Sport

Bekymret for økende antall henvendelser om spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere

«Jeg er en av dem det gikk dårlig med», skriver en langrennsløper som sliter med spiseforstyrrelser. Ekspertene er bekymret.

Marianne Strand Udnæseth håper samfunnet tar dette problemet mer alvorlig enn det som er blitt gjort hittil.
  • Mette Bugge
    Journalist

Kort om saken:

  • En aktiv utøver i tenårene ber om at det tas grep for å unngå at unge i breddeidretten rammes av spiseforstyrrelser.
  • Hun hadde et innlegg i Aftenposten tirsdag.
  • Norges idrettsforbund er blant dem som lenge har bedt om flere ressurser for å kunne håndtere dette problemet.

«Skal man ha en sjanse til å forhindre at idrettsutøvere utvikler spiseforstyrrelser i ung alder, må man ta tak lenge før utøverne havner på landslag.»

Det skriver en anonym tenåring i avisen. Hun ønsker ikke å stå frem med navn i Aftenposten av hensyn til videre skikarriere, helse og alder. Men hun er tydelig i budskapet.

Ungjenta etterlyser skolering av både trenere og foreldre. Mødre og fedre kan komme med uvettige kommentarer som at man er «for tung for løypeprofilen». Trenere legger dessuten noen ganger mer vekt på antall kilo enn trivsel, samhold og utvikling.

Det gjør at utøvere blir utrygge.

– Jeg håper at breddeidretten i Norge tar mer tak i problemene og hjelper lokallagene, slik at flere unge kan få tilbake idrettsgleden, skriver hun.

Økning i henvendelser

Det er Marianne Strand-Udnæseth helt enig i. Hun er leder av Sunn idrett. Organisasjonen jobber nettopp for åpenhet rundt temaet og tiltak som kan hindre at unge mennesker rammes.

– Det er fint at den unge skiløperen tar til orde for dette temaet. Vi er også bekymret for de unge i breddeidretten. Vi opplever at idretten anerkjenner arbeidet som Sunn Idrett gjør, og at det er et ønske om at dette arbeidet skal styrkes. Slik situasjonen er, strekker imidlertid vi ikke til med våre ressurser.

Hun sier at Sunn Idrett har en enorm økning i henvendelser av enkeltpersoner og miljøer som ønsker hjelp og samarbeid.

– Det er i seg selv veldig positivt at flere ønsker å ta tak i utfordringene som ligger der, men samtidig fortvilende at vi ikke klarer å følge opp dette på grunn av manglende ressurser.

Henvendelsene til de rådgivende tjenestene som Sunn idrett har fått etter at skolene stengte i vår og ut året, er slik:

  • 149 henvendelser i anonym chat: En økning på 67 prosent sammenlignet med samme periode året før.
  • 52 henvendelser til rådgivning på telefon eller e-post: Opp fra 28 året før. En økning på 86 prosent.

Utøvere, trenere og foreldre henvender seg om skader, vekt, mat, selvbilde, stress, prestasjonspress, søvnvansker, ensomhet og spiseforstyrrelser. Antall henvendelser fra gutter har også økt.

– Noe av økningen kan også skyldes at vi er blitt mer synlige, men det er tydelig at situasjonen med korona rammer ungdommen hardt, sier Strand-Udnæseth.

Hun forklarer hva årsakene kan være:

  • De som hadde det vanskelig med mat og kropp før korona, har fått det verre.
  • Mangel på struktur i hverdagen, vanlige rutiner, mangel på kontroll – lett å ta mer kontroll over maten.
  • For noen har idretten med fellestreninger vært et viktig anker for å oppleve fellesskap, mestring og samvær med trygge voksne.
  • For andre kan de faste treningene ha vært motivasjonen for å holde matinntaket oppe.
  • De som har lagt altfor mye av sin identitet i idretten, eller at det har vært eneste arena de har opplevd mestring, sitter med følelsen av de ikke har noe igjen.

Ikke nok med kunnskapsformidling

Professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole har jobbet med temaet i mer enn 30 år.

Jorunn Sundgot-Borgen mener at Norge har kunnskapen, men at det står på prioriteringen.

– Trenere og foreldre må kjenne til symptomene og lære hvorledes en skal tilnærme seg utøvere med problemer forbundet med spiseforstyrrelser. Men vi kan ikke bare sørge for kunnskapsformidling, sier hun.

Professoren nevner tall fra undersøkelser som gjelder utøvere på toppidrettsgymnas, der 14 prosent av jentene og fire prosent av guttene har spiseforstyrrelser. Men dette er gamle tall.

– Vi trenger ny forskning som forteller oss hvordan det står til i dag. Jeg frykter dessverre at tallet er langt høyere. Skal vi forhindre at mange unge utøvere blir liggende igjen med varige skader og redusert livskvalitet, må vi gjøre noe nå.

Hennes forslag er som følger:

  • Kartlegge forekomsten av spiseforstyrrelser hos idrettsutøvere på alle nivåer.
  • Sørge for å iverksette forebyggende tiltak som via forskning har vist seg å være effektive på unge idrettsutøvere.
  • Få opp et behandlingsprogram her som er spesifikt tilpasset idrettsutøvere både blant elite og bredde i Norge.

Er på ballen

President Berit Kjøll i Norges idrettsforbund sier at styret jobber med dette. Hun har henvendt seg både til Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet.

President Berit Kjøll og resten av styret er offensive og har tatt initiativ for å løfte frem temaet. Men myndighetene må bidra.

– Vi ser at kompetansen og kunnskapen idretten har på dette feltet, er viktig langt utenfor vår organisasjon. Dersom samfunnet som helhet skal bli bedre på dette området, og dersom vår kompetanse på området skal nyttes best mulig, kan ikke arbeidet kun begrenses til det vi klarer å få til innenfor idretten, sier hun.

Kjøll mener flere miljøer som jobber med dette, må trekkes inn.

– Derfor har vi allerede tatt et initiativ og er i dialog ovenfor helsemyndighetene. Vi ønsker å se hvordan vi i fellesskap kan løfte et felles prosjekt, som kan dra nytte av alt det gode arbeidet og kunnskapen som gjøres i Sunn Idrett. Derfor vil vi søke om nye prosjektmidler til dette formålet.

Les mer om

  1. Spiseforstyrrelser
  2. Breddeidrett
  3. Norges Idrettsforbund (NIF)