Verdensmesteren (34) og treneren (48) bor på 34 kvadrat. Toppidretten har sin pris.
Kickbokser Thea Therese Næss og hennes mann tok valget om å gi idretten førsteprioritet. De har fått merke medaljens bakside.
14 gullmedaljer fra EM og VM henger på veggen, proffbeltene ligger på hyllen. Verdens beste kickbokser skal ha inn flere triumfer på liten plass før karrieren er over.
Ny medalje kan komme i amatør-VM i kickboksing denne uken.
Siden hennes gjennombrudd i 2008, er det blitt mange bevis på suksessen. Bilder fått i gave henger på veggen, trofeer, kongepokaler, vaser og fat, krystallkulen som vinner av Åpen klasse på Idrettsgallaen. Alt kommer fra en toppidrettskarriere og skal inn på ett rom ved siden av treningsbager, utstyr og sponsorklær. De ledige kvadratmeterne skrumper stadig inn.
– Vi har kjent på det en periode nå, at vi bor så trangt. Vi har ikke en stor leilighet som våre venner og familie, sier Thea Therese Næss.
På plass i «stallen»
Hun og ektemannen sitter ved bordet i «stallen». For det var det leiligheten inne i bygården i Oslo i sin tid var før den ble ombygget. Eierne trives, men ser også at uten så hard prioritering på slag og spark, som denne kampsporten går ut på, ville de hatt større armslag.
Derfor begynner begge nå å se starten på slutten av dette idrettslivet. VM for amatører i tyrkiske Antalya denne uken blir et siste mesterskap av denne typen. Det er to år til neste, men kanskje forsvarer hun profftittelen sin neste år, hvis hun blir utfordret. Thea er regjerende verdensmester også der.
Skal to bli til tre?
Begge er enige om at toppidretten har sin pris. I form av at de for eksempel må bo trangt for å kunne bruke mer penger på idrett.
Og likevel angrer de ikke.
– Grunnen til at vi har holdt på så lenge, er det gode miljøet, vennene vi har fått, opplevelsene, følelsen av mestring. Jeg har vært heldig som har hatt to trenere i ringhjørnet mitt, sier Næss.
Hun trekker inn Daimi Akin, som også alltid har vært der og bidratt til at hun har tatt 14 internasjonale mesterskap. Ingen kickbokser i verden har plukket med seg flere gull i fullkontakt.
Men så var det dette med plassmangelen da, at leiligheten kun er på 28 kvadratmeter nede. På hemsen kan det kan tynes ut ytterligere seks kvadrat, der det er ståhøyde. Det er her paret har sengen og klærne.
På to år gikk hun fra å være utrent til å bli Norges sterkeste. Her er hennes tips til mosjonister.
– Pappa fleipet en gang med at vi egentlig hadde vokst ut av leiligheten før vi hadde flyttet inn. Jeg øver meg på å kvitte meg med ting og finne gode løsninger i hjemmet, men det tar også tid og logistikken i hverdagen går ikke helt opp, sier Næss.
Paret har begynt å tenke på barn, at det kan være tid for at to skal bli tre.
– Men først må vi få råd til å flytte, mener Christian Galvez.
Han sitter ved sin PC på det kombinerte mat- og skrivebordet. Det er tid for administrative oppgaver i forbindelse med idretten.
Fra Skal vi danse-tårer til EM-gull
Måtte vurdere utdannelsen
Livet har handlet om idrett. Foruten to daglige treningsøkter, trener de barn og unge sammen i Asker. Thea Therese Næss var også med i TV-programmet Skal vi danse i 2018. Begge er i full jobb, men de har måtte ta harde vurderinger hele veien.
Da hun skulle begynne å studere og egentlig ønsket å bli veterinær, fant de ut at ut at det hadde de ikke råd til. Seks års studier, kanskje mer med spesialisering, ville koste for mye. Valget falt på et studium som tok halve tiden: Samfunnsernæring.
I dag er hun trener i WANG-systemet, et skoletilbud til elever som satser på idrett. Christian Galvez arbeider som glassmontør. Ofte må de ta fri fra jobben for å kunne dra på treningsleirer og konkurranser. Da blir hans inntekt redusert.
– Vi er noen idrettsnerder, mener Galvez, som har kunnet leve med «underskudd» fordi de begge har vært så enige om satsingen.
Men da det ble innført flere restriksjoner når det gjelder parkering i hovedstaden, og i tillegg flere bomstasjoner, økte utgiftene med 2000 kroner i måneden. Det vippet nesten det stramme budsjettet.
Kan ikke være sure på hverandre
Som ektepar er de oftere sammen enn andre – og tettere fordi de bor så trangt.
I hjemmet er det umulig å gjemme seg bort. Gullvinneren og hennes mann har ikke plass til å bli uvenner.
– Hvis noen skal være sure her, må vi sitte på hver vår side av sofaen, ler hun.
Det skjer sjelden. Men hvis den ene vil legge seg tidlig, må den andre se TV med øreklokker og dempet belysning. Det er ikke noe problem. De har samme form for humor og er lekne. Og som Næss understreker:
– Vi er glade i hverandre. Det handler om å gi og ta.