dårlige forutsetninger enn andre nasjoner til å få frem gode skøyteløpere, men registrerer at denne sesongen har vært under pari.
– Jeg har tenkt mye på dette, og det kan høres blærete ut, men det er en egen kompetanse å ta folk fra å være gode til å være outstanding. Det er en egen kultur, sier mannen som selv skapte medaljevinnere i fleng.
Han mener Norge har mye mer å gå på.
Bjørg Eva Jensen sier at kompetanse betyr mye, at det er viktig at skøyteløperne har det. Selv gikk hun senere på Norges idrettshøgskole og lærte mye om kropp og trening som hun skulle ønske at hun visste da hun var aktiv.
