Sport

Føler seg avspist med to årsverk: – Antidoping Norge har nærmere femti

Norges idrettsforbund reagerer på at Antidoping Norge får titalls millioner til sitt arbeid, mens ikke noe er øremerket til forebygging av spiseforstyrrelser i idretten.

VIL HA MER: Vibecke Sørensen flankert av president Berit Kjøll (t.v.) og visepresident Sondre Gullord (t.h). Generalsekretær Nils Einar Aasi bakgrunnen.
  • Sindre Øgar, VG
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

– Antidoping har et kjempeapparat, Sunn Idrett i NIF har to årsverk. Det er helt uproporsjonalt, mener Finn Skårderud.

Han har vært tilknyttet Olympiatoppen i 23 år som psykiater, med spiseforstyrrelser som hovedfelt. Skårderud er også direktør i Villa Sult, som har et ønske om å skape et «kraftsenter» sammen med Norges idrettsforbund. Målet der er å bedre forebygge spiseforstyrrelser i idretten.

Men myndighetene har avslått å tildele penger til satsingen.

I høst ble det bedt om en ny behandling av avslaget. Samtidig ble det påpekt at «Antidoping Norge har nærmere femti årsverk» mot Sunn Idretts to.

Sunn Idrett er NIFs samlede arbeid om ernæring, mat og kropp.

Finn Skårderud.

– Doping er absolutt et idrettsproblem, som også̊ angår helse, men handler dog mest om lik konkurranse, om å beskytte den rene utøveren og om fair play. Det kan ikke sammenlignes med den potensielle helsefaren ved alvorlige spiseforstyrrelser der liv, helse og familier blir ødelagt, skriver Vibecke Sørensen, 1. visepresident i Norges idrettsforbund i brevet til myndighetene.

Skårderud og Kristin Lundanes Jonvik i NIF har også signert brevet, som fortsetter slik:

– Psykiske lidelser, deriblant spiseforstyrrelser, har alvorlige konsekvenser, blant annet i form av arbeidsuførhet og økt dødelighet.

– Jeg synes ikke vi skal sette spiseforstyrrelser og antidopingarbeid opp mot hverandre. Begge deler er ekstremt viktig, kommenterer statssekretær Gry Haugsbakken (Ap) i kulturdepartementet.

Vibecke Sørensen sier hun ønsker å illustrere hvor mye som er øremerket antidopingarbeid og hvor lite som er øremerket forebyggende arbeid mot spiseforstyrrelser.

NIF påpeker at norsk idrett selv prioriterer tre millioner kroner til arbeidet.

– Skulle dere ønske at det ble brukt mindre på antidoping og mer på forebygging av spiseforstyrrelser?

– Nei, men vi ser som sagt et behov for å styrke innsatsen i det forebyggende arbeidet mot spiseforstyrrelser.

– I 2021 mottar Norges idrettsforbund et tilskudd på 750 millioner kroner til hele sin virksomhet, innenfor denne rammen kan blant annet arbeidet med å forebygge spiseforstyrrelser prioriteres, mener Gry Haugsbakken.

På spørsmål om hvorfor NIF ikke bruker en større del av tilskuddet til dette formålet, svarer Vibecke Sørensen følgende:

– Idrettens egne mål og de statlige målene for tilskuddet definerer i stor grad også hva tippemidlene kan brukes til. Her gjengis en rekke viktige områder som skal prioriteres. I NIFs sentraladministrasjon har vi stort sett 1–2 fagpersoner på hvert fagområde. Selv om arbeidet med å forebygge spiseforstyrrelser er viktig, vil ressurser til dette arbeidet vurderes mot arbeidet på andre viktige områder, slik som livslang idrett, bedre idrettslag, flere og bedre anlegg, eller arbeid med mangfold, inkludering, barneidrett eller klubbutvikling.

– Skal vi prioritere sterkere i det forebyggende arbeidet mot spiseforstyrrelser, må derfor idretten få tilført ekstra ressurser.

Les mer om

  1. Spiseforstyrrelser
  2. Antidoping
  3. Antidoping Norge
  4. Vibecke Sørensen
  5. Finn Skårderud