Sport

To av tre på friidrettslandslaget er menn: – Tror flere gutter tør

70 prosent av friidrettslandslaget kommende sesong består av menn. Én av kvinnene på landslaget tror det skyldes at herrene er modigere.

I MINDRETALL: Stavhopper Lene Retzius representerer det klare mindretall rent kjønnsmessig i friidrettslandslaget for 2022. Hun tror noe av årsaken kan være at guttene i større grad «tør» å satse på å slå gjennom.
  • Jens Friberg, VG
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

– Nå er det jo de som har prestert best og det er nok kanskje litt sånn at gutta går litt mer for det, og så tenker vi jenter litt mer konsekvenser og livet videre. Det er et nåløye å nå toppen, og jeg flere gutter tør å ta den sjansen, sier stavhopper Lene Retzius.

Da sportssjef Erlend Slokvik mandag presenterte uttaket for kommende sesongs friidrettslandslag mandag, var det med totalt 17 herrer og syv kvinner – altså mer enn to menn per kvinne.

– Det politisk korrekte svaret er at noe må gjøres. Men akkurat nå er det en generasjon der flere gutter har prestert og dette svinger alltid, i hvert fall i friidrett. Akkurat nå er det menn som gjør det bra, men til neste OL kan det snu helt, sier NRK-kommentator og tidligere hekkeløper Christina Vukicevic Demidov.

Vukicevic Demidov tilskriver mye av det til tilfeldigheter og sier at friidretten strukturelt er ganske rettferdig, samtidig som hun kommer med en form for tiltaksplan.

– Det handler kanskje om å beholde jenter i rekrutteringen. Det gjelder de som er rett ved å lykkes, spesielt i den kritiske alderen når man går fra jente til kvinne, der resultatene kan utebli og føre til at de faller fra, sier hun.

FIKK TILLIT: Christina Vukicevic Demidov, her fotografert i 2017, sier hun nøt godt av tilliten hun ble vist da hun forsøkte å slå gjennom på toppnivå – til tross for sviktende resultater i perioden før hun virkelig slo gjennom. Tilliten betalte seg.

Gjenspeiler utfordringene

Uttaket føyer seg inn i en større trend, som VG har omtalt tidligere da kun tre av tolv OL-uttatte var kvinner. Til slutt endte det med fem av 15. Da pekte Slokvik på en satsing for å få flere kvinnelige utøvere og trenere til toppen, som også ble presentert for utøverne mandag.

– Det gjenspeiler hvor vi er i dag, men på de yngre landslagene er det jevnere fordelt. Det er utfordringen vi har i friidretten, at vi ikke klarer å løfte jenter opp til seniornivå. Derfor jobber vi med tiltak der, for å sikre at de kan fortsette, sier Slokvik.

Bedt om å utdype hvilke tiltak, peker Slokvik på at mer tid er en nøkkelfaktor. Han tror flere faller av og satser på andre yrker om de får skader, eller får problemer i overgangen til å bli voksen kvinne.

– Vi må nok være litt mer tålmodige med jentene med tanke på utviklingen. Det betyr at vi skal gi mer oppfølging til jentene som er i vannskorpa og følge dem opp tettere enn vi gjør nå, selv om resultatene uteblir en periode, forklarer han.

Slokvik er optimist med tanke på kvinneandelen i Paris-OL om tre år, og tror den vil være høyere da – og i alle fall i OL om syv år.

Les også

Aksel Lund Svindal om «Aksel»: - Føles litt i overkant

Kan reprodusere forskjeller

Hanne Elisabeth Sogn forsker for tiden på kjønn og makt i norsk idrett for sin doktorgrad ved Norges Idrettshøgskole. Hun mener at det å definere det som et «kvinneproblem» vil få konsekvenser for hvilke tiltak som iverksettes.

– På den måten kan man ende med å reprodusere forskjeller i stedet for å gjøre en reell endring, som tar tid – men tiden og ressursene må man vise at man er villig til å bruke. Dette er veldig sammensatt, man må gripe inn på flere nivåer, sier Sogn.

Hun kommenterer at rekrutteringsgrunnlaget i bunnen er helt avgjørende for hvordan det ser ut på toppen, ettersom det skalles av på vei opp.

Les mer om

  1. Christina Vukicevic Demidov